Psykedelisk krise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En psykedelisk krise (i dagligtalen ofte omtalt som en bad trip) er en periode med angst og forvirring utløst av psykoaktive medikamenter. Noen ganger kan også andre rusmidler som for eksempel alkohol og MDMA utløse en psykedelisk krise. Symptomene kan variere fra følelser av vag angst og fremmedgjøring til dypt urovekkende tilstander av forsvarsløshet, følelse av total ufrihet eller følelsen av å utslettes som person. Andre ganger kan psykosen medføre gode opplevelser, en såkalt good trip. Ofte vil psykosen innebære at man feiltolker virkeligheten, og ikke klarer å ta vare på seg selv. Man antar at opplevelsene under en psykedelisk krise kommer av uløste psykologiske spenninger hos brukeren som kommer til uttrykk i løpet av episoden.[1]

Når en psykedelisk krise først har oppstått kan psykosesymptomene bli forverret av uansvarlighet overfor pasienten, oftest sterke føleleseutbrudd, eller mangel på adekvate omgivelser rundt brukeren, som for eksempel et forsvarlig rom å være på der brukeren ikke kan skade seg selv eller andre. Brukeren bør ha en trygg og komfortabel plass og ha kontinuerlig tilsyn til alle effektene av stoffet har gitt seg helt.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Et mangfold av reaksjoner kan oppstå under en psykedelisk krise. Noen brukere kan oppleve en generell følelse av frykt eller en angst for å bli angrepet. Noen brukere kan slynges inn i panikkanfall, en hemmende reaksjon der man overveldes av ekstrem frykt.[2] En bruker kan dessuten bli overveldet av en frakopling fra denne verden, som en psykotisk reaksjon vil innebære, og brukeren kan frykte for å bli gal eller aldri kunne vende tilbake til virkeligheten. Dette kan føre til at sterk depressiv stemning. Andre reaksjoner inkluderer sterke anfall av angst.

Brukere kan handle slik at det skader dem selv eller andre rundt dem.[3] Det kan gi seg utslag i selvmordstanker og tilmed ende i selvmordsforsøk. Brukere kan tro at deres død er nært forestående eller at selve universet vil kollapse. Raskt akselerert aldring av andre mennesker kan oppleves, noe som yttterligere styrker frykten for å dø[trenger referanse].

Noen brukere kan oppleve forvirring. Den normale forståelsen av tid, rom og person kan bli vesentlig endret og forårsake frykt. Noen kan forverre tilstanden sin ved å prøve å bekjempe den psykedeliske opplevelsen under krisen. Opplevelsen kan for eksempel være illusjoner av insekter kravlende over eller inn i en selv, eller for å være i skitne steder som i kloakken.

I sjeldne tilfeller kan et tilsynelatende fullstendig tap av kontroll finne sted, og atferden en person viser reflekterer en mangel på normal forståelse av hvordan man navigerer i et fysisk miljø. Dette kan føre til utilsiktet skade på en selv og andre.

Opplevelsens uforutsigbarhet[rediger | rediger kilde]

Virkningene av psykedeliske stoffer varierer mye fra ett individ til det neste, og fra en erfaring til en annen. Noen ganger kan man under påvirkning av slike medikamenter mangle forståelse av at man har tatt et medikament og tro at man aldri vil vende tilbake til sine ordinære og nøkterne oppfatninger. I tilfeller der den enkelte ikke kan ivaretas trygt utenfor sykehus, kan sykehusinnleggelse være nyttig. Hos personer som allerede har en psykose vil denne bli forsterket under en psykedelisk krise.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Behandlingen av en psykedelisk krise innebærer først og fremst om å forhindre eventuelle skader av psykosen og sørge for at brukeren blir tatt hånd om i trygge omgivelser til opplevelsene har gitt seg.

Psykologisk[rediger | rediger kilde]

Erfarne individer som fungerer som «trip–sitter» kan bistå personen som tar trippen med å bryte seg ut av sin tilstand hvis denne er innelåst i en uutholdelig mental tilstand. Trip–sittere med mindre erfaring kan, hvis de har tripperens tillit, forsøk å «snakke ned» en person som har en vanskelig trip. Man må danne seg en opplevelse av hvor forvrengt eller frakoblet personen er, og deretter prøve å minne vedkommende om at de tok et stoff og at de følelsene de opplever er et resultat av stoffet, og at de etter hvert vil forsvinne. Det er også svært viktig å snakke rolig til individet og ikke bli stresset av personens atferd, da dette bare vil forsterke de mest negative sidene av hva det enn er dennes sinn bearbeider i løpet av trippen.

Medisinsk[rediger | rediger kilde]

Medisinsk behandling består av støttende terapi og begrensning av eksterne stimuli. I noen tilfeller benyttes sedering når det er behov for å kontrollere selvskadende atferd, eller når hypertermi forekommer. Valium er det vanligst benyttede beroligende midlet for slik behandling, men andre benzodiazepiner slik som lorazepam er også effektive. Det skal bemerkes at slike beroligende midler kun vil redusere frykt og angst, men vil ikke dempe hallusinasjonene. I alvorlige tilfeller kan antipsykotiske midler slik som haloperidol redusere eller stoppe hallusinasjonene, men denne behandlingen er kun virkningsfull mot de såkalte «klassiske» hallusinogene (LSD, psilocybin og meskalin, blant andre). Antipsykotika er ikke effektive overfor dissosiativer slik som PCP og ketamin og skal ikke benyttes hvis disse stoffene er involvert. I følge Timothy Leary er en enkel midlertidig hjelp mot en bad trip sukker (i form av sukkertøy, appelsiner et cetera), ettersom kriser ofte skyldes at folk glemmer å spise og opplever hyperbevissthet av lavt blodsukker.

Potensielle årsaker[rediger | rediger kilde]

I følge Timothy Leary kan en krise resultere fra feil omgivelser og setting, og han rådet brukere av psykedeliske stoffer til å forsikre seg om at de var komfortable før de inntok stoffene. Leary hevdet at hyppigheten av besværlige tripper var sterkt overdrevet av anekdoter grunnet usanne fabrikasjoner i populærpressen, og det faktiske forholdet var 1 av 1000.

Psykologen R.D. Laing mente at psykedeliske kriser og andre slike ekstreme opplevelser, det være seg stoffindusert eller ei, ikke nødvendigvis var kunstige skrekkopplevelser som skulle undertrykkes, men heller tegn på indre konflikt og anledninger til selv-helbredelse. Dess større smerte og patos i en opplevelse, jo mer om å gjøre er det å utforske og forløse den, heller enn å forsøke å dekke den til eller avvise den.

Likeledes foreslo Stanislav Grof at lidelsesfulle og vanskelige opplevelser under en trip var resultat av at sinnet gjenopplever erfaringer knyttet sammen med fødsel, og at opplevelser av innesperring, eskatologisk terror og lidelse langt utover noe man kan forestille seg i en normal tilstand ofte løser seg opp i følelsesmessige, intellektuelle og åndelige gjennombrudd, dersom de forløper uavbrutt til fullendelse. Utfra dette perspektivet vil det å avbryte en bad trip – selv om dette i begynnelsen fortoner seg nyttig – kunne fange tripperen i uforløste psykologiske tilstander.

Virkning av cannabis[rediger | rediger kilde]

Selv om cannabis i enkelte tilfeller kan føre til panikktilstander, forårsaker det ikke «bad trips» på egenhånd. Disse er bare angstanfall som leder den uerfarne brukeren til en forvirret tilstand. Ganske enkelt å snakke ned personen og muligens få dem til å spise vil være tilstrekkelig ved disse angstanfallene. Imidlertid vil cannabis fordi det ved å indusere angstanfall kunne utløse en virkelig krise, og det bør derfor ikke anvendes når man er under påvirkning av et hallusinogen. Dette gjelder særlig under vanskelige øyeblikk der det istedenfor å roe ned mer trolig vil forverre forvirring, panikk og paranoia. Tidligere mentalsykdom kan være en katalysator for angst ved bruk av cannabis.

Den variant av cannabis som er kjent for å føre til høyt angstnivå og panikkanfall er Cannabis Sativa, som gir brukeren en oppløftende, energiladet rus. Cannabis Indica er kjent for å redusere angst og virke beroligende, ta ned «høy»-opplevelsen. Se også avsnittet potensielle årsaker for mer informasjon.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stanislav Grof, LSD Psychotherapy; passim
  2. ^ «Avoiding Bad Trips – Essential Info». The Good Drugs Guide. 2006. Besøkt 21. desember 2006. 
  3. ^ «Erowid Psychoactive Vaults – Psychedelic Crisis FAQ». Erowid. 2006. Besøkt 21. desember 2006. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(alle på engelsk)