Synestesi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opplever alle mennesker former for synestesi? Det ser ut til at vi kopler lyd og form på en måte som ikke er tilfeldig. I et stammespråk kalles den ene av disse formene buba og den andre kiki. Hvem er hvem? Gjør deg opp en mening og klikk på bildet for å se hva som er det vanligste svaret.

Synestesi (av gr. syn-, «sam-», og aesthesis, «sansning») er i psykologien betegnelsen på en blanding av ulike typer sansninger. Mennesker kan f.eks. høre farger, se lyder og smake berøringer. En utbredt form for synestesi er å se bokstaver og tall i farger.

Mennesker opplever synestesi i ulik grad. Autister kan ha velutviklet synestesi, og det er velkjent at mange kunstnere kan ha det i sterk grad. Det er dokumentert at visse hallusinogener som LSD og meskalin framkaller synestesier.

Noen forskere har vært inne på tanken at synestesi kan ha spilt en rolle i utviklingen av tidlige skriftspråk.

[rediger] Synestesi i litteraturen

Synestesi er mye brukt i språklige bilder som metaforer og similer:

Det kimer av falmet lyd, som glir tilbake

bak rødmende lunde, gyldne kirkespir -

Olaf Bull: Metope

gjennom flyktige klanger

av lyst lett blått

Peter R. Holm: Skjellet

[rediger] Synestesi i musikken

I Prometevs bruker Aleksandr Skrjabin et clavier à lumières, som spilles som et piano, men som gir farget lys i stedet for toner. Nikolaj Rimskij-Korsakov var kjent for å ha velutviklet synestesi, og Olivier Messiaen har skrevet detaljert om hvordan de ulike akkordene framtrer som farger for ham. Ludwig van Beethoven beskrev h-moll som «den svarte tonearten», og Franz Schubert så på e-moll som «en pike i hvit kjole med en rosengren på brystet».