Psilocybinsopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata).

Psilocybinsopper er sopper med psykedelisk virkning som inneholder psilocybin.[1][2] Den mest brukte psilocybinsoppen i Norge er spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata), da den vokser fritt i mye av Norge.[2]

I 2011, det siste året hvor Politiet har tatt med sopp i beslagsrapporten sin, beslagla Politiet kun 2,2kg psilocybinsopp (sammenlignet med 2976kg cannabis). [3] Selv om beslagstall ikke gir et godt bilde av det reelle forbruket gir det en indikasjon på at psilocybin ikke er et av de vanligste rusmidlene i Norge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Flere mesolittiske hulemalerier fra Tassili n'Ajjer (et Nord-Afrikansk arkeologisk utgravingssted med røtter fra Capsisk kultur) har blitt tolket av forfatter Giorgio Samorini som avbildninger av den sjamanistiske bruken av sopp, muligens Psilocybe.[4]

Urfolk fra Mesoamerika har brukt psilocybinsopper i religiøse seremonier, festivaler, og helbredelse fra tidlig tid og frem til idag.[5] Opptil 3000 år gamle sopp-formede statuer har blitt funnet i Mayaruiner i Mesoamerika.[6] Psilocybinsopper var kjent blant Aztekere som teonanácatl ("gudenes sopp" - bestående av teó (gud) og nanácatl (sopp) i náhuatl-språket). Psilocybinsopper skal ha blitt servert ved kroningen av Aztec herskeren Moctezuma II i 1502.[7].

Etter den spanske erobringen ledet katolske misjonærer protester mot den "hedenske avgudsdyrkelsen", og som et resultat ble bruk av enteogene planter og sopper, som andre før-kristne tradisjoner, avskaffet ved bruk av makt.[6][5] Spanjolene trodde at soppene gjorde det mulig for Aztekerne å kommunisere med djevelen. For å skape orden og kontroll over folket, konvertere de dem til Kristendommen, og ved å gjøre dette tvang spanjolene frem et bytte fra psilocybinsopper eller gudenes sopp til det kristne sakramentet Eukaristi.

Ved begynnelsen av det 19. århundret ble bruk av psilocybinsopper ansett som fullstendig forsvunnet blant ikke urfolkelige Amerikanere. Senere forskning, utført av Blas Pablo Reko, Richard Evans Schultes og R. Gordon Wasson, viste at psilocybinsopper fortsatt var brukt blant flere Mesoamerikanske urfolk, for det meste Mazatekere av Oaxaca, men også Nahua, Mixtekere, Mixe, Zapotekere, og andre.

Bruk av psilocybinsopper i vesten ble første gang dokumentert i 1799 i Medical and Physical Journal: En mann plukket sopp i London's Green Park til frokost for seg selv og sin familie. Det viste seg at dette var psykedeliske sopper. Legen som undersøkte familien for deres reaksjon på disse soppene, beskrev hvordan den yngste sønnen "hadde et anfall hvor han ikke kunne slutte å le".

I 1955 ble Valentina og R. Gordon Wasson de første vestlige til å delta i et soppritual, med det Mazatek sjaman Maria Sabina, de publiserte i 1957 en artikkel om sine opplevelser i Life.[8] I 1956 identifiserte Roger Heim soppene som Valentina og R. Gordon Wasson hadde tatt med seg fra Mexico som Psilocybe, og i 1958 identifiserte Albert Hofmann psilocybin og psilocin som den aktive sammensetningen i disse soppene. Psilocybin og andre psykedeliske sammensetninger vakte hurtig stor interesse i ulike forskningsmiljø. Ved Harvard startet psykologen Timothy Leary opp Harvard Psilocybin Project i 1960.

Økt kunnskap om effekter, risikoprofil og tilgjengelighet har ført til økt bruk av psilocybinsopper. Psilocybinsopper har blitt mer populære idag enn de var i 1960 og 1970-årene.[9] I USA har over 17% av den voksne befolkningen i alderen 21 til 64 år brukt psilocybinsopper eller andre psykedelika en eller flere ganger.[10] I Norge ble ruseffekten av psilocybinsopper i norsk natur først alment kjent i 1977 [11].

Effekter[rediger | rediger kilde]

Eksperter er enige om at psilocybin sopper er mindre skadelig for den enkelte forbruker og samfunnet enn samtlige andre rusmidler.[12]

Når en inntar psilocybin, blir det omgjort til psilocin, som gir de psykedeliske eller enteogeniske effektene.[13]

Effekten av psilocybin varer typisk i 4 til 6 timer.[13]

Fysiske effekter[rediger | rediger kilde]

De kroppslige virkningene av psilocybinsopper er vanligvis mild, men kan inkludere utvidelse av pupiller (mydriasis), redusert appetitt, svimmelhet, kvalme, skjelving, magesmerter, mild økning i hjertefrekvens og pust, og forhøyet blodtrykk.[1][2]

Sanser[rediger | rediger kilde]

Psykedeliske stoffer kan forsterke eller endre og føre til spektakulære sanseopplevelser.[14] Store doser kan føre til intensive og særegne forandringer av virkelighetsoppfatningen, med visjoner både med åpne og lukkede øyne.

Psykisk effekt[rediger | rediger kilde]

Rusen gir ulike utslag. En studie rapporterer om «betydelige økninger i en rekke psykiologiske symptomer som bredt inkluderer endringer i følelser, sanseopplevelse, tankeprosesser, virkelighetsoppfatning og jeg-funksjon.» og «tap av jeg-grenser, tankevirrvarr, og moderat mistenksomhet og paranoid idéutformning».[14]

Vanlige effekter er at konsentrasjonsevnen stiger,[15], følelse av tidsdilatasjon,[15][16]

Etterhvert som dosen øker, vil også endringen i virkelighetsoppfatning og bevissthet øke.

Under rusen kan psilocybin utløse perioder med sterk angst, panikkanfall og forvirring[15], og noen ganger farlig adferd, som kan vare i alt fra noen minutter til timer. Dette kalles "bad trip" og styres i stor grad av to faktorer som ofte kalles "set and setting". "Set" er den mentale tilstanden brukeren går inn i rusen med, som tanker, følelser og forventninger. "Setting" er de fysiske og sosiale omgivelsene. Om brukeren sørger for en positiv "set and setting", f.eks å være i naturen på dagen med gode venner, vil sjansene for en negativ opplevelse/bad trip senkes.[17] Bruk av alkohol og andre rusmidler under psilocybin-rusen øker muligheten for bad trips, og øker muligheten for farlig adferd. [18][19]

Helserisiko[rediger | rediger kilde]

Risiko for avhengighet og forholdet mellom aktiv og dødelig dose for en rekke psykoaktive stoffer[20][21]

Psilocybin påvirker i liten eller ingen grad biologiske reseptorer som regulerer vitale funksjoner.[14] Psilocybin er kroppslig veltolerert og fører ikke til skader på hjernen eller kroppen.[14] Det er ikke dokumentert at bruk av psilocybin eller andre psykedelika fører til nevropsykologiske problemer.[22]

Det har ikke blitt rapportert om seriøse eller varige bivirkninger fra kliniske studier med psilocybin på 1950, 1960 og 1970-tallet.[13] Nyligere har over 370 personer deltatt i kliniske studier med psilocybin i Storbritannia, Sveits, Tyskland og USA, det har heller ikke blitt rapportert om seriøse eller varige bivirkninger etter administrasjon av psilocybin i noen av disse studiene.[23][24][25][26][27][28][29][30][31][32][33][34]

I Nederland er det estimert at det ringes ambulanse en gang per 2500 legalt omsatte dose med psilocybin. Årsaken til henvendelsene er vanligvis forbigående ubehag. Nesten alle henvdelser er fra turister og mange involverer alkohol eller andre rusmidler. Det anslås at psilocybin fører til 2 sykehusinnleggelser per 100 000 omsatte dose.[35] Nederlandsk politi rapporterer at bruk av psilocbinsopp verken er relatert til kriminalitet eller forstyrrer ro og orden. Nederlandske myndigheter (CAM) har konkludert med at risko ved psilocybinsopper er veldig lav og har foreslått fortsatt legal omsettning.[18]

Psilocybin og andre psykedeliske substanser er ikke kjent å skape avhengighet, tvangsmessig bruk, eller abstinenssymptomer.[14]

Flere internasjonale eksperter har rangert psilocybin som mindre skadelig for den enkelte bruker og samfunnet enn alkohol, tobakk og en rekke andre vanlige rusmidler.[36][37][38][39][40]

Forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fant i 2013 ingen sammenheng mellom bruk av psilocybinsopper og psykiske problemer. Faktisk hadde brukerene av psilocybin og andre psykedeliske stoffer færre psykiske problemer enn de uten psykedelisk erfaring. [41] [42]

En av de største farene rundt bruk av psilocybinsopper er plukking av feil type sopp. I naturen er det mange andre sopper som kan se ut som psilocybinsopper - og noen av soppene det er lett å forveksle med er svært giftige.

Lovlig status[rediger | rediger kilde]

Innendørs dyrking av Psilocybe cubensis.

Psilocybin og psilocin har vært plassert i «Schedule I» (P-I) i FNs psykotropkonvensjon siden 1971, det betyr at medlemsland kun skal tillate bruk av psilocybin til medisinske og vitenskapelig formål. [43].

Psilocybinsopper og andre psykoaktive planter er derimot ikke regulert i FNs psykotropkonvensjon, det betyr at medlemsland ikke er bundet til å kriminalisere dyrking, plukking, tilberedelse, eller bruk av psilocybinsopper.[44][45]

Dyrking og besittelse av psilocybinsopp er likevel forbudt i mange land.[46] Psilocybinsopp sporer inneholder verken psilocybin eller psilocin, men er likevel ulovlig å selge og å besitte noen steder.

Nederlandske rusmiddeleksperter og ordføreren i Amsterdam anbefaler at psilocybinsopper fortsatt skal være lovlig å omsette.[38] Psilocybin "truffles" er fortsatt lovlig å selge i nederlandske "smart shops".[38]

Kriminaliseringen av psilocybinsopper har blitt kraftig kritisert ettersom psilocybin ikke er vanedannende og skadepotensiale er mindre enn for mange andre rekreasjonelle aktiviter.[38][47]

I Norge står psilocybin, psilocin og psilocybinsopper oppført på narkotikalisten. Psilocybin er legemiddel uten markedsføringstillatelse, dvs. at det kan kun brukes på registreringsfritak etter spesiell tillatelse fra Statens legemiddelverk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA): Hallucinogenic mushrooms». 
  2. ^ a b c Occurrence and use of hallucinogenic mushrooms containing psilocybin alkaloids, Nordisk ministerråd (Norden), 2009, ss. 121, ISBN 978-92-893-1836-5, http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2008-606 
  3. ^ https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/kripos/Vedlegg_1580.pdf
  4. ^ «The Oldest Representations of Hallucinogenic Mushrooms in the World.». www.samorini.net/. Besøkt 4. april 2007. 
  5. ^ a b Hofmann, Albert (1971). «Teonanácatl and Ololiuqui, two ancient magic drugs of Mexico». Bulletin on Narcotics, 1, s. 3-14. 
  6. ^ a b Stamets, Paul. Psilocybin Mushrooms of the World. s. 11. ISBN 0-89815-839-7. 
  7. ^ Stamets, Paul. Psilocybin Mushrooms of the World. s. 7. ISBN 0-89815-839-7. 
  8. ^ Wasson RG (1957). «Seeking the magic mushroom». Life (June 10).  [1]
  9. ^ http://f1000research.com/articles/2-98/v1
  10. ^ http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,6397&MainContent_6263=6464:0:25,6414&List_6212=6218:0:25,6428:1:0:0:::0:0
  11. ^ Sponsored by (2. november 2010). «Drugs that Cause the Most Harm, in The Economist». Economist.com. Besøkt 25. februar 2012. 
  12. ^ a b c Passie T, Seifert J, Schneider U, Emrich HM (October 2002). «The pharmacology of psilocybin». Addict Biol, 7 (4), s. 357–64. doi:10.1080/1355621021000005937. PMID 14578010. 
  13. ^ a b c d e Nichols DE (2004). «Hallucinogens». Pharmacol Ther, 101 (2), s. 131-181. 
  14. ^ a b c Erowid and contributors (2006). «Effects of Psilocybin Mushrooms» (shtml). Erowid. Besøkt 1. desember 2006. 
  15. ^ The Good Drugs Guide. «Psychedelic Effects of Magic Mushrooms» (htm). The Good Drugs Guide. Besøkt 1. desember 2006. 
  16. ^ Zinberg, Norman (1986). Drug, Set, And Setting: The Basis For Controlled Intoxicant Use. Yale University Press. s. 55, 132, 201. ISBN 0-300-03634-5. 
  17. ^ a b van Amsterdam J, Opperhuizen A, van den Brink W. (2011). «Harm potential of magic mushroom use: a review». Regulatory Toxicology and Pharmacology, 59 (3), s. 423–9. doi:10.1016/j.yrtph.2011.01.006. PMID 21256914. 
  18. ^ Attema-de Jonge ME, Portier CB, Franssen EJF. (2007). «Automutilatie na gebruik van hallucinogene paddenstoelen» [Automutilation after consumption of hallucinogenic mushrooms]. Nederlands Tijdschrift voor Geneeskunde (nederlandsk), 151 (52), s. 2869–72. PMID 18257429. 
  19. ^ Fish, Jefferson M. (2006). Drugs and Society: U.S. Public Policy. Lanham, MD: Rowman & Littlefield. s. 149–162. ISBN 0742542459. 
  20. ^ http://web.cgu.edu/faculty/gabler/drug_toxicity.htm
  21. ^ Halpern JH, Pope HG Jr. (1999). «Do hallucinogens cause residual neuropsychological toxicity?». Drug Alcohol Depend, 53 (3), s. 247-56. 
  22. ^ Studerus E, Kometer M, Hasler F, Vollenweider FX (November 2011). «Acute, subacute and long-term subjective effects of psilocybin in healthy humans: a pooled analysis of experimental studies». J. Psychopharmacol. (Oxford), 25 (11), s. 1434–52. doi:10.1177/0269881110382466. PMID 20855349. 
  23. ^ Studerus E, Gamma A, Kometer M, Vollenweider FX (2012). «Prediction of psilocybin response in healthy volunteers». PLoS ONE, 7 (2), s. e30800. doi:10.1371/journal.pone.0030800. PMC 3281871. PMID 22363492. 
  24. ^ Kometer M, Schmidt A, Bachmann R, Studerus E, Seifritz E, Vollenweider FX (December 2012). «Psilocybin biases facial recognition, goal-directed behavior, and mood state toward positive relative to negative emotions through different serotonergic subreceptors». Biol. Psychiatry, 72 (11), s. 898–906. doi:10.1016/j.biopsych.2012.04.005. PMID 22578254. 
  25. ^ Carhart-Harris RL, Erritzoe D, Williams T, et al. (February 2012). «Neural correlates of the psychedelic state as determined by fMRI studies with psilocybin». Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A., 109 (6), s. 2138–43. doi:10.1073/pnas.1119598109. PMC 3277566. PMID 22308440. 
  26. ^ Carhart-Harris RL, Williams TM, Sessa B, et al. (November 2011). «The administration of psilocybin to healthy, hallucinogen-experienced volunteers in a mock-functional magnetic resonance imaging environment: a preliminary investigation of tolerability». J. Psychopharmacol. (Oxford), 25 (11), s. 1562–7. doi:10.1177/0269881110367445. PMID 20395317. 
  27. ^ Moreno FA, Wiegand CB, Taitano EK, Delgado PL (November 2006). «Safety, tolerability, and efficacy of psilocybin in 9 patients with obsessive-compulsive disorder». J Clin Psychiatry, 67 (11), s. 1735–40. PMID 17196053. 
  28. ^ Griffiths RR, Johnson MW, Richards WA, Richards BD, McCann U, Jesse R (December 2011). «Psilocybin occasioned mystical-type experiences: immediate and persisting dose-related effects». Psychopharmacology (Berl.), 218 (4), s. 649–65. doi:10.1007/s00213-011-2358-5. PMC 3308357. PMID 21674151. 
  29. ^ Grob CS, Danforth AL, Chopra GS, et al. (January 2011). «Pilot study of psilocybin treatment for anxiety in patients with advanced-stage cancer». Arch. Gen. Psychiatry, 68 (1), s. 71–8. doi:10.1001/archgenpsychiatry.2010.116. PMID 20819978. 
  30. ^ Griffiths RR, Richards WA, McCann U, Jesse R (August 2006). «Psilocybin can occasion mystical-type experiences having substantial and sustained personal meaning and spiritual significance». Psychopharmacology (Berl.), 187 (3), s. 268–83; discussion 284–92. doi:10.1007/s00213-006-0457-5. PMID 16826400. 
  31. ^ Gouzoulis-Mayfrank E, Thelen B, Maier S, et al. (2002). «Effects of the hallucinogen psilocybin on covert orienting of visual attention in humans». Neuropsychobiology, 45 (4), s. 205–12. doi:63672 . PMID 12097810. 
  32. ^ Gouzoulis-Mayfrank E, Thelen B, Habermeyer E, et al. (February 1999). «Psychopathological, neuroendocrine and autonomic effects of 3,4-methylenedioxyethylamphetamine (MDE), psilocybin and d-methamphetamine in healthy volunteers. Results of an experimental double-blind placebo-controlled study». Psychopharmacology (Berl.), 142 (1), s. 41–50. PMID 10102781. 
  33. ^ Spitzer M, Thimm M, Hermle L, et al. (June 1996). «Increased activation of indirect semantic associations under psilocybin». Biol. Psychiatry, 39 (12), s. 1055–7. doi:10.1016/0006-3223(95)00418-1. PMID 8780843. 
  34. ^ http://www.rivm.nl/bibliotheek/digitaaldepot/cam_paddo_aanvulling.pdf
  35. ^ Nutt D, King LA, Saulsbury W, Blakemore C. (2007). «Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse.». Lancet, 369 (9566), s. 1047-53. 
  36. ^ Nutt DJ, King LA, Phillips LD, Independent Scientific Committee on Drugs (2010). «Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis». Lancet, 376 (9752), s. 1558-65. 
  37. ^ a b c d van Amsterdam J, Opperhuizen A, Koeter M, van den Brink W (2010). «Ranking the harm of alcohol, tobacco and illicit drugs for the individual and the population». Eur Addict Res, 16 (4), s. 202-7. 
  38. ^ Taylor M, Mackay K, Murphy J, McIntosh A, McIntosh C, Anderson S et al. (2012). «Quantifying the RR of harm to self and others from substance misuse: results from a survey of clinical experts across Scotland.». BMJ Open, 2 (4). doi:10.1136/bmjopen-2011-000774. PMID 22833648. 
  39. ^ «Rangerer narkotiske stoffer». forskning.no. 24. mars 2007. 
  40. ^ Teri S. Krebs, Pål-Ørjan Johansen (August 2013). «Psychedelics and Mental Health: A Population Study». PLOS One. 
  41. ^ Nina E. Tveter (19. august 2013). «Fleinsopp og LSD gir ikke psykiske problemer». Forskning.no. Besøkt 15. juni 2014. 
  42. ^ «List of psychotropic substances under international control». International Narcotics Control Board. august 2003. Besøkt 25. juni 2007. 
  43. ^ Schaepe, Herbert (13. september 2001). «UN's INCB Psilocybin Mushroom Policy». Erowid.org. Besøkt 7. januar 2012. 
  44. ^ «Commentary on the Convention on Psychotropic Substances, 1971». FN. 1976. 
  45. ^ «Legal status of hallucinogenic mushrooms». EMCDDA. 
  46. ^ «Protest on the Dam». 29.10.2007. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Allen, John W. (1997). Magic Mushrooms of the Pacific Northwest. Seattle: Raver Books and John W. Allen. ISBN 1-58214-026-X. 
  • Letcher, Andy (2006). Shroom: A Cultural History of the Magic Mushroom. London: Faber and Faber Limited. ISBN 0-06-082828-5. 
  • Nicholas, L. G; Ogame, Kerry (2006). Psilocybin Mushroom Handbook: Easy Indoor and Outdoor Cultivation. Quick American Archives. ISBN 0-932551-71-8. 
  • Stamets, Paul (1993). Growing Gourmet and Medicinal Mushrooms. Berkeley: Ten Speed Press. ISBN 1-58008-175-4. 
  • Kuhn, Cynthia; Swartzwelder, Scott; Wilson, Wilkie (1998 & 2003). Buzzed: The Straight Facts about the Most Used and Abused Drugs from Alcohol to Ecstasy. New York: W.W. Norton & Company Inc. ISBN 0-393-32493-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]