Meldrøye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Meldrøye
Claviceps purpurea
Claviceps purpurea
Vitenskapelig(e)
navn
:
Claviceps purpurea
Norsk(e) navn: Meldrøye,
Mjøldrøye
Hører til: Claviceps,
Sekksporesopper,
Sopper
Habitat: Korn- og gressakse
Utbredelse: Hele verden

Meldrøye eller mjøldrøye (Claviceps purpurea) er en sopp som vokser på flere gressarter, deriblant kornsorter som rug (mest vanlig), hvete og bygg. Meldrøyen har 2–3 cm lange organer (sklerotier) som vokser inn i kornakset. Sklerotiene inneholder alkaloidet ergotamin som kan frembringe hallusinasjoner og koldbrann. Ved inntak av store mengder vil en falle i koma. I tidligere tider visste man lite om hvilke plager meldrøye førte med seg, og utvekstene som er større enn kornene, ble sett på som positivt ettersom det økte melmengden, derav navnet. I regnfulle år kunne meldrøye bli så omfattende at det førte til massedød.

Liket av Grauballemannen, som ble funnet i en torvmyr i Danmark, inneholdt en slik mengde sporer av meldrøye at han må ha befunnet seg i koma da han ble henrettet. Det er uklart om han ble servert meldrøye-infisert mat i den hensikt å skåne ham for å være ved bevissthet under henrettelsen, eller om hele landsbysamfunnet han levde i, var forgiftet av meldrøye, og dermed kan ha gått løs på ham som en følge av hallusinasjoner.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 73-74), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]