Kalvåg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kalvåg
Kalvåg
Indre havn i Kalvåg. De fleste av de gamle sjøbodene leies ut til turister
Land Norge Norge
Fylke Sogn og Fjordane
Kommune Bremanger
Areal 0.4 km²
Befolkning 453[a] (2013)
Bef.tetthet 1 132,5 innb./km²
Postnummer 6729 Kalvåg
Sogn og Fjordane|region}} 61°46′07″N 4°52′30″ØKoordinater: Sogn og Fjordane|region}} 61°46′07″N 4°52′30″Ø

Kalvåg er et tettsted på øya Frøya i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Bygda ligger ytterst i havgapet på øya Frøya. Tettstedet Kalvåg har 453 innbyggere per 1. januar 2013, (Kalvåg Sentrum - fra Steinsethøgda til Hammarskaret) og tilsammen rundt 570 innbyggere på hele Frøya. Navnet Kalvåg kommer trolig fra verbet kala «gjør kald, få til å fryse» som en betegnelse på at vågen ofte fryser til om vinteren. I dag har Kalvåg et enestående og gammelt sjøhusmiljø som går for å være det største og best vernede sjøhusmiljøet i fylket. Mange av de gamle sjøhusene er restaurerte for overnatting. Havnen er god, med store offentlige kaianlegg og en nå utvidet gjestehavn med flytebrygger ved Knutholmen. Kommunikasjon med båt- og landtransport til og fra Kalvåg er gode, og nærmeste by mot sør er Florø, og mot nord Måløy. I øst ligger kommunesenteret Svelgen, og nærmeste nabobygd i nord er Bremanger. Kalvåg har fastlandsforbindelse med broer og undersjøisk tunnel, Skatestraumtunnelen.

Kalvåg har tjeneste-og servicenæringer som: grunnskole, SFO-ordning, barnehage, alders-og sjukeheim og flykningemottak, dagligvare-/jernvare handel/, bank-og posttjeneste, fiskehandel, bensinstasjoner, restauranter/overnatting, kultursenter, samt butikker for blomster, gaver og klær.

Historie[rediger | rediger kilde]

1860-tallet var Kalvåg kanskje det største fiskeværet på kysten, med en befolkning på oppimot 11 000 mennesker i den mest hektiske fiskesesongen. Det vokste opp en tettbebyggelse langs med vågen, med salteri, losjihus, forretninger, handelsvirksomhet og annen bosetting. Under fiskeriene var Kalvåg en hel bygdeby, med byens vesen og funksjon. Her var sykehus, lege, bedehus, kirke, lensmannsgård og skolehus. Geitholmen vest av Kalvåg var brukt som base for folk innenfra fjorden som «rodde på fiske i Geitholmen», for å skaffe mat til hjemmet og til salg. Ved Geitholmen hadde de en kort tur utover til gode fiskeplasser.

I 1871 var det 52 salteri i Kalvåg. De største kunne salte 4000 tønner, de minste 50. Til sammen saltet alle salteriene 35 340 tønner. De gode fiskeriene tok slutt tidlig i 1870-årene. På slutten av 1880-årene tok fisket seg opp igjen. I begynnelsen av århundret og framover i 1920-årene var det ikke uvanlig at der var mellom 50 og 60 oppkjøpfartøyer på havnen. Dette skapte ny fart i bygda.

Da motoren ble tatt i bruk i fiskeriene, kom Kalvåg inn i en ny tid. I 1920 var der tre maskinister i Kalvåg og 2/3 deler av sysselsettingen var knyttet til fiskeriene. Kalvåg byggekommune arbeidet for å forbedre de infrastrukturelle forholdene i bygden. I 1921 var reguleringskart over Kalvåg ferdig utarbeidet av Harald Irgens i Bergen. Det ble også satt opp 7 gatelys. En startet planleggingen av Kalvåg vannverk som munnet ut i etableringa av «L/L Kalvåg Vassverk» i 1944. I 1985 overtok kommunen vannverket vederlagsfritt.

Da Bremanger ble egen kommune i 1866, ble Kalvåg administrasjonsstedet. Kalvåg var kommunesenteret fram til kommunereguleringa i 1964, da en stor del av Davik kommune ble lagt til Bremanger kommune, og Svelgen ble det nye kommunesenteret.

1950-tallet og fram til 1960-tallet var det gode tider i fiskeriene og folketallet vokste med 260-391 personer. Overbeskatting av sildestammen førte til at de gode tidene tok slutt på slutten av 1960-tallet. Bygden gikk mer eller mindre i dvale fram til broforbindelsen til Bremangerlandet ble etablert. Dette var en av årsakene til at Domstein AS etablerte seg på Kalvøyna ved begynnelsen av 1980-tallet.

Dagens Kalvåg[rediger | rediger kilde]

Fra indre havn
Fra indre havn
Fra indre havn

Dette ble startskuddet for oppgangstider med mer stabilt arbeid, noe som igjen la grunnlaget for at ildsjeler begynte å tenke positivt om ny næringsindustri i bygda, og i 1989 etablerte A/S Kalvåg Næringsbygg. Svein Inge Fosse satset sterkt på turisme, og har i dag fått et meget godt konsept på bena. Fylkeskultursjefen og Fortidsminneforenigna hadde innvendinger mot riving av eldre sjøhus i det spesielle kulturhistoriske sjøhusmiljøet. Et samarbeid mellom Kalvåg Næringsbygg og fylkeskommunale og kommunale styresmakter fikk blant annet i gang Kalvåg-prosjektet, og bygdelaget med Ove Johan Totland i spissen, førte til at man fikk satt en standard for bevaring av sjøhusmiljøet. I tillegg fikk man startet et samarbeid om etablering av en museumsavdeling i Kalvåg i samarbeid med Kystmuseet i Sogn og Fjordane. Kalvåg-prosjektet endte opp med utformingen av en estetisk plan for bygda. Denne planen har ligget som grunnlag for revidering av reguleringsplanen fra 1920-tallet.

I dag fremstår Kalvåg som det kystsamfunn som har satset sterkest for å ivareta kultur og tradisjoner innenfor rammen av turismeutvikling. Man har også hatt fokus på at en må tilrettelegge lokalsamfunnet for den tid man lever i. Denne helheten i utviklingen har ført til at Kalvåg-prosjektet har blitt en mal for andre lignende prosjekter langs kysten og man har også blitt trukket fram av myndighetene som et eksempel til etterfølgelse.

Lag og organisasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Frøyen og Kalvåg Skyttarlag

Frøyen Skyttarlag ble stiftet i 1891. I brodden for stiftelsen sto Iver H. Kleive og K. Hafstad. Etter noen år ble laget delt i to lag som ble kalt Frøyen Skyttarlag og Tordenskiold Skyttarlag. Lagene gikk sammen igjen i 1912 under navnet Frøyen og Kalvåg skyttarlag. Laget var ikke i drift under 2. verdenskrig. Fra ca. 1957 og fram til 1972 lå laget nede.

Frøyen og Kalvåg Skyttarlag hadde sin første skytebane på Kvernhushaugen. Den var bygd med statsstøtte, og der hadde de 100-, 200-, 400- og 600-metersbane. Stamplasser var plassert slik: 100 m- og 400 m-banen var i området nord for huset til Magne Totland. 200 m-banen var i området der huset til Roald Langeland står. Der sto også skytterhuset. 600 m-banen var på nakken ovenfor huset til Ingmar Røys. Da laget startet opp igjen i 1972 ble banen flyttet til Svehaugane og midt på 1980-tallet til Varemyra ved idrettsbanen på Liset, der den ligger i dag. Det gamle skytterhuset som sto på Kvernhushaugen ble revet av Per og Olav Liseth og er bygd opp igjen som fjøs i området på vestsiden av huset til Tore Meldstvedt. I 2006 ligger skytebanen til Frøyen og Kalvåg Skyttarlag i Varemyra ved idrettsbanen på Liset.

  • IL Frøy

Idrettslaget Frøy ble stiftet 20.april 1947. Første leder var lensmann Mons Monsen.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

  • Nikolai Astrup ble født på prestegården Kalvåg i Bremanger 30. august 1880, men fra han var tre år gammel vokste han opp på prestegarden på Ålhus i Jølster hvor hans far var sokneprest.
  • Heidi Grande Røys Stortingsrepresentant for SV 2001-2005. Sidan 2005 moderniseringsminister i Jens Stoltenberg si regjering.
  • Svein Inge Fosse, handelsmann, turistvert og daglig leder av Knutholmen i Kalvåg
  • Jorunn Frøyen, lokalpolitiker for Høyre
  • Roy Henning Frøyen, eier Kalvåg Camping
  • Olav J. Frøyen, tidligere rektor ved Frøyen Skule
  • Per Røys, leder for Domstein Kalvåg (nå Norway Pelagic Kalvåg) og Brødrene Larsen EFTF i Kalvåg
  • Ove Johan Totland ledet Kalvågsprosjektet. Tidl. disponent for Ing. Totland Mek. Verksted AS i Kalvåg.
  • Audun Åge Røys. Familien Røys har drevet en av seks butikker i Kalvåg
  • Ole Johan Grønskag, forfatter, teater.
  • Yngve Frøyen, forfatter

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: category:Kalvåg – bilder, video eller lyd