Great Barrier Reef

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Det store barriererevet)
Gå til: navigasjon, søk
Satellittbilde av Great Barrier Reef

Great Barrier Reef (Det store barriererevet) er verdens største korallrev.

Revet ligger i Korallhavet utenfor nordkysten av Queensland i Australia. Det er over 2 600 kilometer langt, det dekker et område på 344 400 km² og kan sees fra verdensrommet. The Great Barrier Reef er verdens største enkeltstruktur laget av levende organismer. Dette reves struktur består av milliarder av bittesmå organismer, kjent som koralldyr. The Great Barrier Reef støtter et bredt mangfold av liv, og har blitt erklært som en del av verdensarven av UNESCO i 1981. CNN har merket det som 1 av de 7 naturlige underverk i verden. Queensland National Trust har erklært den et delstatsikon for Queensland. En stor del av revet er beskyttet av Great Barrier Reef Marine Park. Den første britiske oppdageren som fant revet var James Cook, som oppdaget det da han gikk på grunn 11. juni 1770.

Geologi og geografi[rediger | rediger kilde]

Australia har flyttet nordover med en hastighet på 7 cm per år, og det startet i løpet av kenozoikum. Østlige Australia opplevde en periode av tektoniske uplift som fører til drenering av delene i Queensland og flyttet det 400 km til innlandet. I denne perioden oppsto også flere vulkanske utbrudd. Noen av disse utbruddene har dannet øyer. Etter at Korallhavet ble dannet, begynte korallrevene å vokse i bassenget. Men fram til om lag 25 millioner år siden, var fortsatt nordlige Queensland i tempererte farvann sør for tropene og for kaldt for å støtte korallvekst. Historien om utviklingen av Great Barrier Reef er klar; etter at Queensland drev i tropisk farvann er historien i stor grad påvirket av hvordan skjærene svingte (vokste og minsket) ved nivåendringer i havet.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Hvert år kommer det mer enn to millioner personer som genererer tilsammen 3 milliarder australske dollar.

Turismen er også skadelig for revet. Personer som tråkker på korallene, ankere som blir kastet ned på korallene og båter som lekker bensin/olje.

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Blå sjøstjerne

The Great Barrier Reef støtter et mangfold av liv, inkludert mange sårbare og truede arter. I revet finnes det over 1 500 typer fisk, 4 000 typer bløtdyr og 350 typer koraller. Tretti arter av hvaler, delfiner og niser har vært registrert, inkludert Dvergretthval, og Knølhval. Store bestander av sjøkuer har også tilhold der.

Seks arter av havskilpadder kommer til revet – blant andre Suppeskilpadder og Havlærskilpadder. Suppeskilpaddene har to bestander, en i den nordlige delen av revet og de andre i den sørlige delen. Femten arter av sjøgress tiltrekker seg sjøkuer og skilpadder, og gir et bra habitat for fisk. De vanligste artene av sjøgress er Halophila og Halodule.

Saltvannskrokodiller lever i mangrovene på kysten i nærheten av revene. Rundt 125 arter av hai, piggrokker og skater bor på revet. 4000 arter av mollusker har vært registrert på revet, inkludert gigantiske muslinger og ulike nakensnegler og andre sjøsnegler. 49 arter av pipefisk og ni arter av sjøhester har blitt registrert. Minst sju arter av frosk finnes på øyene.

215 fuglearter (inkludert 22 arter av sjøfugl og 32 arter av vadefugl) er tiltrukket til revene der de hekker. Blant annet Hvitmaget havørn og Rosenterne. De fleste hekkeområdene er på øyene i den nordlige og sørlige delen av Great Barrier Reef, med 1.4 – 1.7 millioner fugler hekkende. Øyene i og rundt Great Barrier Reef har også 2195 kjente plantearter, tre av disse er endemiske.

17 arter av sjøslanger bor på revet. Det tar tre eller fire år for slangene å nå seksuell modenhet, de har lang levetid, men med lav fruktbarhet. De lever i varme farvann opptil 50 meter dypt. Ingen av havslangene som man finner på Great Barrier Reef World Heritage området er endemisk til rev, og heller ingen av dem truet.

Det finnes minst 330 arter av kappedyr på revet, som spenner i størrelse fra 1-100 mm i diameter, og mellom 300-500 arter av mosdyr er funnet. Forskere er redde for at korallene vil dø på grunn av global oppvarming, fordi de er så sårbare ovenfor temperaturendringer.