Hove kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°4′18″N 6°35′0″Ø

Hove kirke
Hove kirke
Foto: Per Magne Kjøde
Sted Hove
Byggeår ca. 1170
Arkitektur
Periode Romansk
Arkitekt Ukjent
Teknikk Mur
Materiale Stein
Tårn Vesttårn
Portal Vestportal fornyet av Blix romansk/gotisk
Skip Enskipet
Kirkerommet
Alter Relikviealter fra middelalderen av murt stein
Diverse Krusifiks fra 1880–årene over koråpningen. Glassmaleri i korveggen, Kristus i midten flankert av David og Moses
Wikimedia Commons Hove kirke på Commons

Hove kyrkje er en steinkirke fra middelalderen i Vik kommune i Sogn og Fjordane.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hove kirke, Kunstner ukjent. (1882)

Hove kirke er sannsynligvis den eldste steinkirken i Sogn og Fjordane, og en av de eldste steinkirkene i landet. Kirken ble reist rundt 1170 av en ukjent byggherre. Sannsynligvis ble kirken bygd av en velstående mann som hadde setet sitt i Vik. En steinkirke gav høy status, samtidig som den også kunne tjene som festning om man skulle trenge det. Kirken ble bygd i kleberstein som ble hugget ut i Arnafjord og fraktet med båt og slede til byggeplassen. Teknikken som er brukt i byggingen er en krevende teknikk, som setter store krav til håndverkerne. Det er påfallende at jo lenger utover i byggeprosessen man har kommet, jo dårligere blir kvaliteten på arbeid og materialer. Dette kan forklares på flere måter. Kanskje gikk byggherren tom for penger, eller kanskje var det en oppsynsmann som passet på byggingen i starten, men så måtte dra videre? Det er usikkert om tårnet opprinnelig var en del av kirken.

Man regner med at Hove kirke ble bygd som en privatkirke. Dette er fordi det da kirken ble bygd allerede stod to kirker i Vik, Hopperstad stavkirke og Tenhold kirke som ble tatt av et ras på 1400-tallet. Opptegninger fra 1300-tallet viser at Hove kirke ikke hadde noen inntekter, noe som var svært uvanlig om kirken ikke var en privatkirke.

I 1686 var det en synfaring i kirken, der den i papirene står omtalt som «en pen liten kirke». Kirken ble da oppgitt til å være like stor som det den er nå, men med svalganger på begge sidene. I 1722 er det bare nevnt svalgang på sørsiden, og i denne gangen skal det også ha vært et lite skriftekammer. I 1670 og -80 årene fikk kirken flere benker og en ny skriftestol. Den ble og hvitkalket både innvendig og utvendig. Før dette var inventaret sannsynligvis rosemalt. På midten av 1680-tallet fikk man og ny altertavle.

Peter Andreas Blix redder kirken[rediger | rediger kilde]

Vik kirke stod ferdig i 1877, og man hadde da ikke bruk for Hove kirke lenger. Peter Andreas Blix ledet rundt denne tiden restaureringen av Håkonshallen i Bergen, og i forbindelse med dette arbeidet fikk han tilbud om å kjøpe kleberstein fra Vik. Blix, som var en ivrig fortidsminneverner, undersøkte saken og fant ut at man planla å rive Hove kirke. Han reagerte kraftig på det han kalte «en saadan vandalisme», og forsøkte å få Fortidsminneforeningen i Bergen til å kjøpe kirken. De hadde ikke råd, og det endte med at Blix selv kjøpte kirken i november 1880. Han hadde kjøpt en kirke som ikke på noen måte var i god stand. Kirken var blant annet gjennomboret at kulehull, da soldater brukte kirken som blink.

Blix startet arbeidet med å restaurere kirken i 1883. Han gikk grundig til verks og lette systematisk etter spor fra historien i kirken. Han ville gjenreise kirken slik han mente den hadde sett ut originalt. Dette satte store krav til håndverkerne, da han blant annet ville ha murt en ny apsis i koret. Steinene til dette arbeidet ble, som de originale steinene, hentet fra Arnafjord. Det mest krevende arbeidet var å mure nytt tårn. Dette krevde mye stein, som måtte fraktes fram til kirken, noe Blix trengte mange hester for å få gjort. Dette førte til en konflikt med de lokale bøndene, som mente at arbeidet gikk ut over avlingene deres og at de fikk for dårlig betalt. Konflikten løste seg, og i løpet av 12 dager fraktet man rundt 15 kubikkmeter stein. Blix var så fornøyd med hestene, at han mente de fortjente et monument. Han lagde derfor en hestebyste som ble plassert høyt oppe på ytterveggen av tårnet.

En kirkegransker hadde sett på kirken i 1878, og han mente at man under den hvite kalken kunne se spor av malerier. Han mente veggene sannsynligvis hadde vært dekorerte med bilder av evangelistene, Jesus, Moses og helgener. Dette brydde ikke Blix seg om da han skulle dekorere kirken innvendig. Han var svært interessert i norrøn mytologi, og brukte motiver fra dette til å fylle inn i de geometriske figurene som allerede var malt på veggen. I tillegg satt han inn noen få benker, som ble dekorert med utskjæringer av blomster, dyr og drager. Han fikk og malt kors på veggene, og utstyrte kirken med liturgisk utstyr likt det om hadde vært der før reformasjonen.

Blix eide kirken fram til han døde i 1901, og han ble da gravlagt i gulvet i Hove kirke. Han testamenterte kirken til broren sin, som igjen gav den til staten, som eier kirken i dag. Fortidsminneforeningen står for tilsynet med kirken.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Madonnaen i Bergen Museum[rediger | rediger kilde]

Jomfru Maria med Barnet (1230–1235)

I Bergen Museum finnes en Madonna med barnet fra 12301235 av eiketre, som skal ha kommet fra Hove kirke. Det har vært spekulasjoner om hun kan ha vært i ciboriet i Hopperstad stavkirke og så blitt flyttet til Hove. Skulpturen er en av de fineste unggotiske skulpturene som er bevart i Norge. En vet ikke om hun er laget i England eller om hun er skåret ut i Bergen av en engelsk treskjærer.[1]

Beslag til krusifiks[rediger | rediger kilde]

På Bergen Museum er det og et beslag til et krusifiks fra 1200-tallet.

Alter[rediger | rediger kilde]

Alteret er fra middelalderen, og er laget i stein med en klebersteinsplate på toppen. I midten er det et hulrom med en plate over. Dette har vært brukt til å oppbevare relikvier i.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000,s.172–175 ISBN 82-91399-09-3
  2. ^ Blindheim, Martin : Gothic Painted Wooden Sculpture in Norway 1220–1350 Oslo 2004, ISBN 82-7631-072-9
  3. ^ Aaraas, Margrethe Henden; Djupedal, Torkjell; Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen Hopperstad stavkyrkje i På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane bind 2, Sogn og Fjordane fylkeskommune 2000 s. 136–142, ISBN 82-91722-14-5
  4. ^ Ekroll, Øystein, Med kleber og kalk - Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997, ISBN 82-521-4754-2
  5. ^ Holstad, Guttorm : Arkitekt Peter Andrias Blix og Vik, Sogndal 2000
  6. ^ Losnegård, Gaute og Losnegård, Rolf, Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst, Selja forlag og Skald as 2001, ISBN 82-91722-16-1 og ISBN 82-7959-021-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]