Ivar Næss
| Ivar Næss | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mars 1878[1][2] Asker | ||
| Død | 10. aug. 1936[1][2] (58 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ivar Næss (født 25. mars 1878, død 10. august 1936) var en norsk arkitekt.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Næss gikk i murerlære i 1892–95. I 1893–96 studerte han ved Den kongelige tegneskole i Kristiania, og i 1900–01 ved Victoria and Albert Museum i London. Han hadde også en rekke stipender og utenlandsopphold.
Virke[rediger | rediger kilde]
Næss var ansatt hos Henrik Nissen i Kristiania i 1896–99, og han arbeidet en stund i 1902 som assistent ved arkitektfirmaet til Charles Harrison Townsend i London. Deretter åpnet han egen praksis i Kristiania og vant allerede samme år konkurransen om tegning av Frogner kirke.
Næss arbeidet innenfor flere stilarter og kan slik sett sies å operere innenfor historismen. Frogner kirke er middelalderinspirert, mens nyklassisisme og norske arkitekturtradisjoner fra 1700-tallet forekommer i andre bygg. Kun ett tilfelle av jugendstil er kjent: kommunehuset Elvarheim (1905) på Elverum, som brant i 1940.
Næss tegnet også bygårder samt flere villaer, inkludert sin egen. Fra hans innsats som jernbanearktekt stammer bygningene på øvre del av Treungenbanen (åpnet 1913) samt bygningen for lokaltrafikk ved Oslos vestbanestasjon (1918–20). Ellers er Næss ikke minst kjent for å ha tegnet en rekke skoler, deriblant folkeskoler og landbruksskoler. Han tegnet også møbler, og han skrev om arkitektur.
Næss hadde en rekke tillitsverv og ble tildelt flere utmerkelser.
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Elvarheim kommunehus, Elverum (1905, brant 1940)
- Møtelokalet Venskaben, Askerveien 41, Asker (1904–05)
- Frogner kirke, Oslo (1905–07 etter konkurranse i 1902)
- Egen villa Gamle Drammensvei 75, Bærum (1907–08)
- Trevilla i Kristinelundveien 2, Oslo (1911)
- Kontor- og internatbygning på Buskerud gård, Modum (1910–12)
- Storsteigen landbruksskole, Alvdal (ca. 1912)[3]
- Stasjonsbygninger på øvre del av Treungenbanen (1913, nedlagt 1967; de fleste står fortsatt)
-
Sandå stoppested -
Øy stoppested -
Tjønnefoss stasjon -
Treungen stasjon
- Kongsvinger-Solør Telefonforening, Storgaten 13, Kongsvinger (1914)[4]
- Jansløkken folkeskole, Asker (1915)
- Melkeforsyningens gård, Vangsvegen 23, Hamar (1918)
- Lokalstasjonsbygningen ved Oslo V (1918–20)
- Stabekk videregående skole med rektorbolig, Gamle Drammensvei 15, Bærum (1922–23, etter konkurranse i 1917)
- Hovedbygningen ved husmorskolen på Ringstabekk, Bærum (1921–24)
- Gressvik kirke (1925)
- Bondelia husmorskole, Gjøvik (ca. 1925)[5]
- Ullevål kino, Vestgrensa 2, Oslo (1926; nå Ragnar Frisch’ auditorium for UiO)
- Jar folkeskole, Bærum (1926)
- Oppland landbruksskole, Storhove i Fåberg (1927; etter at den gamle brant i 1925)[6]
- Slemmestad kirke i Røyken (1935)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Ivar_Næss, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 410e3ff1-abe1-48e2-8a5f-05e1476dcda1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bilde på Commons
- ^ Arc!
- ^ Lokalhistoriewiki
- ^ Fartein Valen-Sendstad (1957). Storhove landbruksskole: Skolesak og samfunnssak gjennom hundre år 1857–1957. Lillehammer. s. 180–181.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Ivar Næss hos Arc!
- Store norske leksikon
- Norsk kunstnerleksikon
- Bruun, Ole Daniel (2008). Arkitektur i Oslo (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1945-8.
- Oslo byleksikon