Dolkestøtlegenden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dolkestøtlegenden (tysk Dolchstoßlegende) var en teori om at Tyskland led nederlag i første verdenskrig fordi de væpnede styrker ble «dolket i ryggen» av forrædere, kapitalister, jøder og andre. Ledende politikere i Weimarrepublikken ble ofte regnet med blant forræderne, og blant annet Adolf Hitler omtalte dem gjerne som novemberforbryterne, en referanse til datoen for våpenstillstanden i 1918.

Mange av veteranene fra første verdenskrig var sterkt desillusjonert etter nederlaget, og fredsavtalen, med krav om enorme erstatninger fra Tyskland, ble oppfattet som ydmykende og utarmende for landet. Nasjonalsosialistiske grupper, først i form av Freikorps og lignende enheter, og senere NSDAP brukte dolkestøtlegenden i sin rekruttering av medlemmer. Den ble også brukt som begrunnelse for nødvendigheten av ølkjellerkuppet i 1923.

For NSDAP ble legenden helt avgjørende i rekrutteringen av medlemmer til Sturmabteilung (SA), og Adolf Hitler tok den svært ofte opp under folkemøter.