Walther Rathenau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Walter Rathenau

Walther Rathenau (født 29. september 1867 i Berlin, død 24. juni 1922 samme sted) var en tysk industrimann og liberal politiker og statsmann. Han var Tysklands gjenoppbygningsminister og deretter utenriksminister frem til han i 1922 ble skutt og drept i et politisk attentat.

Bakgrunn og yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Berlin som sønn av Emil Rathenau, en prominent jødisk forretningsmann og grunnlegger av Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft (AEG). Han studerte fysikk, kjemi og filosofi ved Humboldt-Universität zu Berlin og i Strassburg, og arbeidet som ingeniør før han ble medlem av styret i farens selskap. Walther Rathenau var blitt en ledende industrimann i keiserrikets sene år og den tidlige Weimarrepublikken.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig arbeidet Rathenau i krigsministeriet med å skaffe råvarer, og ble i tillegg styreleder for AEG da faren døde i 1915. Han spilte en ledende rolle i å få Tysklands økonomi i krigstakt, og gjorde en uvurderlig innsats for at landet kunne fortsette krigen til tross for akutt mangel på arbeidskraft og råvarer.

Etter krigen ble den politisk moderat liberale Rathenau en av grunnleggerne det tyske demokratiske parti, DDP. Han tok avstand fra bølgen av sosialistiske idéer som strømmet gjennom landet etter sjokket ved nederlaget og den etterfølgende revolusjonen.

I 1921 ble Rathenau utnevnt til gjenoppbygningsminister, og i 1922 ble han Tysklands utenriksminister. Hans insistering på at Tyskland skulle oppfylle betingelsene i Versaillestraktaten mens man arbeidet for en revisjon av vilkårene, gjorde tyske nasjonalister rasende. Han provoserte også nasjonalistene ved å forhandle om Rapalloavtalen med Sovjetunionen. Som det ble sunget: «Knallt ab den Walther Rathenau, die gottverdammte Judensau» (= Skyt ned den Walther Rathenau, den fordømte jødepurken).[1]

Selv om han talte for økonomisk og politisk samarbeid mellom Tyskland og Sovjetunionen, forble Rathenau sterkt kritisk til Sovjets regime og deres metoder.

Jødespørsmålet[rediger | rediger kilde]

I det såkalte jødespørsmålet var Rathenau en av de ledende tyske jødene som talte for at jødene måtte assimileres. Han hevdet at jøder burde gå imot både zionisme og sosialisme, og i stedet forsøke å integrere seg i det vanlige tyske samfunnet. Som sefardisk jøde følte han seg også overlegen askenasiske jøder og uttalte sin misnøye over invasjonen av «asiatiske horder».

Edvard Munchs mesén[rediger | rediger kilde]

Walther Rathenau var Edvard Munchs store mesén i Berlin, og bidro her til hans gjennombrudd. Et Munch-portrett av Rathenau er en del av den faste samlingen på Märkisches Museum i Berlin-Mitte.

Attentatet[rediger | rediger kilde]

Den 24. juni 1922 ble Rathenau myrdet i et attentat utført av to nasjonalsosialistiske offiserer (Erwin Kern og Hermann Fischer) med tilknytning til Organisation Consul. Et minnesmerke i Berlin-Grunewald minner om forbrytelsen. Den fremtidige forfatteren Ernst von Salomon skaffet bilen som drapsmennene benyttet, men var ikke selv tilstede.

Sagt om Rathenau[rediger | rediger kilde]

Den britiske politikeren Robert Boothby skrev om ham: «Han var noe bare en tysk jøde kan være på én gang: En profet, en mystiker, en forfatter, en statsmann, en industrimagnat av den høyeste og største klasse, og en pioner for hva som nå har blitt kjent som 'industriell rasjonalisering'».

Rathenau i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Man antar at Rathenau er modellen for figuren Arnheim, som skal symbolisere den tyske industrileder, i Robert Musils roman Der Mann ohne Eigenschaften.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • 1908 Reflektionen
  • 1912 Zur Kritik der Zeit
  • 1913 Zur Mechanik des Geistes
  • 1917 Von kommenden Dingen
  • 1918 An Deutschlands Jugend
  • 1919 Die neue Gesellschaft
  • 1919 Der neue Staat
  • 1919 Der Kaiser
  • 1919 Kritik der dreifachen Revolution
  • Gesammelte Schriften in 6 Bänden
  • 1924 Gesammelte Reden
  • 1926 Briefe, 2 Bände
  • 1927 Neue Briefe
  • 1929 Politische Briefe

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harry Graf Kessler: Walther Rathenau, 1928.
  • D. Felix: Walther Rathenau and the Weimar Republic. The Politics of Reparations, 1971.
  • Ernst Schulin: Walther Rathenau, 1979.
  • Ernst von Salomon: Der Fragebogen, 1951

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lucy Dawidowicz: The war against the Jews, Penguin books, 1975

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Joseph Wirth 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Frederic von Rosenberg