Erich Hoepner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erich Hoepner
Erich Hoepner
Generaloberst Erich Hoepner i 1939
Født 14. september 1886
Keiserriket Tyskland Frankfurt an der Oder, Brandenburg
Død 8. august 1944 (57 år)
Tyskland Berlin
Kallenavn Der Alte Reiter
(«Den gamle rytter»)
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland til 1944
Tjenestetid 19091944
Rang Generaloberst
Enhet Kaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Kommandoer XVI Panzer Korps
4. Pansergruppe
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors
Königlicher Hausorden von Hohenzollern
Æreskorset
Senere arbeid Henrettet etter 20. juli-attentatet

Hoepner i Volksgerichtshof i 1944

Erich Hoepner, (født 14. september 1886 i Frankfurt an der Oder, Tyskland, død 8. august 1944 i Berlin) var tysk general under andre verdenskrig og sentral i motstandskampen mot Adolf Hitler.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hoepner var sønn av legen Kurt Hoepner og hustruen Elisabeth. Da han var fire år gammel flyttet familien til Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. I 1893 begynte han på Kaiserin-Augusta-Gymnasium, hvor han tok abitur i 1905. I juni 1909 gikk han inn i den prøyssiske hæren som fahnenjunker.

I 1910 giftet han seg med Irma Gebauer, og de fikk to barn sammen.

I 1913 ble han tatt opp ved Preußische Kriegsakademie i Berlin.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hoepner tjenestegjorde i kavaleriet under første verdenskrig hvor han fra august 1914 tjenestegjorde som ordonnansoffiser. Fra 1916 tjenestegjorde han ved fronten og hadde ved krigens avslutning grad som rittmester. Han ble i løpet av første verdenskrig tildelt Jernkorset av begge klasser og Königlicher Hausorden von Hohenzollern.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Han fortsatte i Reichswehr i mellomkrigstiden. Han var først stasjonert som hauptmann i Allenstein i Øst-Preussen. Fra 1927 tjenestegjorde han som major ved generalstaben kavaleri-inspektør og fra 1930 var han sjef for en bataljon i Braunschweig, og ble i 1932 forfremmet til oberstløytnant, og ble på denne tiden sjef for et regiment i Potsdam.

Hoepner var tidlig ute med å fremme planlegging for bruk av stridsvogner og panserkjøretøyer.

Han ble forfremmet til generalløytnant og fikk i 1938 kommandoen over XVI Panzer Korps i Berlin.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1939, etter felttoget i Polen, ble han tildelt Jernkorsets ridderkors. Under felttoget i Frankrike ble han utnevnt til generaloberst i 1940. Under Operasjon Barbarossa fikk han kommandoen over 4. Pansergruppe.

Han ble i januar 1942 avskjediget fra Wehrmacht og fratatt sine dekorasjoner og pensjonsrettigheter av Hitler da han foretok en taktisk tilbaketrekking under den russiske motoffensiven under slaget om Moskva. Han gikk da til sak, og gjenvant gjennom rettsapparatet sine pensjonsrettigheter.

Motstandarbeidet mot Hitler[rediger | rediger kilde]

Som så mange innen de tysk væpnede styrkene, var også Hoepner en sterk motstander av vilkårene i Versaillestraktaten, men var også en sterk motstander av at Adolf Hitler skulle komme til makten. Han var tidlig med i motstandsarbeidet mot Hitler. Hoepners motstand mot Hitler ble forsterket etter at krigen kom i gang, da han, som så mange andre sentrale yrkesmilitære, så at Hitlers strategiske disposisjoner ville føre til katastrofe, på tross av de kortsiktige framgangene tidlig i krigen.

Kuppforsøk i 1938[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1938 skulle styrker under hans kommando nøytralisere SS-enheter, særlig Leibstandarte-SS Adolf Hitler, mens planen var at Hitler skulle bli skutt med begrunnelse om at han skulle ha motsatt seg arrestasjon. Men kuppforsøket under konferansen som førte fram til Münchenavtalen slo feil da begrunnelsen for dette ble borte gjennom Neville Chamberlains fullstendige tilbaketog under konferansen, uten at Hoepner ble avslørt.

Konspirasjoner tidlig i krigen[rediger | rediger kilde]

Etter at krigen var i gang, deltok Hoepner allerede i en ny konspirasjon o oktober/november 1939, og denne inkluderte også personer fra toppnivåene i Abwehr og overkommandoen Oberkommando des Heeres (OKH). Etter Frankrikes fall i 1940, avtok imidlertid frykten noe i Hoepners miljøer for at Hitlers ekspansive politikk ville føre Tyskland i avgrunnen. Men etter at Operasjon Barbarossa stoppet opp ved utkanten av Moskva, og etter at Hoepner selv ydmykende fikk sparken fra Wehrmacht, ble hans engasjement mot Hitler enda sterkere.

20. juli-attentatet[rediger | rediger kilde]

Hoepner var en av deltakerne i 20. juli-attentatet i 1944 og var til stede i hærens hovedkvarter i Bendlerblock sammen med general Friedrich Olbricht, oberst Claus von Stauffenberg, oberst Albrecht Mertz von Quirnheim og løytnant Werner von Haeften. Da kuppet mot Hitler slo feil, var han i et privat møte med general Friedrich Fromm og unngikk å bli skutt i gårdsrommet sammen med de andre.

Siden han hadde blitt avskjediget fra Wehrmacht i 1942, ble han samme natt arrestert og torturert av Gestapo, og ble etter en summarisk rettsbehandling i Volksgerichtshof dømt til døden og henrettet for delaktighet i kuppforsøket mot Hitler. Sammen med andre tiltalte, som Erwin von Witzleben, ble han ydmyket i rettsalen, både ved å bli tildelt klær som ikke passet og behandlingen av rettens administrator Roland Freisler.

Minnetavle over generaloberst Erich Hoepner og generalmajor Henning von Tresckow, medlemmer av motstandgruppen mot Hitlers styre

Han ble hengt i Plötzenseefengselet i Berlin.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]