Kapitulasjon

Den tyske kommandant major Josef Nichterlein og hans assistent hauptmann Hamel, som representerte Wehrmacht, den tyske okkupasjonsmaktens militærvesen under andre verdenskrig i Norge, overgir Akershus festning til den norske hjemmefrontens representant, fenrik Terje Rollem 11. mai 1945. Selve frigjøringsdagen da de tyske styrkene kapitulerte, var imidlertid 8. mai.

Foto: Pressefotograf Johannes Stage

Kapitulasjon (Latin capitulum, «et lite hode», av caput som betyr «hode», eller en «divisjon», eventuelt capitulare, «å forholde seg til avtale») er en avtale i krigstid for overgivelse av en troppestyrke, en by, deler av et land eller et helt land til fienden.

Kapitulasjon er en ikke uvanlig hendelse i krig. Vanlige vilkår fra den som kapitulerer er ofte sikkerhet for privat eiendom og garanti for religionsfrihet, mens den som kapitulerer vanligvis blir avkrevet et løfte om å ikke benytte våpen etter kapitulasjon.

Artikkel 35 i Haag-konvensjonen av 1899 om lov og skikker knyttet til krig bestemmer at en kapitulasjon avtalt mellom to parter må skje i henhold til reglene om militær ære. Når avtalen er undertegnet må den respekteres av begge parter.