Felix Steiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Felix Steiner
Felix Steiner
Felix Steiner i 1942
Født 23. mai 1896
Keiserriket Tyskland Stallupönen i Øst-Preussen
Død 12. mai 1966
Tyskland München, Bayern
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland til 1945
Tjenestetid 19141945
Rang Obergruppenführer
Enhet Kaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Schutzstaffel Waffen SS
Kommandoer 2. SS-divisjon Das Reich
5. SS-Panzer-Division «Wiking»
III.(germanische) SS-Panzerkorps
11. Arme
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors med ekeløv og briljanter
Det tyske kors
Senere arbeid Amerikansk krigsfangenskap til 1948
Forfatter av memoarer og annen krigslitteratur. Aktiv i HIAG

Felix Martin Julius Steiner (født 23. mai 1896 i Stallupönen, Øst-Preussen, død 12. mai 1966 i München) var en tysk offiser i Wehrmacht og Waffen-SS i første og andre verdenskrig.

Steiner blir holdt for å være en av de mest innovative kommandantene i Waffen-SS. Han er kjent for sin dyktige ledelse av SS-Deutschland Regiment under invasjonen av Polen, Frankrike og Nederland/Belgia. Heinrich Himmler valgte personlig ut Steiner til å stå for etableringen av den frivillige Waffen SS-divisjonen 5. SS-Panzer-Division «Wiking». I 1943 fikk han kommandoen over III.SS-Panzerkorps og mot slutten av krigen hadde han kommandoen over den 11. SS Panzer Armee. Av forståelige grunner nektet han å følge Hitlers ordre om å angripe Den røde armé da denne var på vei inn i Berlin, tatt i betraktning at styrkeforholdet var 10:1. Da Hitler ble gjort oppmerksom på dette 22. april 1945, førte det til hans kjente raserianfall og erkjennelsen om at krigen var tapt.

Steiner satt fengslet etter krigen fram til 1948, da alle anklager om krigsforbrytelser ble avvist. Han har i ettertid beklaget sitt engasjement for nasjonalsosialistene.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Da første verdenskrig brøt ut, meldte Steiner seg som kadett ved det prøyssiske offiserskorps. I løpet av verdenskrigen ble han tildelt Jernkorset av både andre og første klasse. Ved krigens slutt hadde han grad av oberleutnant.

I de vanskelige årene etter første verdenskrig, ledet Steiner et Freikorps i den østprøyssiske byen Memel. Han ble tatt inn i hæren igjen i 1922 og i 1933 var han major.

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ble han tatt inn i staben i Reichswehr og sto for utvikling av nye opplæringsprogrammer og taktikkutvikling.

I løpet av denne tiden ble han utsatt for tenkningen som lå til grunn i Schutzstaffel og Sturmabteilung. Han var fascinert av måten å tenke på: de tette båndene og lojaliteten på tvers av grader og posisjoner og de uformelle relasjonene på tvers av de formelle strukturene. I 1935 fikk Steiner kommandoen over en SS-avdeling, og etter et år ble han forfremmet til SS-Standartenführer og hadde kommandoen over SS-Deutschland.

Ved utbruddet av andre verdenskrig var Steiner SS-Oberführer og fortsatt sjef for SS-Deutschland. Han ledet regimentet så godt i felttoget mot både Polen og Frankrike at han ble tildelt Jernkorsets ridderkors (Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes) 15. august 1940.

5. SS-Panzer-Division «Wiking»[rediger | rediger kilde]

SS-Reichsführer Heinrich Himmler valgte Steiner til å stå for etableringen og senere kommandoen av den første internasjonale divisjonen innen Waffen SS, nemlig 5. SS-Panzer-Division «Wiking». Denne ble etablert av ikke-tyske frivillige, herav mange norske, som Per Imerslund og Olaf T. Lindvig med flere. Senere kom også Fredrik Jensen til denne divisjonen. Da den ble etablert, var det tenkt at den skulle bestå vesentlig av nederlendere, flamlendere og skandinaver.

Selv om det ikke kan finnes noen spor av krigsforbrytelser i divisjonens offisielle kampjournal, blir det hevdet av historikere at divisjonen deltok i massakrer, særlig i Ukraina.

Steiner ble tildelt Ridderkorset med eikeløv 23. desember 1942 og med sverd 10. august 1944. Den 22. april 1942 ble han tildelt Krigsordenen av det tyske kors i gull.

Steiner hadde kommandoen over III. SS Panzer Korps under tilbakeslagene i øst og tilbaketrekningen fra Leningrad-fronten til Kurland. I januar 1945 fikk han kommando over den nyoppsatte 11. Armee, som ble satt opp på restene av III. SS Panzer Korps med forsterkninger, som var trukket ut av Kurland og ble reorganisert i områdene rundt Stettin i Polen.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Steiner var alltid en av Hitlers favoritter, som beundret Steiners handlekraft og hans lojalitet som gikk mer til Waffen SS enn til sin bakgrunn fra det prøyssiske offiserskorps som Hitler alltid hadde en mistro til. Men da Hitler beordret Steiner til å komme den omringede Berlin til unnsetning, prioriterte Steiner å redde sine gjenværende mannskaper og gikk i stedet mot vest for å overgi seg til vestlige styrker for å unngå at de ble utsatt for sovjetisk krigsfangenskap. 2. mai 1945 overga han seg til amerikanske styrker ved Schwerin. Han satt internert til 1948 og stilt for retten ved Nürnbergprosessen, men alle anklager ble frafalt.

Han viet de siste årene av sitt liv til sine memoarer og en rekke andre bøker om krigen, hvor han har beklaget sin rolle som støttespiller for Hitlers regime. Han var aktiv i veteranorganisasjonen HIAG.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Trevor-Roper, Hugh: Final Entries 1945 The Diaries of Joseph Goebbels. New York: G.P. Putnam's Sons, 1978.
Michaelis, Rolf: The 11.th SS-Freiwilligen Panzer-Grenadier Divisjon "Nordland". Schiffer Publishing, 4880 Lower Valley Road, Atgelen, PA 19310, USA. 2008 ISBN 978-0-7643-3100-8