Julius Schreck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Julius Schreck (født 13. juli 1898, død 16. mai 1936 var et tidlig medlem av det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP, og den første kommandanten for Schutzstaffel (SS).

Etter å ha vært med i frikorpset Marinebrigade Ehrhardt, sluttet han seg til partiet i 1920, omtrent samtidig som Adolf Hitler og rett etter at partiet hadde blitt omorganisert og fått nytt navn. De to utviklet et nært vennskap i bevegelsens tidligste periode. I 1921 var Schreck en av grunnleggerne av Sturmabteilung (SA). Han deltok også i organiseringen av Stabswache, en avdeling innen SA som hadde som oppgave å beskytte Hitler under folkemøter. I 1923 deltok han i ølkjellerkuppet, og ble fengslet sammen med andre i partiets ledelse.

Da NSDAP ble gjenopprettet i 1925 henvendte Emil Maurice seg til Schreck og ba ham hjelpe til med å opprette en livvaktavdeling for Hitler, som skulle hete Stosstrupp Adolf Hitler. Den ble opprettet med åtte medlemmer, og senere samme år ble den omdøpt til Schutzstaffel. Schreck var medlem nr. 5. Hitler ba ham om å ta kommandoen, og han ble dermed den første lederen. Han brukte selv aldri den senere tittelen Reichsführer-SS, men fikk den tildelt med tilbakevirkende kraft da den ble innført.

I 1926 gikk han av som leder for SS, som på det tidspunktet fortsatt bare hadde omkring 100 medlemmer. Han fortsatte som Hitlers privatsjåfør, og fortsatte å ha tittelen SS-Führer. Da SS begynte å vokse etter 1930, under Heinrich Himmler, fikk han rang av SS-Standartenführer. Han hadde liten makt i bevegelsen, og fortsatte som Hitlers sjåfør inntil 1936, da han måtte slutte i posisjonen på grunn av dårlig helse. Han hadde da blitt SS-Oberführer.

Han fikk i 1936 hjernehinnebetennelse, og døde 16. mai. I statsbegravelsen som ble arrangert holdt Hitler minnetalen.



Forgjenger:
 – 
Kommandant for SS
Etterfølger:
 Joseph Berchtold