Schwarze Reichswehr
Schwarze Reichswehr («De sorte riksvern») var en betegnelse under Weimarrepublikkens tid i Tyskland om illegale paramilitære forband som ble opprettet for å omgå Versaillestraktatens bestemmelser om styrkebegrensninger i Tyskland. Forbandene ble opprettet, fremmet og tildels finansiert av det tyske forsvaret, Reichswehr. Videre kunne Reichwehr også stille med opplæring og forlegninger.[trenger referanse]
Versaillestraktaten begrenset den tyske hærs styrker til syv divisjoner med infanteri og tre divisjoner med kavaleri, totalt 100 000 mann. Samtidig skulle allierte militærkommisjoner overvåke den vidtrekkende avvæpningen som ble nødvendig. Men Riksvernet omgikk dette og holdt overtallige våpen, ammunisjon og annet militærutstyr skjult for internasjonal inspeksjon. Det antas at vestlige militærkommisjoner tildels så gjennom fingrene med dette, da det hersket en frykt for bolsjevistisk revolusjon i Tyskland, tilsvarende den man hadde sett gjennom Den bayerske sovjetrepublikken.[trenger referanse]
I en snever betydning kan en kun regne med major Bruno Buchruckers såkalte arbeidskommandoer som «svart riksvern», etter at kampene med frikorpset i Oberschesien våren 1921 ble omdannet til en reservestyrke. Men i videre forstand må man også ta med:
- Bund Oberland
- Bund Reichsflagge
- Innbyggervernene
- «Nødpolitiet» (Marinebrigade Ehrhardt) under Hermann Ehrhardt, med etterfølgeren Organisation Consul
- Organisation Escherich
- Organisation Kanzler
- Sabotasjetroppene til Organisation Heinz i Ruhrområdet mot den franske okkupasjonsmakt
- Stahlhelm
- Sturmabteilung (SA).
Hensikten med disse forbandene var:
- 1. Omgåelse av Versaillestraktaten
- 2. Oppbygging av en reservehær.
«De sorte riksvern» skulle ikke bare forberede seg til forsvar mot den indre fiende, men også stå til disposisjon mot ytre fiender.[trenger referanse] Fra 1923 forberedte man seg intensivt på muligheten for krig mot Frankrike om Ruhr-området.
Fra offisielt hold benektet man naturligvis at slike forband eksisterte.[trenger referanse] Men etter Küstrinkuppet den 1. oktober 1923 og ved rettssakene mot de såkalte «fememorderne» slapp katten tildels ut av sekken.[bør utdypes]