Godteri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Stilleben med vinglass, appelsiner, en tallerken sopp og et sølvfat med sukkertøy» av Georg Flegel (1566–1638)
Salgsdisk med sjokoladekuler i KaDeWe i Berlin 2010.
Godteri av marsipan formet som forskjellige frukter i Paris 2006.
Tradisjonell konfekt til salgs på julemarked i Belfast i Nord-Irland 2010
Godteriutsalg i Kuching på øya Borneo i Malaysia 2010.

Godteri, også kalt godter, godt, godis, søtsaker, snop og annet, er en fellesbetegnelse på søtsaker som sjokolade, karameller, sukkertøy, drops og pastiller, knekk, tyggegummi, vingummi, konfekt, marsipan, nougat, lakris, gelégodteri og andre sukkervarer. Godteri inneholder vanligvis store mengder sukker, men kan også framstilles med andre søtningsstoffer, og en rekke kunstige tilsetningsstoffer for å gi passende smak, konsistens, farge og holdbarhet.

Betegnelsen godteri brukes av enkelte om alle slags søte nytelsesmidler og smågodt i vid forstand, også iskrem. Noen bruker dessuten ordet upresist om snacks som popcorn, potetgull, tørket frukt og nøtteblandinger som inneholder andre næringsstoffer og ofte er tilsatt mye salt.

Godteri solgt i løsvekt kalles smågodt.

Godterimarkedet[rediger | rediger kilde]

Bransjen beregner at markedet for godterier, pastiller og tyggegummi i Norge (2006) har en verdi på om lag NOK 6,7 milliarder målt i omsatt verdi ut av butikk. Av dette utgjør godterier 84%, pastiller ca. 10% og tyggegummi ca. 6%.

Godteriprodusenter[rediger | rediger kilde]

Det er en rekke kjente produsenter av godteri i nærings- og nytelsesmiddelindustrien og en mengde merkevarer. Freia (Kraft Foods), Nidar og Brynild Gruppen dominerer det norske markedet pr. i dag. I tillegg finnes det småskalaprodusenter, som blant annet Hval Sjokoladefabrikk. Flere er organisert i Norske Sjokoladefabrikkers Forening som er en gruppe med sjokoladebaserte og søtlige frontfigurer.

Litt over halvparten av alt godteriet og sjokoladen i Norge ble i 2004 importert fra utlandet. I tillegg kommer sukkervarer kjøpt ved grensehandel og taxfreebutikker. Internasjonale godteriselskaper er Cloetta Fazer, Nestlé, Mars Incorporated, Krafts Foods og en stor mengde andre.

Forbruk[rediger | rediger kilde]

En skål svensk godteri solgt i løsvekt.

Nordmenn spiste i gjennomsnitt 9,2 kg sjokolade og 4,9 kg sukkervarer hver i 2004. Tida omkring jul og påske er en stor sesong for å spise sjokolade og godteri.

Med økt kjøpekraft er brus, saft og godteri ikke lenger bare lørdagskos, men hverdagskos for mange norske ungdommer. Dette virker negativt inn på helsetilstanden og er en viktig medvirkende årsak til fedme blant barn og unge.[trenger referanse] Det er også mulig at økt bruk av sukker kan ha stoppet utviklingen av stadig bedre tannhelse fra midten av 1990-tallet.

Søthet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Søtningsstoff

Søthet er en smakssak, og graden av søthet bestemmes individuelt. Det finnes mange syntetisk fremstilte søtningsstoffer, den kanskje mest kjente er sakkarin. Sakkarin er ca. 300 ganger søtere enn sukrose.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]