Østensjøbanen
| Østensjøbanen | |
 |
|
|---|---|
| Banen ved Ulsrud | |
| Info | |
| Type | Tidl. trikk, nå T-bane |
| System | Strømskinne |
| Status | I drift |
| Utgangsstasjon | Stortinget stasjon |
| Endestasjon | Mortensrud stasjon |
| Drift | |
| Åpnet | 1926 som trikk 1967 som T-bane |
| Eier | Kollektivtransportproduksjon AS |
| Operatør(er) | Oslo T-banedrift |
| Type trafikk | Persontrafikk |
| Teknisk | |
| Lengde | 13,6 km fra Stortinget 8,1 km alene |
Østensjøbanen er en strekning på T-banen i Oslo. Den trafikkeres av linje 3, med endestasjon Mortensrud.
Innhold |
[rediger] Historie
I 1926 ble det lagt linje fra Vålerenga og «trikkesløyfa» på Oppsal åpnet for sporvogn, i all hovedsak i egen trasé (f.o.m Brynseng) og dermed som en bybane. Banen skulle betjene den såkalte «Østensjøbyen»: Oppsal, Bøler og Manglerud, hvor både drabantbyen(e) og banen tok sitt navn fra Østensjøvannet like ved. Etter Lambertseterbanen ble åpnet i 1957 og Manglerud fikk egen stasjon betjente banen kun områdene på østsiden av Østensjøvannet. Trikkelinjen ble forlenget til Bøler i 1958. Strekningen ble så ombygget til strømskinne-system fra Brynseng, og åpnet som en del av T-banenettet i 1966. Den ble også forlenget til Skullerud via Bogerud i 1967, og dermed var all større bebyggelse sørøst i Oslo (som i dag ligger i Bydel Østensjø) på daværende tidspunkt dekket.
[rediger] Videre utbygging
Oslo kommune regulerte imidlertid inn nye boligområder ytterligere sørøst i byen noen år senere, alle som i dag ligger i Bydel Søndre Nordstrand. På Mortensrud m/Lofsrud og Bjørndal enda litt lenger sør ble det startet utbygging på midten av 80-tallet. På 2000-tallet startet man også planleggingen med ytterligere utbygging øst for Bjørndal (på andre siden av E6) med områdene Gjersrud/Stensrud.
Disse utbyggingene gjorde at man forlenget Østensjøbanen, selv om man også vurderte Lambertseterbanen for dette formålet. Mortensrud stasjon åpnet i 1997, som i dag er linjens endepunkt. Ruter ser pr 2010 (se rapport) på alternativer å dekke de andre nye områdene i bydelen. Videre forlengelse av Østensjøbanen er det ene hovedalternativet for dette, det andre er en forlengelse av Ekebergbanen. Rapporten sa at en full utbygging/forlengelse av Østensjøbanen til disse områdene ville koste 2,1 mrd og kreve 6 nye stasjoner beliggende på:
- Lofsrud (13,7)
- Bjørnholt (14,7)
- Bjørndal senter (15,6)
- Bjørndal sør (16,5)
- Gjersrud sør (17,4)
- Stensrud (18,3)
Avstand fra Jernbanetorget i antall km i parentes. Mortensrud stasjon er 13,0 km fra Jernbanetorget
Passasjermessig skisserte rapporten[1]: «Samlet antall påstigende per virkedøgn på de seks nye metrostasjonene frem til Gjersrud-Stensrud er beregnet til i nærmere 14.000, i gjennomsnitt ca. 2.300 påstigende per stasjon. Dette er høyere enn på de fleste stasjonene langs Østensjøbanen i dag.»
Dette prosjektet er imidlertid ikke med i Oslopakke 3.
[rediger] Linjekart
| Tegnforklaring | |||||||||
|
|||||||||
 |
13,6 km | Mortensrud stasjon (1998) | |||||||
 |
|||||||||
|
|||||||||
 |
Ljanselva | ||||||||
|
|||||||||
 |
Olaf Helsets vei | ||||||||
 |
11,3 km | Skullerud stasjon (1967) | 133,5 moh | ||||||
 |
Skullerudveien | ||||||||
 |
|||||||||
 |
10,2 km | Bogerud stasjon (1967) | |||||||
 |
|||||||||
 |
General Ruges vei | ||||||||
 |
Utmarkveien | ||||||||
 |
9,2 km | Bøler stasjon (1966, trikk 1958) | 150,4 moh | ||||||
  |
8,5 km | Ulsrud stasjon (1966) - Ulsrudveien | |||||||
|
|||||||||
|
|||||||||
|
7,8 km | Oppsal stasjon (1966) | 152,4 moh | ||||||
  |
|||||||||
  |
Oppsal stasjon (trikk 1926) | ||||||||
 |
|||||||||
|
Skøyenåsveien | ||||||||
|
7,0 km | Skøyenåsen stasjon (1966) | |||||||
|
Haakon Tveters vei | ||||||||
|
Godliaveien | ||||||||
|
6,1 km | Godlia stasjon (1966) | |||||||
   |
Furusetbanen | ||||||||
|
Låveveien | ||||||||
|
5,5 km | Hellerud stasjon (1966) | 120,5 moh | ||||||
 |
Lambertseterbanen | ||||||||
   |
Høyenhall stasjon | ||||||||
    |
Fagerlia (viadukt over Alna ca. 70 m) | ||||||||
   |
Loenga–Alnabrulinjen Hovedbanen |
||||||||
  |
Alna | ||||||||
   |
Etterstadkroken | ||||||||
    |
4,6 km | Brynseng stasjon (1966) | 84,6 moh | ||||||
 |
|||||||||
 |
|||||||||
  |
|||||||||
  |
|||||||||
 |
Etterstad anleggsbase | ||||||||
|
|
Østre gravlund (1923) | ||||||||
  |
3,8 km | Helsfyr stasjon (1966) | 73,7 moh | ||||||
     |
Etterstad | ||||||||
|
|
3,0 km | Ensjø stasjon (1966) | |||||||
 |
Etterstad | ||||||||
|
|
|||||||||
  |
Gjøvikbanen (ca. 15 m) | ||||||||
 |
Helsfyrtrikken til sentrum | ||||||||
 |
enkeltspor til Carl Berners plass | ||||||||
 |
fra T-baneringen og Grorudbanen | ||||||||
|
|
2,1 km | Tøyen stasjon (1966) | 22,2 moh | ||||||
 |
1,0 km | Grønland stasjon (1966) | |||||||
  |
Akerselva | ||||||||
  |
0,5 km | Jernbanetorget stasjon (1966) | -5,2 moh | ||||||
 |
0,0 km | Stortinget stasjon (1977) | -9,0 moh | ||||||
|
Fellestunnelen | ||||||||
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Østensjøbanen – bilder, video eller lyd |
|
|||||||
