Kjeglespill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tysk kjeglebane, bevart som en del av et museum.
Skansens kjeglebane i Stockholm, fra midt på 1800-tallet.
Kula treffer kjeglene.

Kjeglespill er en sport eller et spill der utøveren ruller en kule over en flat, rektangulær bane for å treffe oppstilte kjegler. Det brukes ni kjegler, og målet er å velte flest mulig. Kjeglespill er en av verdens eldste konkurransespill, og blir sett på som forløperen til dagens bowling og petanque.

Selv om spillet minner mye om bowling fins det flere forskjeller. Kulen som benyttes er mindre, uten hull til fingrene. Antallet kjegler er heller ikke det samme, ni i kjeglespill, ti i bowling. Kjeglespillet utøves vanligvis på en spesialanlagt kjeglebane med tregulv, om lag 30 meter lang.

Spillereglene har kunnet variere noe opp gjennom historien og fra sted til sted. En kjegle, kalt kongen, er større en de andre og både antallet kjegler veltet og kongens posisjon er viktig for poengberegningen.

Kjeglespill i Norge[rediger | rediger kilde]

Spillet kom til Norden med munkene i middelalderen. Det ble utover 1700- og 1800-tallet svært populært som selskapslek, først i overklassen, etterhvert i noe bredere lag av folket. I Norge blomstret spillet opp midt på 1800-tallet, da det ble bygget en rekke private kjeglebaner, spesielt i Christiania og omegn. Mange rikmannseiendommer fikk egen, innebygget bane. Her ble spillet kombinert med sosialt samvær, servering og drikk. Etter hvert anla også enkelte kroer og skjenkesteder egne baner.

I og rundt hovedstaden fantes det kjeglebaner på Kastellet, Ljabru, Malmøykalven, Nordstrand bad, Langaardsløkken, Sandaker, Sørenga, Wessels plass og en rekke andre steder. I Bergen fantes blant annet baner på lystgården Christinegård og på Neevengården asyl. Stavanger hadde stor kjeglebane i Klubbhagen, sentralt mellom Laugmannsgata og Asylgata.

Det finnes fortsatt spor etter flere av de tidligere kjeglebanene: Banen på Langgaardsløkken (løkken Rolighed) i Oslo er restaurert (Professor Dahls gate 32). På Sandaker står fortsatt bygningen, ombygd til barnehage (Åsengata 21). På Ljabru og Nordstrand bad er fortsatt steinene fra grunnmurene synlige.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.