Allehelgensaften

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Halloween)
Gå til: navigasjon, søk
Den kristne høytiden Allehelgensaften markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger. Bildet viser allehelgensaften på en kirkegård i Polen.

Allehelgensaften, på engelsk kalt Halloween, er en helligdag hvis opprinnelse er feiringen av allehelgensdag, festen for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. Denne feires i Den katolske kirke 1. november, og allehelgensaften (egentlig aftenen før allehelgensdag) feires derfor i katolske områder 31. oktober. I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse, og ifølge keltisk tradisjon på kvelden den 31. oktober.

Halloween[rediger | rediger kilde]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet halloween stammer fra det engelske All Hallows Eve, (All) Hallows Eve eller All Saints Eve, det vil si «alle helliges kveld», den katolske minnefesten for helgener og martyrer som ikke har egen dag i kalenderen. I katolsk tradisjon er kvelden før allehelgensaften en tid for forberedelser til denne obligatoriske feiringen. Ordet kan på engelsk også skrives Hallowe'en. På norsk skrives ordet med liten forbokstav, som andre merkedager.

Symboler i moderne feiring[rediger | rediger kilde]

«Jack-o'-lantern», et uthult gresskar med «ansikt» og lys, er det vanligste symbolet og dekorasjonen for halloween-feiringen i USA. En slik lykt er første gang omtalt i 1837 og ble knyttet til halloween allerede fra 1866.

Ifølge tradisjonen er skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverdenen nærmest usynlig på halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, de levende døde, svart magi og mytiske monstre. Vanlige halloween-figurer i moderne populærkultur er spøkelser, levende beinrangler, hekser, zombier, demoner, røde smådjevler, svarte katter, edderkopper og vampyrer, så vel som litterære figurer som Dracula og Frankensteins monster. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for høst og grøde i halloween-feiringen. Det gjelder særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og fugleskremsler, som representerer både jordbruk og det levende døde. Svart og oransje er blitt typiske halloween-farger og står for henholdsvis «natt og mørke makter» samt «gresskar og markens grøde».

I USA[rediger | rediger kilde]

Fra moderne halloween-feiring i Sverige der utkledde barn etter amerikansk forbilde går fra hus til hus med ønske om godteri med ordene trick or treat (Knask eller knep på norsk).

Halloween har sin opprinnelse i en pavelig bulle fra 749, som fulgte engelske immigranter på 1600-tallet til det senere USA, dog med elementer fra andre lands emigranter. Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene Trick or treat.

«Knask eller knep»[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske tradisjonen «trick or treat», det vil si «(velg mellom å få en) rampestrek eller (å gi en) godbit», har en norsk oversettelse i «knask eller knep», som visstnok ble brukt for første gang av brødrene Henning og Espen Hagerup i deres nyoversettelse av Carl Barks' Donald Duck-historie «Trick or Treat»' i boka «Eventyrlig snadder» (1993).[trenger referanse]

Andre fraser som også brukes er ”Digg eller deng”, og ”Godteri eller fanteri” Den norske tradisjonen å gå julebukk har siden 1960-tallet tatt opp i seg denne ideen at barn kler seg ut og får godteri mot at de synger en julesang.[trenger referanse] Julebukk går også tilbake til førkristne tradisjoner med utkledning og døden som bakmotiv, men forekom rundt Vintersolhverv, og siden flyttet med kalenderen til romjulen.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Sverige fikk feiringen et slags gjennombrudd 1995 og i Norge rundt 2000,[1] drevet frem blant annet av påvirkning fra amerikansk massekultur. Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal mente i 2010 at barnehagenes behov for høstaktiviteter var hovedårsaken til at høytiden ble populær i Norge på 2000-tallet. Han mente at den andre viktige årsaken var økt mediemangfold, med en langt bredere amerikansk kulturpåvirkning enn da folk flest bare hadde tilgang til et par-tre TV-kanaler for tjue år siden. Han mente videre at handelsstanden så et salgspotensial i dette hullet før jul, og markedsførte derfor halloween-effekter så godt de kunne.[2] En rapport fra SIFO for 2012 sier at oppslutningen er avtakende i og med at under 15% feirer dagen mot 17,8% i 2011.[3] I en leserundersøkelse på adressa.no i oktober 2013 svarte 13% av respondentene av de skulle feire halloween.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]