Tudortiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Allegori over Tudordynastiet (detail), tilskrevet Lucas de Heere, ca. 1572: fra venstre til høyre, Filip II av Spania, Maria I, Henrik VIII, Edvard VI, Elizabeth I.

Tudortiden brukes vanligvis som en referanse til den historiske perioden mellom 1485 og 1558 i England. Den omfatter perioden hvor Huset Tudor hersket, med unntak av Elizabeth Is tid (15581603), som gjerne kalles elisabetansk tid. I den bredeste definisjonen av tudortiden kan også hennes regjeringstid regnes med.

Etter svartedauden og depresjon i jordbruket på slutten av 1300-tallet begynte befolkningen igjen å vokse. Eksporten av ullprodukter til kontinentet, hovedsakelig Flandern, førte til en ny økonomisk vekst. Henrik VII forhandlet fram den fordelaktige handelsavtalen Intercursus Magnus i 1496.[1]

Høyere lønninger og overflod på tilgjengelig land på slutten av 1300-tallet og tidlig på 1400-tallet ble erstattet med lavere lønninger og mangel på land. Ulike inflasjonsskapende press, muligens på grunn av tilførsel av gull fra Den nye verden og befolkningsvekst, førte til at denne perioden ble preget med et økende gap mellom de rike og de fattige. Dette var en periode for betydelig endringer for flertallet av jordbruksbefolkningen hvor herskapelig herrer begynte prosessen med inngjerding.

Den politiske utviklingen[rediger | rediger kilde]

Henrik VIII av England, malt av Hans Holbein den yngre i 1542 og viser en konge som begynte å få alvorlige helseproblemer.

Tudortiden preges av kong Henrik VIII av England (født 28. juni 1491 – død 28. januar 1547) som strebet så hardt etter å få en sønn at han giftet seg seks ganger hvor en av hustruene døde naturlig, en overlevde, to ble skilt og to ble halshugget. Hans ettermæle av større betydning er at hans iver etter å skille seg måtte bryte med paven i 15331534 og gjorde seg selv til overherre av den engelske katolske kirke, og således bidro til å innføre reformasjonen indirekte.

Hans tid var preget av et eneveldig kongedømme som på den ene siden fostret humanistisk læring, men på den andre siden var selv ansvarlig for å henrette engelske humanistiske lærde, blant Thomas More. Han bidro også til å oppruste flåten i påvente av en konflikt med det katolske Spania, en opprustning som hans datter Elisabeth I fortsatte og som førte til seier over den spanske «uovervinnelige armada» i 1588. Seieren betydde at England hadde markert seg som stormakt og førte til en 300 års tid med økonomisk og politisk framgang og ekspansjon.

Kong Henrik fikk kun en sønn, Edvard VI, som ble konge da faren døde i 1547. Den svakelige Edvard døde selv i 1553, kun 16 år gammel, og Katarina av Aragons datter Maria I, snart kalt for «den blodige» for sin nådeløse iver etter å gjeninnføre katolisismen, ble regent i 1553. Hun ble enda mer upopulær da hun giftet seg med Filip II av Spania, men døde i 1558, noe som betydde at den henrettede Anne Boleyns datter Elizabeth I ble dronning. Elizabeths tid betydde stabilitet og vekst i hennes 45 år, og innledningen til 300 år lang storhetstid for England.

Den økonomiske utviklingen[rediger | rediger kilde]

Årsaken til Englands økonomiske vekst på 1400-tallet var eksport av ullprodukter.

Ved slutten av 1400-tallet og Tudortidens begynnelse var England et underutviklet land, spesielt sammenlignet med Frankrike, Italia, Spania og de nederlandske provinsene. Med unntak av storbyen London var landets øvrige byene små, gjennomsnittlig innbyggertall på 20 000 beboere som satset på jordbruk bestående av varer som kunne selges: frukt, grønnsaker, hvete og kjøtt. Jordbruket var lite effektivt drevet. De engelske skipene var små og underlegne de nederlandske som drev utenlandshandelen. De engelske handelshusene var tilsvarende små. Åndslivet var fattig og England fostret ingen store intellektuelle krefter.

Engelsk ull var sauebruk var derimot ledende i Europa, og med uro og krig i Italia henvendte tyske handelsmenn seg på begynnelsen av 1500-tallet til Nederlandene for å kjøpe engelsk ull. Etterspørselen økte og prisene steg. Midt på 1500-tallet kom det krise da krigen i Italia ble avsluttet, men England satset på å eksportere jern i stedet som England hadde mye av. Rundt 1550 produserte England og Wales rundt 5000 tonn jern i året, og 50 år senere fire ganger så mye. Også produksjonen av andre varer økte og den engelske handelsflåten vokste sterkt.[2]

En del av vitaliseringen av engelsk handel og produksjon kom av innvandringen av håndverkere som flyktet fra religiøs og politiske forfølgelse i på det europeiske fastlandet. Mens Spania drev jødene og arabere ut av landet, og med disse også store deler av det spanske handelslivet, var utviklingen motsatt i England. Godseierne fikk i samme periode overta stadig større deler av den dyrkbare jorda i landet, noe som var tragisk for de mange leilendinger og husmenn som ble arbeidsledige og enda fattigere, men samtidig betydde disse særdeles billig arbeidskraft i byene. Jordbruket ble således rasjonalisert og effektivisert.

Utvinning av jern krevde brensel, og den engelske skogen ble hogd ned inntil man oppdaget kull, men kull måtte utvinnes i nord. Det førte til en betydelig frakt med skip nedover kysten, noe som igjen stimulerte skipsbygging og den engelske handelsflåten. Fyring med kull førte igjen til forurensning av luften i byene og helsefarlig luftkvalitet som varte helt fram til moderne tid.

Den religiøse utviklingen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Reformasjonen i England

Reformasjonen i England var en religiøs omveltning som sammenfaller i tid med reformasjonen i andre deler av Europa, men som allikevel er svært forskjellig i sin karakter og sitt opphav ved det var en kirkepolitisk omveltning. Teologiske argumenter stod ikke i høysetet. Den ytre foranledningen var at kong Henrik VIII av England insisterte på at paven skulle sørge for at hans ekteskap ble erklært ugyldig.

En underliggende anledning var at England erklærte seg uavhengig av andre nasjoner og var således den spede begynnelsen på det senere britiske imperiet. Etter en kort blodig tid under dronning Maria I som forsøkte å gjeninnføre katolisismen i England kom det en forsoning med dronning Elizabeth I. Hun opprettet den anglikanske kirken som skulle forsøke å forsone både katolikker og protestanter under en kirke.

Dagliglivet[rediger | rediger kilde]

Helse[rediger | rediger kilde]

Feathers Hotel i Ludlow, Shropshire, er et eksempel på arkitektur i Tudortiden.
Tudorbygning med murstein og bindinnsverk i tømmer, Holborn, London

Byene og småsamfunnene under Tudortiden var relativt små i utstrekning, men overbefolket og uhygeniske. De fleste landsbyer hadde ikke brosteinsgater, bortsett fra de større byene som London. Gatene var generelt smale, skitne på grunn av avføring, søppel og skitt som rant langsetter og videre til den nærmeste elven. Det var ingen kloakker eller avløp. Rotter og fluer myldret og spredte sykdommer som tyfus og pest. Vanlige sykdommer oppsto hovedsakelig på grunn av mangel renhold, blant annet kopper, meslinger, malaria, difteri, skarlagensfeber, og vannkopper.[3]

Få borgere levde til de ble eldre enn 40 år gamle, gjennomsnittet lå på 35 år, og barn døde ofte før de var fem. Barnedødeligheten var høy, kun 33-50 prosent av befolkningen nådde 16 år.

Utbrudd av pest som svartedauden skjedde ikke bare en gang, men i 1498, 1535, 1543, 1563, 1589 og 1603. Årsaken til den raske spredningen av sykdommen var økning av rotter som infisert av lopper som spredde sykdommen på menneskene.[4]

Hjem og ernæring[rediger | rediger kilde]

De rike levde i herskapshus på landet. Disse var svært store med opp til 150 tjenere. Husene hadde mange skorsteiner ettersom det var behov for mange ildsteder for å holde de store rommene varme og for å tilberede mat for fester som kunne ha måltider med opp til ti retter.

De ville vanligvis spise rådyrstek, svarttrost og lerke, men spiste sjelden poteter til ettersom oppdagelsesreisende som Walter Raleigh hadde fraktet dem med seg til Storbritannia ble de på denne tiden ennå ikke ofte dyrket på engelske gårdsbruk. Honning ble vanligvis benyttet for å søte maten. Sukker ble kun brukt når det en sjelden gang var tilgjengelig, og når de hadde sukker ble det benyttet i nær alle retter, også kjøtt.

De fattige hadde aldri tilgang på sukker eller poteter og sjelden tilgang på kjøtt. De ville stundom fange en hare og fisk, men mesteparten av deres tid spiste de brød og grønnsaker som kålhode og turnips.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Ikke mange barn gikk på skole i Tudortiden. De som gjorde det var hovedsakelig sønner av rike familier som kunne betale for skolen. Gutter kunne begynne på skolen fra de var syv år gamle. Piker ble enten holdt hjemme av foreldrene for å hjelpe til i husarbeidet eller sendt ut i arbeid for å skaffe penger til familien. Gutten ble utdannet for kommende yrkesliv og pikene for å bli gift og for å lære husarbeid. De rikeste familiene leide en lærer for å undervise guttene i deres hjem. Mange byer og landsbyer hadde en sogneskole hvor den lokale presten underviste gutter til å lese og skrive. Da piker ikke fikk den samme undervisning var de færreste av dem som kunne lese og skrive. I skolen måtte elevene lære latin, men ble også undervist i gresk, religion og matematikk. Guttene praktiserte å skrive med blekk ved å kopiere av alfabetet og Fader vår. Det var få bøker, slik at elevene leste fra «hornbøker»; det vil si et trebord med alfabetet eller en annen tekst som var dekket av et tynt lag av gjennomsiktig kuhorn eller glimmer. Det var to typer skoler i Tudortiden:

  • Petty School – barneskole, hvor unge elever kunne lære seg å lese og skrive
  • Grammar School – mellomskole eller gymnas, hvor elevene lærte latin

Det var vanlig for barn å gå seks dager i uken på skolen, som begynte klokken 7 om vinteren og klokken 6 om sommeren, og var ferdig rundt klokken 17. Barneskolen hadde kortere timer, hovedsakelig slik at fattigere gutter også kunne arbeide. Skolene var tøffe og lærerne meget strenge, og fysisk avstraffelse var vanlig. Med en kjepp kunne lærerne tildele en elev opptil 50 slag, og mange var redde for å gå på skolen på grunn av julingen. En del rike gutter kunne lønne en egen gutt som tok avstraffelsen for dem, en såkalt «wipping boy», men dette var dog ikke vanlig.

I løpet av styret til Henrik VIII av England var det mange skoler som var tilknyttet klostrene som ble stengt da kongen brøt med den katolske kirke og innførte Oppløsningen av Englands klostre. Kongen måtte derfor opprette nye skoler, og av den grunn er det fortsatt mange skoler i Storbritannia som heter «King's School». I løpet av styret til Edvard VI ble det opprettet mange frie gymnasskoler for elever som ikke kunne betale for seg. Det var kun to universiteter i Tudortidens England; Oxford og Cambridge. En del gutter begynte på universitet i en alder av 14 år.[5]

Fritid[rediger | rediger kilde]

De rike benyttet fritiden til å jakte på hjortedyr og på villsvin, delvis for sport, men også for å skaffe vilt til festene. De forlystet seg også med fekting og ridderturneringer. De fattige tittet på villsvinkamp og spilte også en form for fotball hvor de sprang på hverandre, noe som kunne føre til en del stygge uhell og skader. Det var noen teater og folk kunne forlyste seg med å se på folkelig skuespill med mye moro, skrål og spetakkel. Den unge William Shakespeare startet sin karriere som skuespiller og skuespillforfatter i dette miljøet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Domestic and Foreign Policy of Henry VII»
  2. ^ Alnæs, Karsten (2005): Historien om Europa, bind 1. Side 555.
  3. ^ Life In Tudor Times, «Livet i Tudortiden»
  4. ^ Spread of the Plague, «Spredning av pesten»
  5. ^ «Tudor Schools». Woodlands-junior.kent.sch.uk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]