Dominique Strauss-Kahn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dominique Strauss-Kahn
Dominique Strauss-Kahn
Født 25. april 1949 (64 år)
Neuilly-sur-Seine
Parti Parti Socialiste
Frankrikes finansminister
1997–1999
Regjering Jospin
Forgjenger Jean Arthuis
Etterfølger Christian Sautter
IMF-direktør
2007–2011
Forgjenger Rodrigo Rato
Etterfølger Christine Lagarde

Dominique Strauss-Kahn (født 25. april 1949 i Neuilly-sur-Seine i Frankrike – ofte omtalt som DSK) er en fransk økonom, advokat og politiker, medlem i det franske sosialistpartiet (PS). Han var finansminister under Lionel Jospin, og tilhører den reformvillige fløyen av PS.

Han forsøkte i 2006 å bli nominert som sosialistpartiets presidentkandidat, men måtte se seg slått av Ségolène Royal i november 2006.

EU-landenes finansministre ble 10. juli 2007 enige om å nominere Strauss-Kahn som ny leder av Det internasjonale pengefondet etter Rodrigo de Rato som i juni overraskende varslet sin avgang alt i oktober. Strauss-Kahn måtte trekke seg som leder for Det internasjonale pengefondet etter anklager om seksuelle overgrep i New York. i mai 2011. Saken ble til slutt avvist av påtalemyndigheten på grunn av på påstått fornærmedes manglende troverdighet.[1]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Dominique Strauss-Kahn ble født 25. april 1949 inn i en jødisk familie i Neuilly-sur-Seine; han tilbrakte deler av sin barndom i Marokko og Monaco.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Strauss-Kahn er professor på Institut d'études politiques de Paris («Sciences Po») og École des Hautes Études Commerciales de Paris (HEC). Han har både en universitetsgrad i offentlig rett og en Ph.D og en agrégation i økonomi. I 1977 ble han professor i økonomi, og underviste ved universitetet i Nancy (1977–1980), ved Université Paris X: Nanterre (fra 1981) og ved École nationale d'administration. Han er for tiden professor ved «Sciences Po» hvor han underviser i mikroøkonomi og makroøkonomi.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Strauss-Kahn var opprinnelig medlem av den kommunistiske studentgruppen Union des étudiants communistes[2] På 1970-tallet sluttet han seg til det venstre-orienterte, populistiske politiske partiet Mouvement républicain et citoyen. Han ble her kjent med senere statsminister Lionel Jospin, og gikk inn i sosialistpartiet da Jospin ledet dette og dannet Socialisme et judaïsme («sosialisme og jødedom»).

I 1986 ble han valgt inn i Frankrikes nasjonalforsamling for første gang, fra en valgkrets i Haute-Savoie, og i 1988 fra en krets i Val-d'Oise. Han ble leder av nasjonalforsamlingens finanskomite, og ble kjent for et skar ordveksling med finansminister Pierre Bérégovoy.

Minister for handel og industri 1991-1993[rediger | rediger kilde]

I 1991 ble han minister for handel og industri i Édith Cressons regjering, og beholdt denne etter at Pierre Bérégovoy dannet regjeringen, og fram til valgnederlaget i 1993.

Minister for økonomi finans og industri 1997-1999[rediger | rediger kilde]

Karrieren på 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Han forsøkte i 2006 å bli nominert som sosialistpartiets presidentkandidat til presidentvalget i Frankrike 2007. Hans hovedutfordrere var tidligere statsminister Laurent Fabius og Ségolène Royal. Strauss-Kahn kom på andre plass, bak Royal.

Politiske verv[rediger | rediger kilde]

Overgrepsanklage mai 2011[rediger | rediger kilde]

Strauss-Kahn ble 14. mai 2011 arrestert i New York etter anklager om seksuelle overgrep. Dette har skapt sterke reaksjoner i Frankrike, da han ble ansett som en av de fremste kandidatene ved det kommende presidentvalget i landet.[3] Han har også tidigere blitt beskyldt for seksuelle overgrep.[4] 16. mai ble han fremstilt for retten.[5] Som følge av arrestasjonen, trakk han seg 19. mai 2011 som leder for IMF.[6] Senere samme dag besluttet retten at han kunne løslates til husarrest mot en kausjon på en million dollar.[7] Imidlertid frambrakte politiets etterforskning nye bevis i saken og avdekket at stuepiken hadde løyet om en rekke forhold, slik at han 1. juli 2011 ble løslatt og fikk tilbakebetalt kausjonsbeløpet.[8]Det faktum at hun er tatt i løgn medfører at etterforskerne ikke fester lit til hennes forklaring og hennes troverdighet som vitne er svekket.[9] Det er derfor forventet at tiltalen mot ham vil bli droppet. [10]

Saken ble til slutt avvist av påtalemyndigheten på grunn av påstått fornærmedes manglende troverdighet og mangel på bevis.[1] Påtalemyndighetene hevdet de «ikke lenger hadde tillit» til at Strauss-Kahn utover rimelig tvil var skyldig siden stuepikens versjon av hva som skjedde stadig endret seg.[11][12]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «- Strauss-Kahn-saken avvises» Aftenposten 22. august 2011, 22. august 2011
  2. ^ David Revault d'Allones, Le PS donne au monde un grand argentier i Libération, publisert 29. september 2007
  3. ^ Frankrike i sjokk etter sex-arrestasjon. Aftenposten (15. mai 2011). Besøkt 15. mai 2011.
  4. ^ Dominique Strauss-Kahn faces further claim of sexual assault (engelsk). The Guardian (16. mai 2011). Besøkt 16. mai 2011.
  5. ^ Strauss-Kahn for retten i dag. Aftenposten (16. mai 2011). Besøkt 16. mai 2011.
  6. ^ Strauss-Kahn går av som leder for IMF. Aftenposten (19. mai 2011). Besøkt 19. mai 2011.
  7. ^ Strauss-Kahn løslates. Aftenposten (19. mai 2011). Besøkt 19. mai 2011.
  8. ^ - Strauss-Kahn løslates i påvente av rettssak. Aftenposten (1. juli 2011). Besøkt 2. juli 2011.
  9. ^ - Stuepiken innrømmer å ha løyet. Aftenposten (1. juli 2011). Besøkt 2. juli 2011.
  10. ^ - Påtalemyndigheten vil droppe voldtektssiktelsen mot Strauss-Kahn. Aftenposten (5. juli 2011). Besøkt 5. juli 2011.
  11. ^ «Prosecutors tell NY judge to drop Strauss-Kahn case», Reuters, 22. august 2011, besøkt 23. august 2011
  12. ^ «Siktelsen mot Strauss-Kahn er frafalt», Aftenposten 23. august 2011, besøkt 24. august 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]