Despotatet Epirus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Despotatet Epirus
Δεσποτᾶτον τῆς Ἠπείρου
Byzantium1204.png
Det latinske riket, keiserriket Nikea, Trapezunt og despotatet Epirus.
Språk: albansk, gresk
Hovedstad: Arta
Styringsform: Autokrati
Statsoverhode: Despot («herre»)
Styringsorgan: Despotat
Regjeringssjef: Despot
Etablert: 1205
Oppløsning: Despotatet Epirus ble erobret av osmanske riket
sultan Mehmet II i 1479.
Første despot: Mikael I Komnenos Doukas (12051214)
Siste despot: Leonardo III Tocco (14481479)
Foregående stat: Bysantinske riket
Etterfølgende stat: Osmanske Riket

Despotatet eller fyrstedømmet Epirus (gresk: Δεσποτᾶτον τῆς Ἠπείρου) var en av de bysantinske etterfølgerstatene fra det bysantinske riket (Østromerriket) som oppsto i kjølvannet av herjingene fra det fjerde korstog i Konstantinopel i 1204. Epirus hevdet å være den lovlige etterfølgeren til det bysantinske riket, hvilket også keiserriket Nikea og Trebizond-riket gjorde. Epirus ble erobret av det serbiske kongedømme i 1337, men gjenopprettet i 1356 og varte inntil det ble erobret av de muslimske osmanerne i 1479.

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Selv om denne staten vanligvis kalles for «Despotatet Epirus» og dets herskere kalles for despoter (som en bysantinsk hofftittel og kan her oversettes som «herre»), er denne betegnelsen ikke helt nøyaktig.[1] Tittelen «despot» ble ikke en gang benyttet av alle herskerne i Epirus. Statens grunnlegger, Mikael I, benyttet den aldri, og er kun anakronistisk referert til som «despot av Epirus» i vestlige kilder på 1300-tallet. Hans etterfølger, Theodoros Komnenos, benyttet heller ikke tittelen «despot», og faktisk kronet seg selv som bysantinsk keiser ved Thessaloniki ca 1225.

Den første hersker av Epirus som mottok tittelen som «despot» var Mikael II1230-tallet (fra Manuel Komnenos Doukas), og deretter igjen, som et tegn på underkastelse og i vasallforhold, fra den nikeaiske keiser Johannes III Ducas Vatatzes.[2][3] Selv etter dette ble er det å omtale herskerne i Epirus som «despoter av Epirus» teknisk sett ikke korrekt,[4] ettersom tittelen despot ikke anga noe særskilt herredømme over noe område; det var kun den høyeste rangen i hierarkiet i det bysantinske hoffet, benyttet av nære slektninger til den regjerende keiser, vanligvis hans sønner. Som en konsekvens var den ofte benyttet av prinser som ble sent for å styre over delvis selvstyrte apanasjer, og kom til å bli assosiert senere med disse områdene (bortsett fra Epirus var despotatet Morea det mest kjente eksemplet). Begrepet «despotat» i seg selv ble ikke benyttet i samtidige kilder for Epirus før i 1342.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fine (1994), s. 68
  2. ^ Fine (1994), s. 68–69
  3. ^ Kazhdan (1991), s. 716
  4. ^ Fine (1994), s. 69
  5. ^ Kazhdan (1991), s. 614, 716

Litteratur[rediger | rediger kilde]


historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.