Simeon Uroš Palaiologos
| Simeon Uroš Palaiologos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1326 | ||
| Død | 1371 | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Ektefelle | Thomais Orsini | ||
| Far | Stefan Uroš III | ||
| Mor | Maria Palaiologina | ||
| Søsken | Stefan Theodora Nemanjić Jelena Nemanjić Šubić | ||
| Barn | Maria Angelina Dukaina Palaiologina John Uroš Stefan Uroš | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Simeon Uroš Palaiologos med tilnavnet Siniša (gresk: Συμεών Ούρεσης), født ca. 1326, død 1370, var despot i Despotatet Epirus fra 1359 til 1366 og i Thessalia fra 1359 til sin død i 1370. I perioden 1331 til 1355 styrte han regionene Epirus og Akarnania under sin halvbror, tsar Stefan Dušan i Serbia, som hadde okkupert områdene.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Simeon Uroš var sønn av kong Stefan Dečanski (også kjent under navnet Stefan Uroš III Nemanjić) som regjerte i Serbia fra 1322 til 1331, og hans andre kone, Maria Palaiologina som var datter av Johannes Palaiologos, guvernør i Thessaloniki og alliert med kong Stefan. Simeons eldre halvbror Stefan Dušan ble utnevnt til tronfølger i Serbia i 1322[1].
Stefan Dušans regjering[rediger | rediger kilde]
Stefan Dušan ble kronet til konge (tsar) i Serbia i september 1331, etter en flere måneder lang borgerkrig i 1331[2]. Dušan utnyttet den bysantinske borgerkrigen (1341 – 1347) til å okkupere områder i det nordlige Hellas (Makedonia, Thessalia og Epirus) som var under bysantinsk kontroll. Stefan utropte seg i september 1345 til «keiser av serberne og grekerne» og lot seg krone i 1346. Stefan benyttet bysantinske titler på sine magnater - Simeon Uroš og Jovan Asen fikk tittelen «despot», mens andre fikk titler som «sebastokratos» og «caesar»[3].
Ved den serbiske erobringen av Epirus, Akarnania og Thessalia i 1348 overtok Simeon Uroš styret i Epirus og Thessalia. Simeon Uroš konsoliderte sin posisjon i forhold til det lokale aristokratiet ved å gifte seg med Thomais Orsini, datteren til den tidligere herskeren av Epirus, Johannes II Orsini.
Kravet på den serbiske tronen[rediger | rediger kilde]
Simeon Uroš’ regjeringstid ble avbrutt kort tid etter Stefan Dušans død i 1355. Hans svoger Nikeforos II Orsini, den avsatte despoten i Epirus, dukket opp igjen i Hellas etter sitt eksil og fikk støtte fra adelen I Thessalia og Epirus. I 1356 kom Nikeforos til Epirus og tvang Simeon Uroš å flykte til Kastoria. Simeon utropte seg deretter til «keiser av serberne og grekerne» i rivalisering med sin nevø Stefan Uroš V (sønn av Stefan Dušan).
Selv om han fikk støtte fra noen viktige magnater som Jovan Asen (broren til Stefan Dušans enke), ble Simeon avvist av adelen i de serbiske landene og Makedonia. Etter at han ble tvunget til å trekke seg tilbake fra sitt forsøk på å invadere Zeta (det nåværende Montenegro) i 1358, ga Simeon Uroš opp håpet om å overta makten i Serbia. Året etter (i 1359) ble Nikephoros II Orsini drept i en trefning mot albanske klaner i Aitolia, og dette åpnet en mulighet for Simeon Uroš. Følgelig marsjerte han raskt inn i Thessalia og ble anerkjent som sin hersker der i 1359. Derfra invaderte han også Epirus etter at han hadde fått støtte fra albanerne som hadde kjempet mot Nikeforos og som hadde kontroll på landsbygda i Epirus. Han brukte også sitt morsmålsnavn Palaiologos (gresk: Παλαιολόγος) i sin regjeringstid.
Mens Simeon Uroš var i Epirus forsøkte den serbiske militærlederen og guvernøren i Èdessa, Radoslav Hlapen, å erobre Thessalia på vegne av sin stesønn Thomas II Preljubović. Simeon Uroš ble tvunget til å anerkjenne Radoslavs erobringer og overgi området Kastoria til ham. Han måtte også godkjenne ekteskap mellom sin datter Maria og Thomas Preljubović, mens Radoslav Hlapen på sin side anerkjente Simeons suverenitet i de resterende områdene. Simeon etablerte seg i Trikala i Thessalia. Han ga etter hvert større makt til de lokale lederne i Epirus (i Arta og Angelokastro) [4], og i 1366 overlot han styret i sin siste store besittelse i Epirus, Ioannina, til sin svigersønn Thomas som da fikk tittelen despot av Epirus.
Simeon grunnla og ga generøse gaver til klostrene i Meteora. Han døde i 1370.
Familie[rediger | rediger kilde]
I sitt ekteskap med Thomais Orsini hadde Simeon Uroš tre barn:
- Johannes Uroš, som ble tsar i Serbia og Thessalia.
- Stefan Uroš, prins av Farsalos, som giftet seg med en datter av markien av Bodonitsa, Francis Zorzi.
- Maria Angelina Dukaina Palaiologina, som giftet seg med Thomas II Preljubović, etterfølgende despot i Epirus.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ferjančić, Božidar (1974). Тесалија у XIII и XIV веку [Thessaly in the 13th and 14th Centuries] (Serbian). Belgrade: Византолошког институт САНУ.
- Fine, John Van Antwerp (1994), The Late Medieval Balkans: A Critical Survey from the Late Twelfth Century to the Ottoman Conquest, University of Michigan Press, , https://books.google.com/books?id=Hh0Bu8C66TsC
- Kazhdan, Alexander, red. (1991), Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press,
- Miller, William (1908), The Latins in the Levant, a History of Frankish Greece (1204–1566), New York: E.P. Dutton and Company
- Nicol, Donald MacGillivray (2010), The Despotate of Epiros 1267–1479: A Contribution to the History of Greece in the Middle Ages, Cambridge University Press, , https://books.google.com/books?id=XIj0FfKto9AC
- Soulis, George Christos (1984), The Serbs and Byzantium during the reign of Tsar Stephen Dušan (1331–1355) and his successors, Dumbarton Oaks,
- Politikin Zabavnik
| Forgjenger Nikeforos II Orsini |
Despot av Epirus 1359–1366 |
Etterfølger Thomas II Preljubović |