Kefallinia

Kefallinia
Κεφαλονιά
Landsbyen Fiskardo på Kefallonia
Geografi
Plassering		Kefallinia Plasseringen av Kefallinia I Hellas
Øygruppe		Joniske øyer
Areal		688,8 km²
Høyeste punkt		Ainos (1 628)
Administrasjon
Hellas
Periferi Prefektur		De joniske øyene Kefallinia og Ithaka
Største by		Argostoli (13 000)
Demografi
Befolkning		39 488 (per 2001)
Befolkningstetthet		35
Plassering

Kefallinia (gresk Κεφαλληνία), også kalt Cephallenia, Cephallonia, Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyene i Hellas med et areal på 688,8 km².

Øya er kalt opp etter den mytologiske figuren Kefalus (Kifalis), selv om enkelte mener at øynavnet betyr en øy med hode.

Kefallinia er en del av prefekturet Kefallinia og Ithaka.

Oliven, vin og annet jordbruk er hovednæringer. Øya er gjort kjent gjennom romanen og filmen «Kaptein Corellis mandolin» av Louis De Bernières.

Geografi

Myrtosbukta

Panorama over Assos

Hovedstaden i prefekturen Kefallinia er Argostoli. Folketallet på øya er omtrent 40 000 innbyggere. Cirka en tredel av innbyggerne bor i Argostoli.

Øya er dekket av tett vegetasjon og har mange naturskjønne strender, der noen av dem ikke er mulig å nå fra land, og flotte grotter. Mirtos er den mest kjente av disse strendene, og er en stor turistattraksjon, som ofte har kommet høyt på listene over de vakreste strendene i verden.

Det høyeste fjellet på Kefallinia er Ainos som er 1 628 meter over havet. I vest-nordvest ligger Palikifjellene, der Lixouri ligger. Andre fjell er Gerania og Agia Dynati.

Det er fem havner i prefekturen, der fire av dem er på øya. Same eller Sami har fergeforbindelse til Patras og Ithaka. Poros i sør har forbindelse til Kyllini. Argostoli i vest er den største havnen og huser lokale båter og ferger som går til Zakynthos og Lixouri. Vasiliki i nord har forbindelse til Lefkas og Ithaka.

Kefallinia har en flyplass, Kefallinia flyplass, med en rullebane på omtrent 2,4 km. Flyplassen ligger ca. 10 km sør for Argostoli.

Kefallinia ligger midt i et seismisk aktivt område, og det oppstår mange mindre jordskjelv hvert år. I 1953 rammet et stort jordskjelv øya og skapte ødeleggelser.

Historie

Øya fikk navnet sitt fra den mytologiske helten Kefalos, som kom til øya som flyktning fra Athen og drev bort de opprinnelige innbyggerne som ble kalt tafianere.

Byer og landsbyer ble vanligvis bygget på høye topper for å hindre angrep fra sjørøvere i Det joniske havet.

Det hevdes at Kefallinias vestre halvøy, Paliki, er identisk med oldtidens Itaka (Ithaki), som var Odyssevs' øy. Siden hans tid er det skjedd geologiske endringer som har forenet Paliki med resten av nåværende Kefallinia.

I 1864 ble Kefallinia, sammen med de andre joniske øyene, en del av Hellas.

Under den andre verdenskrigen ble øya okkupert av Tyskland og Italia. Fram til sent i 1943 bestod okkupasjonsstyrken hovedsakelig av italienere. Øya ble stort sett spart for kamper fram til det fascistiske Italia kollapset i september 1943. Italienerne på øya håpet å få reise hjem, men tyskerne ville ikke at den italienske ammunisjonen skulle brukes mot dem om italienerne tok det med seg hjem, og italienerne ville ikke overlevere ammunisjonen til tyskerne av samme årsak. Da tyske forsterkinger kom til øya, forskanset italienerne seg og kjempet mot den nye tyske invasjonen. Italienerne holdt ut den tyske beleiringen ved Argostoli i omtrent 6 timer før tyskerne tok kontroll over hele øya. Seks tusen av ni tusen overlevende italienske soldater ble så henrettet.

Da krigen slutttet i Europa i 1945, var det fremdeles konflikt på Kefallinia på grunn av den greske borgerkrigen. Freden kom omsider til øya i 1949.

Det store jordskjelvet i 1953

Kefallinia ligger like øst for en stor forkastning der den europeiske kontinentalplaten møter den egeiske platen. Det er ofte jordskjelv langs denne forkastningen.

Fire jordskjelv rammet øya i august 1953. Som følge av disse ble så godt som hvert eneste hus på øya ødelagt. Det tredje og mest ødeleggende jordskjelvet fant sted 12. august 1953 kl 11.23 lokal tid og hadde en styrke på 7,3 på Richterskalaen. Episenteret var like under sørenden av øya. Hele øya steg 60 cm opp av havet som følge av skjelvet, og er fremdeles så mye høyere i dag. Dette kan en se på vannmerker på klippene rundt kysten.

Nesten alle hus ble ødelagt av skjelvet, og bare områdene i nord slapp litt billigere unna. Ødeleggelsene ble estimert til et par hundre millioner kroner. Verre for øya og økonomien var det derimot at mange innbyggere reiste fra øya. Man har estimert at omtrent 100 000 av 125 000 innbyggere flyttet fra øya etter skjelvet.

Bakgrunnsstoff

Commons: Kategori:Kefalonia – bilder, video eller lyd

• Offisiell side
• Informasjon om Kefallonia
• Reiseguide1 for Kefalonia
• Reiseguide2 for Kefalonia
• Reiseguide3 for Kefalonia