Freden i Rijswijk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rijswijk-nålen, en obelisk reist til minne om fredsavtalen i årene 1792–1794 med byggematerialer fra det revne Huis ter Nieuwburg
Grensene i Europa etter Freden i Rijswijk, og før Ludvig XIV siste store krig, den spanske arvefølgekrig

Freden i Rijswijk ble undertegnet 20. september 1697 i byen Rijswijk det daværende De forente Nederlandene og avsluttet niårskrigen mellom Frankrike og Augsburgligaen. Fredsavtalen har navn etter byen hvor avtalen ble inngått.

Kampene langs Frankrikes grenser under niårskrigen gikk hovedsakelig i Frankrikes favør, men i 1696 gikk landet inn i en økonomisk krise. Også sjømaktene England og De forente Nederlandene var økonomisk utmattede, og da Savoie ønsket å trekke seg ut av krigen, ønsket alle parter å framforhandle en avslutning på krigen.

Forhandlingene[rediger | rediger kilde]

Forhandlingene ble påbegynt i mai og den franske delegasjonen holdt til i Haag med representantene for Augsburgligaen hadde sete i Delft, mens forhandlingene ble gjennomført i palasset Huis ter Nieuwburg i Rijswijk, som senere ble revet i 1789.

I de to første ukene var det ikke bevegelse i forhandlingene. Dette førte til at de to hovedaktørene, Vilhelm av Oranien og Ludvig XIV av Frankrike pekte ut to personlige representanter som førte forhandlingene videre på tomannshånd. Disse var William Bentinck og Louis François de Boufflers, og i private forhandlinger kom de snart fram til hovedprinsippene i en avtale. Imidlertid ønsket ikke keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike og kong Karl II av Spania å tiltre denne.

Den spanske kongen ga imidlertid snart etter og 20. september ble avtalen undertegnet, men signatarene Frankrike på den ene side, og England, Spania og De forente Nederlandene på den andre. Vilhelm av Oranien overtalte deretter Leopold til å slutte seg til freden, og en avtale mellom Frankrike og Det tysk-romerske rike ble undertegnet 30. oktober.

Resultatet[rediger | rediger kilde]

Hovedinnholdet i avtalen var at Ludvig XIV anerkjente Vilhelm av Oranien som konge av England, Skottland og Irland. Videre frafalt Frankrike alle krav i Rhinland og skulle avstå fra å blande seg inn i forhold i Kurfyrstedømmet Köln.

Territorielle endringer

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]