Innavl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Innavl er avvik fra tilfeldig parring i populasjoner. Det vil si parring mellom beslektede individer som har alleler som er identiske ved nedarving ('identical by descent'). Hermafrodittiske individer har mulighet for den ultimate formen for innavl: sjølbefruktning. Innavl gir avkom med redusert genetisk variasjon og økt homozygositet.

Innavl fører til økt forekomst av homozygositet hos populasjonens individer. Dødelige eller skadelige alleler vil i økt grad forekomme i homozygot form som resultat av innavl. Dette vil generelt gi populasjonen redusert fitness og altså avkom med generelt redusert overlevelse og/eller vigør – innavlsdepresjon.

Endel sykdommer overføres recessivt, det vil si at ett slikt allel ikke gir sykdom før det samme allelet er til stede på begge kromosomer i individet, det vil si at allelet arves fra begge foreldrene. Slike sykdomsframkallende alleler er ofte defekte, dvs. at mutasjoner gjør at allelet ikke lenger koder for et funksjonelt protein.

En populasjons sunnhet betegnes ofte ut i fra heterozygositet. En populasjon som er sterkt preget av innavl, dvs. at populasjonens fitness er redusert i forhold til en populasjon der innavlsnivået er lavere, er rammet av innavlsdepresjon. I avlssammenheng kan tiltak mot innavlsdepresjon være å innføre nye individer med annen genetisk sammensetning fra fjerntliggende områder. Et eksempel på en art som er utsatt for innavlsdepresjon på grunn av liten bestand er den norske fjellreven[trenger referanse].

Se også[rediger | rediger kilde]

biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.