Innavl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innavl er avvik fra tilfeldig parring i populasjoner. Det vil si parring mellom beslektede individer som deler gener og derfor gir avkommet manglende genetisk variasjon.

Innavl reduserer med andre ord graden av genetisk variasjon, og øker andelen av såkalte homozygote individer (individer som har to like alleler av et gen i cellene). Dette fører til at eventuelle dårlige egenskaper akkumuleres, som for eksempel genetiske sykdommer, og det kan oppstå svake eller syke individer med redusert overlevelsesevne. Endel sykdommer overføres med recessive gener, det vil si at ett slikt gen ikke gir sykdom før det samme genet også er tilstede i det andre kromosomet i kromosomparret.

En populasjons sunnhet betegnes ofte ut i fra heterozygositet, det vil si hvor stor den genetiske variasjonen er - jo større, desto bedre. En populasjon som er sterkt preget av innavl er rammet av innavlsdepresjon.

Tiltak mot innavlsdepresjon kan være å innføre nye individer med annen genetisk sammensetning fra fjerntliggende områder. Et eksempel på en art som er utsatt for innavlsdepresjon på grunn av liten bestand er den norske fjellreven.

Blant mennesker kan innavl særlig forekomme i små, isolerte lokalsamfunn. Også i bestemte sosiale grupper har det har en stor hyppighet av innavl, for eksempel der ekteskap mellom fetter og kusine er vanlig.