Haag-traktaten (1698)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Haag-traktaten eller den første delingsavtalen ble undertegnet 11. oktober 1698 mellom England og Frankrike. Avtalen prøvde å løse problemstillinga om hvem som skulle arve den spanske tronen og foreslo hertug Josef Ferdinand av Bayern som arvingen. Avtalen fastsatte derimot også at Louis, le Grand Dauphin, skulle få Napoli, Sicilia og Toscana og den tysk-romerske keiseren Karl VI skulle få Nederlandene. Hertug Leopold av Lorraine skulle få Milano mot at han avstod Lorraine og Bar til dauphinen.

Den første delingsavtalen ble ugyldig da Josef av Bayern døde. Det ble gjort forsøk på en andre delingsavtale i 1699, som erkehertug Karl avslo fordi Italia ikke ble gitt til Østerrike. Kong Karl II av Spania godtok ikke avtalen, siden avtalen delte opp Det spanske imperiet, og han testamenterte alle områdene sine til den andre sønnen til dauphinen, Filip, hertugen av Anjou. Da Karl døde, ga kong Ludvig XIV av Frankrike opp denne avtalen, testamentet ble motarbeidet (med tvang) og en lang og kostbar krig som involverte hele Europa, den spanske arvefølgekrigen, startet i 1701.

Se også[rediger | rediger kilde]