Niårskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Niårskrigen
Niårskrigen
Beleiringen av Namut i 1695
Dato September 1688 - september 1697
Sted Fastlands-Europa, Irland, Skottland, Nord Amerika, Asia
Resultat
Freden i Rijswijk
Ludvig XIV anerkjente Vilhelm av Oranien som konge av England, Skottland og Irland

Territorielle endringer:
Frankrike beholder Alsace og Strasbourg, overgir Freiburg, Breisach og Philippsburg til Det tysk-romerske rike, men overtar Puducherry og Nova Scotia
Spania vant tilbake Catalonia fra Frankrike, og befestningene ved Mons, Luxembourg og Kortrijk

Lothringen ble gjenopprettet som hertugdømme
Parter
Augsburgligaen:
Prinsenvlag.svg De forente Nederlandene
England England
Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg Det tysk-romerske rike
Bandera cruz de Borgoña 1.svg Spania
Savoie flag.svg Savoie
Sverige Sverige (til 1691)
Skottland Skottland
Royal Standard of the King of France.svg Frankrike
Jacobite Standard (1745).svg Irske jakobitter
Jacobite Standard (1745).svg Skotske jakobitter
Kommandanter
England Skottland Vilhelm av Oranien
Prinsenvlag.svg Prins Waldeck
Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg Hertugen av Lorraine
Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg Kurfyrsten av Bayern
Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg Markgreven av Baden
Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg Kurfyrsten av Brandenburg
Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg Eugene av Savoie
Savoie flag.svg Hertugen av Savoie
Bandera cruz de Borgoña 1.svg Markien av Gastañaga
Bandera cruz de Borgoña 1.svg Hertugen av Villahermosa
Royal Standard of the King of France.svg Duc de Luxembourg
Royal Standard of the King of France.svg Marquis de Vauban
Royal Standard of the King of France.svg Duc de Boufflers
Royal Standard of the King of France.svg Duc de Lorge
Royal Standard of the King of France.svg Nicolas Catinat
Royal Standard of the King of France.svg Duc de Noailles
Royal Standard of the King of France.svg Duc de Duras
Royal Standard of the King of France.svg Duc de Villeroi
Royal Standard of the King of France.svg Duc de Vendôme
Jakob II av England
Jarlen av Tyrconnell
Niårskrigen

Niårskrigen, også kalt den pfalziske arvefølgekrig og storalliansekrigen, var en global konflikt mellom den franske kongen Ludvig XIV og en bred internasjonal allianse ledet av den engelske-nederlandske stattholderkongen Vilhelm av Oranien, den tyske-romerske keiser Leopold I, Karl II av Spania, Viktor Amadeus II av Savoie, samt en rekke fyrster og prinser i Det tysk-romerske rike.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den franske kongen Ludvig XIV hadde etter den fransk-nederlandske krig i 1678 framstått som stadig mektigere og ekspansiv, men den såkalte «Solkongen» var ennå ikke tilfreds. Gjennom en kombinasjon av press, trusler og aggresjon søkte han å trygge Frankrikes nye grenser, noe som endte med den korte Gjenforeningskrigen i 1683-84. Ved våpenhvileavtalen i Regensburg i 1684 ble Frankrikes nye grenser anerkjent for de kommende 20 årene. Men Ludvig XIV erklærte likevel at han gjorde krav på områder i Rhinland etter kurfyrst Karl av Pfalz' død i 1685 på vegne av sin svigerinne Elizabeth Charlotte av Pfalz, gift med Solkongens yngre bror Filip I av Orléans.

Krigsskueplasser[rediger | rediger kilde]

Niårskrigen ble hovedsakelig utkjempet på Kontinentet og i farvannene omkring, men det var også viktige slag i Irland og i Skottland, hvor Vilhelm av Oranien og Jakob II kjempet om kontrollen over De britiske øyer, og kong Vilhelm-krigen (også kjent som andre indianerkrig) mellom kolonistene i Ny-Frankrike og Ny-England og deres allierte blant indianerne i Nord Amerika. Kampene på Kontinentet foregikk hovedsakelig langs Frankrikes grenser mot De spanske Nederlandene, Rhinland, Savoie og Catalonia.Krigen var den andre av Ludvig XIVs tre store kriger.

Avslutning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Freden i Rijswijk

Kampene langs Frankrikes grenser gikk hovedsakelig i Frankrikes favør, men i 1696 gikk landet inn i en økonomisk krise. Også sjømaktene England og De forente Nederlandene var økonomisk utmattede, og da Savoie ønsket å trekke seg ut av krigen, ønsket alle parter å framforhandle en avslutning på krigen. Gjennom freden i Rijswijk i september 1697 fikk Frankrike beholde Alsace og Strasbourg, men måtte overgi Freiburg, Breisach og Philippsburg til Det tysk-romerske rike. Videre fikk Frankrike kjøpt Puducherry av De forenede Nederlandene og overtok Nova Scotia og Saint-Domingue. Spania fikk tilbake Catalonia fra Frankrike som hadde okkupert regionen, og også kontrollen over befestningene ved Mons, Luxembourg og Kortrijk. Frankrike måtte gi fra seg Lorraine som landet hadde okkupert i 1670 og Hertugdømmet Lothringen ble gjenopprettet. Videre måtte Frankrike avstå fra alle krav øst for Rhinen og anerkjenne Vilhelm av Oranien som konge av England, Skottland og Irland.

Ny krig[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den spanske arvefølgekrig

Imidlertid døde den barnløse Karl II av Spania i 1700, og dette førte til en ny konflikt om arveretten til den spanske trone, noe som førte til en ny krig mellom Frankrike og Storalliansen, den spanske arvefølgekrig, Ludvig XIVs siste store krig.