Carnegie Hall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Artikkelen er om konserthuset Carnegie Hall (innviet 1890). Se annet sted for den prisbelønte Carnegie Hall (hest) (født 1983)
Carnegie Hall

Carnegie Hall er et konserthus i New York, beliggende på 7th Avenue mellom 56th Street og 57th Street i MidtownManhattan. Bygningen ble oppført av industrimagnaten og filantropen Andrew Carnegie i 1890, og regnes som en av de mest betydningsfulle scener for både klassisk og populærmusikk i USA. Carnegie Hall er et arkitektonisk landemerke i New York, og er kjent verden over for sin gode akustikk. Konserthuset åpnet i 1891, og åpningskonserten ble ledet av Tsjajkovskij. New York Philharmonic spilte i en årrekke mesteparten av sine konserter i Carnegie Hall, men da det ble bestemt at orkesteret skulle flytte base til Lincoln Center og Avery Fisher Hall var planen å rive Carnegie Hall for å gjøre plass for en kommersiell skyskraper. En gruppe musikere, med fiolinisten Isaac Stern i spissen, sørget for å hindre en nedrivning. Hovedsalen er nå oppkalt etter Stern. Carnegie Hall har vært åsted for en rekke førstegansoppføringer. I tillegg har det blitt gjort opptak til mengder av live-utgivelser av klassisk musikk, så vel som jazz og annen populærmusikk.

Carnegie Hall inneholder tre konsertsaler:

  • The Main Hall (Isaac Stern Auditorium), 2804 sitteplasser
  • Zankel Hall, 599 sitteplasser
  • Weill Recital Hall, 268 sitteplasser

Begivenheter[rediger | rediger kilde]

Første fargede som opptrådte her var Sissieretta Jones den 15. juni 1892. Så debuterte Jussi Björling i 1937. De svartes rytmiske jazzmusikk fikk allmenn anerkjennelse den 16. januar 1938, da Benny Goodman fikk opptre her. Fem år senere ble Duke Ellingtons rasebetonte Black, Brown and Beige urfremført her, mens Louis Armstrong fikk lov i april 1947. Første rockeartist var Bill Haley og hans orkester den 6. mai 1955, mens Beatles sine to konserter i februar 1964 ble starten på faste rockekonserter.

Norske artister[rediger | rediger kilde]

Den norske dirigenten Ole Windingstad debuterte her 26. oktober 1913 med hans Scandinavian Symphony Orchestra som han ledet frem til 1929. Så ledet han Dutchess County Philharmonic Orchestra i hallen, i november 1953; de fremførte bare norsk musikk, herunder Griegs pianokonsert i a-moll med Percy Grainger.[1]

1940- og 1950-tallet[rediger | rediger kilde]

Finn Troye Engelsen og Sigrid Undset fortalte fra okkupasjonen i 1942. Operasangerinnen Kirsten Flagstad var her flere ganger, blant annet den 27. november 1940 for ambassadør Wilhelm Morgenstierne, den 20. april 1947, januar 1949 og 20. mars 1955. Utenfor hallen var det demonstrasjoner mot konserten. Den 26. januar 1952 var Olavsguttene her, såvel som i november 1956, under deres fem-måneders USA-turne. Etter konserten Music of Norway den 1. april 1954 med Øivin Fjeldstad som kapellmester og Robert Riefling piano, var avisene kritiske til den store mengden norsk musikk,[2] og salen var heller ikke helt full.[3] De ni komponister fra Norge var Johan Svendsen, Edvard Grieg, Fartein Valen, Klaus Egge, Harald Sæverud, David Monrad Johansen og Ludvig Irgens Jensen. Under ledelse av italieneren Franco Autori og Camilla Wicks solo, urfremførtes Klaus Egges fiolinkonsert (opus 26) her den 28. april 1957 til blandede kritikker.[4][5] Med Eugene Ormondy og Philadelphiaorkestret var Aase Nordmo Løvberg her, også i 1957.

1960-tallet[rediger | rediger kilde]

Den 1. desember 1964 var Ingrid Bjoner hertuginnen av Parma i USA-premieren på Ferruccio Busoni sin Doktor Faust. I 1966 var The Norwegian Festival Orchestra (egentlig Harmonien fra Bergen) i hallen med Øivin Fjeldstad bak stokken, også dette ga lunkne aviskritikker, man mente at «tolkningen av Griegs pianokonsert i a-moll var sterkt forskjellig fra den som er vanlig i USA».[6] Solisten Robert Riefling ville jo heller ikke spille under Karsten Andersens ledelse i konsertens andre avdeling,[7] noe Fjeldstad forklarte med at Andersen var misfornøyd med å bare dirigere ett nummer.[8] Den ukjente pianisten Åge Kristoffersen hadde vunnet en 1. pris (talentkonkurranse) og opptrådte der den 14. mai samme året, og gjorde lykke den 5. februar 1969.[9]

1970-tallet[rediger | rediger kilde]

Sandefjord Jentekor under Sverre Valen var her i 1970. I oktober 1975 opptrådte Kringkastingsorkestret under ledelse av Øivind Bergh til 150-årsjubileet for norsk-amerikansk utvandring.[10] Tilstede var Kong Olav V og konferansier Erik Bye, og NRK sendte sogar konserten 28. oktober 1975. På sin månedslange tur i april 1978, var Oslo Filharmoniske Orkester innom hallen, med Arve Tellefsen som konsertmester. At svenske Staffan Scheja fremførte Griegs pianokonsert i a-moll ble kraftig kritisert, samt at Grieg var eneste norske komponist.[11]

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

Først ute på 80-tallet var operasangeren Ragnar Ulfung som Kong Pollux i Richard Strauss sin Die Liebe der Danaë. Den 22. mai 1984 spilte Robert Levin piano firhendig med Robert D. Levin; i tillegg opptrådte Ole Böhn fiolin og sang med Ingrid Bjoner, Knut Skram og Felicia Weathers; oppsetningen «Fra Grieg til Gershwin» ble bivånet av Kronprins Harald og Kronprinsesse Sonja, som var i byen i anledning åpning av Storebrand Nordens nye avdelingskontor Christiania General i Terrytown.[12] Oboist Brynjar Hoff debuterte i Recital Hall den 5. mai 1986 med Grieg på programmet og komp av Sylvia Reinolds; kritikerne i New York Citys presse mente han var interessant og hengiven.[13] Men, tirsdag 13. mai 1986, bare 8 dager senere, vant cellospilleren Truls Mørk andrepris i Naumburg-mønstringen.[14] Med femti i publikum sang Olga Marie Mikalsen i Recital Hall 16. april 1987. Etter avsluttede studier ved Berklee College of Music, og med National Collegiate Music Award, spilte Ole Mathisen saksofon her høsten 1987. Under navnet Oslo Trio spilte Jens Harald Bratlie piano, Aage Kvalbein cello og Stig Nilsson (1946) fiolin, Grieg og annet i oktober 1987; Ibsentolkeren Earle Hyman mente «Det var spennende - helt storartet».[15] Da Oslo Filharmoniske Orkester under Mariss Jansons og med Bergen Banks støtte, spilte her 22. november 1987 ble Griegs pianokonsert i a-moll spilt av ungarske András Schiff, som følte det var «fredig, nesten arrogant, å skulle spille Griegs amollkonsert for nordmenn».[16] Av New York Times ble Kjell Bækkelunds fremføring av Christian Sindings sonate i februar 1989 bedømt som lite spennende. Han fremførte også Finn Mortensen, Antonio Bibalo og Arne Nordheim.[17] Også Leif Ove Andsnes debuterte i Recital Hall i 1989.

1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Den unge sangerinnen Anne-Lise Berntsen sang Griegs Ved Rondane (og annet) i Recital Hall i april 1990.[18] Den 9. oktober avholdt man Leiv Ericsson day og Sigmund Groven opptrådte med Kjetil Bjerkestrand synth og Ivar Anton Waagard piano.[19] De fremførte ting av Groven, onkel Eivind Groven, Grieg, Øistein Sommerfeldt.[20] Superlativene haglet fra New York Times da Tori Stødle fra Tromsø avsluttet sin tre-ukers USA-turne i Recital Hall i november 1990.[21] Hun presenterte Grieg, Ketil Vea, David Monrad Johansen, Arne Nordheim, Folke Strømholm og Gunnar Germeten jr. for et publikum der også Sara Lidman var tilstede.

Etter pianisten Jan Henrik Kayser debuterte i Recital Hall i desember 1990 med Grieg og annet, sa han at «det er ikke ofte at man har så sterk og spontan reaksjon».[22] Gitaristen Odd-Arne Jacobsen fra Tromsø sammenlignet publikum i Recital Hall med det i Moskva da han debuterte i hallen med egne verk i desember 1990,[23] sponset av Utenriksdepartementet, Shell og andre.

I januar 1991 var Leif Ove Andsnes (han debuterte her i 1989) og en debuterende Lars Anders Tomter frempå i Recital hall,[24] og Johan Kvandal var tilstede og fikk høre sitt verk Elegy and Capriccio som han skrev til Tomters debut i 1976.[25] God kritikk fra Washington Post og mer lunkenhet fra New York Times var resultatet da Mariss Jansons og Oslo Filharmoniske Orkester avsluttet en to-ukers turne sent i november 1991.[26] Omtalt som Norsk Virtuos av byens presse dagen etter, fremførte Ole Böhn den 1. desember 1991 en konsert Elliott Carter skrev til ham (Böhn).[27] Den 4. desember 1991 sang den Sverige-bosatte norske tenor Bjørn Haugan solo i Giuseppe Verdi sin Hymne til nasjonene.[28]

Med EMI-avtale var Ole Edvard Antonsen innom. The Grieg Festival Quartet med Arve Tellefsen, Lars Anders Tomter, Leif Ove Andsnes og Truls Mørk var her 8. november 1993 og spilte Griegs c-mollsonate og cellosonaten.[29] Fiolinisten Henning Kraggerud og pianisten Helge Kjekshus debuterte med tre fiolinsonater av Edvard Grieg i Recital Hall den 11. mai 1997.[30] Så fikk Leif Ove Andsnes sin debut på hovedscenen (han debuterte på lillescenen i 1989) i mars 1999, som første nordmann etter Kirsten Flagstad, og med fire ekstranumre i ermet.[31]

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Jan Werner Danielsen og Elisabeth Andreasson sang her i januar 2000. Syv konserter i 2004 og 2005 var Leif Ove Andsnes sitt bidrag til hallens serie Perspectives, og var innom også 24. april 2008. Oslo Strykekvartett debuterte 23. januar 2005. Trompeteren Tine Thing Helseth debuterte 18. februar 2010 med Håvard Gimse; det ble blant andre Griegs Haugtussa og nyskrevet trompetkonsert av Rolf Wallin. Den 24. november 2010 var Aksel Kolstad innom. I desember 2010 var Risør Kammermusikkfest (ved Leif Ove Andsnes, Lars Anders Tomter, Henning Kraggerud og svenske Martin Fröst på klarinett) her med fire konserter, lovprist av New York Times.[32] Den 23. mars 2011 debuterer Stavanger Symfoniorkester under Fabio Biondi her, mens Leif Ove Andsnes returnerer 7. april.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carnegie Hall i Store norske leksikon
  2. ^ «Oppglødd Øivin Fjeldstad hjem etter USA-suksessen». VG. 7.4.1954. 
  3. ^ Olav Gurvin (26.4.1954). «Music of Norway. Noen refleksjoner etter konserten i New York». VG. 
  4. ^ «Klaus Egges fiolinkonsert får lovord i USA». VG. 29.4.1957. 
  5. ^ «Mer kritisk syn på Egges fiolinkonsert». VG. 30.4.1957. 
  6. ^ «Men hvor var da Karsten Andersen?». VG. 9.3.1966. 
  7. ^ «Dirigentskandalens tragikomedie». VG. 11.3.1966. 
  8. ^ «Nytt kommunike om dis-harmonien i dag. Øivin Fjeldstad forklarer - Harmonien forbauset». VG. 22.3.1966. 
  9. ^ «Åge Kristoffersen gjør lykke i Carnegie Hall». 18.2.1969. 
  10. ^ «Braksuksess for Norge i New York». VG. 8.10.1975. 
  11. ^ Kjell Bækkelund (23.2.1978). «Nytt sjokk fra filharmoniske». VG. 
  12. ^ Stein Kåre Kristiansen (23.5.1984). «Superkonsert i Carnegie Hall». VG. 
  13. ^ «Ingen Hoff-suksess i New York». NTB. 12.5.1986. 
  14. ^ Jon Magnus (15.5.1986). «Cello-suksess». VG. 
  15. ^ «Oslo Trio varmt mottatt». Aftenposten. 22.10.1987. 
  16. ^ «Filharmoniens USA-turne mot mål: Jubel i New York». Aftenposten. 23.11.1987. 
  17. ^ Arne B. Thorbjørnsen (16.2.1989). «Betinget Bækkelundsuksess». Aftenposten. 
  18. ^ Else Hvistendahl (17.4.1990). «Jubel i New York». Aftenposten. 
  19. ^ «Grovens USA-suksess». VG. 27.11.1990. 
  20. ^ Arne B. Thorbjørnsen (15.10.1990). «Munnspill USA rundt». Aftenposten. 
  21. ^ Ellen Pollestad (19.11.1990). «Stødle i New York». Nordlys. 
  22. ^ «Lykkelig New York debut». Aftenposten. 3.12.1990. 
  23. ^ Else Hvistendahl (13.12.1990). «Suksess i Carnegie Hall». Aftenposten. 
  24. ^ Arne B. Thorbjørnsen (11.1.1991). «Utenrikstjenesten må jobbe aktivt for Norge». Aftenposten. 
  25. ^ Arne B. Thorbjørnsen (14.1.1991). «Tilfredse New York debutanter». Aftenposten. 
  26. ^ Per Egil Hegge (27.11.1991). «Jansons fikk god kritikk». Aftenposten. 
  27. ^ Mona Levin (9.12.1991). «New York-ros til Ole Bøhn». Aftenposten. 
  28. ^ Per Egil Hegge (4.12.1991). «Haugan i Carnegie». Aftenposten. 
  29. ^ Reidar Storaas (1.10.1993). «Norsk superkvartett til USA». Bergens Tidende. 
  30. ^ Hilde Bjørhovde (12.5.1997). «Unge norske musikere i Carnegie Hall: Helnorsk debut med tre sonater av Grieg». Aftenposten. 
  31. ^ Anne Thurmann-Nielsen. «Vill begeistring for Andsnes i New York». VG. 
  32. ^ Eldri Espedal (2.12.2010). «New York Times lovpriser Andsnes og Risørfestivalen». Stavanger Aftenblad. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]