Øivind Bergh

Denne artikkelen omhandler dirigenten. For andre med samme eller lignende navn, se Øyvind Berg.

Øivind Ingvard Bergh (født 3. desember 1909 på Hamar, død 25. januar 1987 i Oslo) var en norsk dirigent og fiolinist.

Han var utdannet i Dresden og var freelancemusiker (klassisk og jazz) i trettiårene, blant annet i kvartetten Funny Boys 1932-39. I 1938 var han som 2. fiolinist med til å starte Oslo Strykekvartett, og året etter startet han sitt eget orkester, Bristolorkesteret (ved Hotel Bristol i Oslo), som virket under den tyske okkupasjonen av Norge. Hans orkester ble brukt ved innspillinger av blant andre Alf Prøysen, og ble med sine 24 musikere husorkester i NRK da Bergh ble ansatt som dirigent i 1946. Dette ble til Kringkastingsorkesteret som han ledet frem til 1976 i over 5.000 konserter og ved en lang rekke plateinnspillinger. En av de mest populære programposter han ledet, var Melodihalvtimen, og det var Bergh som fikk popularisert Edvard Fliflet Bræins Ut mot havet fra 1948. Bergh var programleder for den norske finalen i Melodi Grand Prix 1966. Han var bror av Sverre Arvid Bergh, og sammen dirigerte de Oslo Nye Teaters oppsetning av Cabaret i 1968. Til 150-årsjubiléet for norsk-amerikansk utvandring i 1975 dirigerte han Carnegie Halls orkester.

Premier

• Peer Gynt-statuetten 1976
• Oslo bys kulturpris 1987 på 50 000 kroner

Utgivelser

• Øivind Bergh (1946). Moderne dansemusikk. Musikkhuset A/S [146 sider].
• Øivind Bergh (1977). Takt og tone (biografi). Gyldendal [192 sider].