Mariss Jansons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mariss Jansons

Mariss Jansons (født 14. januar 1943 i Riga) er en anerkjent latvisk dirigent.

Jansons er sønn av dirigenten Arvid Jansons. Hans mor, som var jødisk, levde i skjul på den tiden (Jansons morfar og onkel ble drept under krigen). I 1946 vant faren en nasjonal dirigent-konkurranse og ble ansatt av Yevgeny Mravinsky som hans assistent ved St. Petersburg Filharmoniske Orkester. Da familien i 1956 flyttet etter, begynte den yngre Jansons etterhvert sine musikkstudier ved musikkonservatoriet i det daværende Leningrad. Her studerte han klaver og direksjon, selv om faren forsøkte å overtale ham til å satse på fiolin[trenger referanse]. I 1969 fortsatte han sine musikkstudier i Wien og i Salzburg med Herbert von Karajan.

I 1973 ble Jansons ansatt som assisterende dirigent ved St. Petersburg Filharmoniske Orkester (tidligere Leningrad-Filharmonien). I 1979 ble han sjefsdirigent i Oslo Filharmoniske Orkester, hvor han i over 20 år dirigerte orkesteret med stor suksess, både hjemme i Oslo, på en rekke turneer og ved mange plateinnspillinger. I 1992 fikk Jansons også jobben som første gjestedirigent i London Filharmoniske Orkester. I mars 1997, ble han utnevnt til musikalsk leder i Pittsburgh Symphony Orchestra.

I 1996 var Jansons nær ved å omkomme på dirigentpodiet midt under en konsert.[1] Han ble rammet av et hjerteattakk mens han dirigerte de siste sidene av Puccinis La Bohème. Jansons har senere gjennomgått operasjoner i Pittsburgh. Jansons' egen far døde faktisk på podiet[trenger referanse].

I september 2004 etterfulgte han Riccardo Chailly som sjefsdirigent ved Concertgebouw Orkester i Amsterdam. Han ble også sjefdirigent for Sinfonieorchester der Bayerischen Rundfunk i München. Dermed er han musikalsk leder for to av Europas beste symfoniorkestre. Med Oslo Filharmoniske Orkester er det oppstått et definitivt brudd som musikerne beklager, men som for Jansons synes irreparabelt.

Han mottok St. Hallvard-medaljen i 1986 og har mottatt Spellemannprisen fire ganger som dirigent.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Okko Kamu 
Dirigent Oslo-Filharmonien
(1979–2002)
Etterfølger:
 André Previn