Folkeavstemning

En folkeavstemning eller et referendum, er en funksjon i et demokrati der de stemmeberettigede i et samfunn blir bedt om å ta stilling til forhåndsbestemte politiske alternativer. Saker kan bli lagt ut til folkeavstemning av myndighetene, enten fordi loven krever at en sak blir vedtatt gjennom folkeavstemning eller fordi politikerne mener det er viktig at saken blir avgjort av hele befolkningen. Folkeavstemninger kan også bli satt i stand gjennom en underskriftsinnsamling, da kalt et innbyggerinitiativ. Folkeavstemning er en form for direkte demokrati.

Sverdet og skjoldet

Det finnes i hovedsak to typer folkeavstemninger. I Norge har Stortinget holdt rådgivende folkeavstemninger. Denne formen for folkeavstemning blir kalt for referendum. Det finnes dog en annen form for folkeavstemning, nemlig folkeinitiativ. Dette er den mest radikale formen for folkeavstemning, som gir folket en direkte medvirkning i den politiske prosessen. Innenfor folkeinitiativ finnes det to undergrupper.

Den ene undergruppen, direkte initiativ, kan velgerne (initiativtakerene) utforme det temaet en folkeavstemning skal dreie seg om. Kravet er at et visst antall velgere må stille seg bak forslaget. Med andre ord så vil det under direkte initiativ være initiativtakerne selv som velger temaet for avstemningen. Denne formen for folkeavstemning forekommer sjeldent, men finnes i både Sveits og noen delstater i USA.

Ved et indirekte initiativ kan en viss andel av velgerne kreve folkeavstemning over en bestemt sak som har vært til behandling i et politisk organ. Med andre ord så ligger spørsmålet klart, men folket skal bestemme utfallet. Det er altså ikke en rådgivende folkeavstemning denne formen står for, men man fører makten direkte tilbake til folket som gir legitimitet over forslaget. Denne formen for folkeavstemning skjer i dag i Italia, men kan også historisk knyttes til Norge og da spesielt gjelder dette lokale alkohol- og språkavstemninger.

Det har blitt sagt at ved folkeinitiativ har folket fått et sverd, noe som antyder den offensive holdningen og ved at folket er den førende kraft. Ved et folkeinitiativ blir folket,direkte, en lovgivende makt. Referendum har blitt omtalt som skjoldet, muligens fordi referendum gir en slags vetorett. Ved referendum blir spørsmål fra den allerede lovgivende makt lagt frem for folket.

I Norge

I Norge er ikke folkeavstemninger noen juridisk institusjon: De er ikke beskrevet i grunnloven, og ingen form for avgjørelse eller lovendring krever at en folkeavstemning finner sted. 6 rådgivende folkeavstemninger, ikke relatert til valg av folkevalgte, har blitt holdt. Det har også vært over 500 lokale folkeavstemninger, for det meste relatert til alkohol, målsak og kommunegrenser.

• 13. august 1905: Ja eller nei til Unionsoppløsning med Sverige (ble oppløst)
• 12. og 13. november 1905: Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge. (Prins Carl ble valgt)
• 1919: Folkeavstemning om brennevinsforbud (Brennevin ble forbudt)
• 1926: Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud (Brennevin ble tillatt)
• 25. september 1972: Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972 (medlemskap nedstemt)
• 28. november 1994: Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994 (medlemskap nedstemt)

Litteraturliste

Bjørklund, Tor (2005): Hundre år med folkeavstemninger. Norge og Norden 1905-2005. Universitetsforlaget, Oslo.

Se også

• Valg