Fristaten Oldenburg

Freistaat Oldenburg Fristaten Oldenburg
Stat innen Weimarrepublikken
← 1918–1946 →
Flagg Våpen
Plasseringa til Oldenburg Fristaten Oldenburg under Weimarrepublikken
Hovedstad	Oldenburg
Styreform	Republikk
Historie
- Grunnlagt	11. november 1918 1918
- Opphørte	31. oktober 1946
Areal
- Mai 1939	5 396 km²
Innbyggere
- 1925 est.	545 172
- Mai 1939 est.	582 400
Befolkningstetthet	107,9 /km²
Valuta	Papirmark 1918–1923 Rentenmark 1923–1924 Reichsmark 1924–1945
I dag en del av	Tyskland

Fristaten Oldenburg (tysk: Freistaat Oldenburg) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Fristaten oppstod i 1918 kjølvannet av novemberrevolusjonen, og var etterfølgeren til hertugdømmet Oldenburg. Den opphørte de facto å eksistere i 1934 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil 1. november 1946.

Det meste av Fristaten Oldenburg var lokalisert innenfor den prøyssiske provinsen Hannover, og grenset mot denne i alle retninger. To mindre deler befant seg innenfor Rhinprovinsen og provinsen Schleswig-Holstein. Den siste grenset i øst mot Fristaten Mecklenburg-Schwerin.

Mesteparten av Fristaten Oldenburg ble i 1947 innlemmet i Niedersachsen. Den sørlige delen ble innlemmet i Rheinland-Pfalz, mens den østlige delen ble innlemmet i Mecklenburg-Vorpommern.

I mai 1939 hadde Fristaten Oldenburg et areal på 5 396 km² og en befolkning på 582 400 innbyggere.