Fristaten Oldenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Freistaat Oldenburg
Fristaten Oldenburg
Stat innen Weimarrepublikken
Civil flag of Oldenburg.svg
1918 – 1946 Flag of Lower Saxony.svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Oldenburg
Fristaten Oldenburg under Weimarrepublikken
Hovedstad Oldenburg
Styreform Republikk
Historie
 - Grunnlagt 11. november 1918
 - Opphørte 31. oktober 1946
Areal
 - Mai 1939 5 396 km²
Innbyggere
 - 1925 est. 545 172 
 - Mai 1939 est. 582 400 
     Befolkningstetthet 107,9 /km² 
Valuta Papirmark 1918–1923
Rentenmark 1923–1924
Reichsmark 1924–1945
I dag en del av Tyskland Tyskland

Fristaten Oldenburg (tysk: Freistaat Oldenburg) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Fristaten oppstod i 1918 kjølvannet av novemberrevolusjonen, og var etterfølgeren til hertugdømmet Oldenburg. Den opphørte de facto å eksistere i 1934 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil 1. november 1946.

Det meste av Fristaten Oldenburg var lokalisert innenfor den prøyssiske provinsen Hannover, og grenset mot denne i alle retninger. To mindre deler befant seg innenfor Rhinprovinsen og provinsen Schleswig-Holstein. Den siste grenset i øst mot Fristaten Mecklenburg-Schwerin.

Mesteparten av Fristaten Oldenburg ble i 1947 innlemmet i Niedersachsen. Den sørlige delen ble innlemmet i Rheinland-Pfalz, mens den østlige delen ble innlemmet i Mecklenburg-Vorpommern.

I mai 1939 hadde Fristaten Oldenburg et areal på 5 396 km² og en befolkning på 582 400 innbyggere.