Order of Australia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Order of Australia, norsk Australiaordenen, er en australsk orden etablert av Elisabeth II, dronning av Australia, den 14. februar 1975. Ordenen ble etablert for å gi anerkjennelse til australske innbyggere og andre personer for bedrifter og prestasjoner eller for fortjenstfull tjeneste. Ordenen er delt inn i en allmenn (sivil) og en militær klasse. Den kan tildeles både australske og utenlandske borgere. Australiaordenen er landets eneste orden. Dronningen er ordensherre.

Bakgrunn og utvikling[rediger | rediger kilde]

Inntil innstiftelsen av en egen orden i 1975 gjorde Australia bruk av det britiske ordensvesenet. Tanken om etableringen av en egen orden ble først satt fram i 1967 av Gough Whitlam fra Australias arbeiderparti, som da var i opposisjon. Partiet var egentlig motstander av titler og ordener, men fant et forbilde i Canadas etablering av et eget, nasjonalt ordensvesen med innstiftelsen av Canadaordenen i 1967. Britiske ordener, spesielt Den britiske imperieordenen ble ansett som upassende for australiere, særlig i internasjonal og diplomatisk sammenheng. Da Whitlam ble statsminister tok han initiativ til opprettelsen av en australsk orden etter mønster av den canadiske. Oppbygningen av de to ordenene hadde likhetstrekk og både Australia og Canada innførte utmerkelser for edel dåd og mot samtidig med den nasjonale orden.

Australiaordenen fikk dronningens godkjennelse i desember 1974 og ble kunngjort på Australiadagen 26. januar 1975. De første utnevnelser fulgte i forbindelse med dronningens fødselsdag i 1975. Investiturseremoni ble første gang holdt ved dronningens besøk i Australia i mars 1977.

Verken Australia eller Canada hadde ved etableringen av den nasjonale orden titler som en del av ordensvesenet. I Australia endret dette seg. Etter at Malcolm Fraser fra Australias liberale parti ble statsminister, ble det i 1976 innført en ny, øverste grad i Australiaordenen. Denne fikk betegnelsen ridder eller dame og hadde de medfølgende tiltaleformene Sir og Dame. Denne endringen ble ikke varig. Da arbeiderpartiet igjen kom til makten under statsminister Bob Hawke ble øverste grad, sammen med titlene, avskaffet i 1986. De tolv riddere og to damer som allerede var utnevnt fikk likevel beholde sine titler. Etter initiativ fra statsminister Tony Abbott fra Liberal Party of Australia ble øverste graden ble gjeninnført i 2014, sammen med tiltaleformene Sir og Dame.[1][2]

Innføringen av Australiaordenen fortrengte ikke umiddelbart det britiske ordensvesenet. Australias føderale regjering innstilte ikke lenger australske borgere til britiske utmerkelser, men delstatsregjeringene fortsatte med dette. Som følge av dette fortsatte tildelinger av Den britiske imperieordenen og Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden til australske borgere, inkludert utnevnelse til grad som medfører personlig adelskap. I 1992 ble det oppnådd enighet mellom den føderale regjeringen og delstatsregjeringene om å avslutte innstilling av australske borgere til britiske utmerkelser, i praksis Den britiske imperieordenen og Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Disse ordenene blir deretter ansett som utenlandske ordener i de tilfeller de tildeles australske borgere. Dronningen har beholdt retten til å tildele de ordener hun selv bestemmer utdeling av og har også etter etableringen av det australske ordensvesen utnevnt australske borgere til Hosebåndordenen, Fortjenstordenen og Victoriaordenen.

Australiaordenen er landets eneste orden. Antallet øvrige utmerkelser, særlig medaljer, har over tid økt sterkt, slik at Australia nå har 47 militære og sivile medaljer og utmerkelser.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Dronningen er ordensherre for Australiaordenen. Generalguvernøren er ordenskansler og første følgesvenn av Australiaordenen. Det finnes også en ordenssekretær. Ordenen administreres av generalguvernøren, som har et ordensråd sammensatt av ledende embetsmenn og oppnevnte personer til å vurdere nominasjoner. Ordensrådet har 19 medlemmer. Det har representanter for alle delstater og territorier.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Ved innstiftelsen i 1975 fikk Australiaordenen tre grader: Følgesvenn, offiser og medlem. Allerede året etter, i 1976, fikk ordenen en ny øverste grad, kalt ridder eller dame og forkortet AK og AD. Samtidig fikk ordenen en medalje tilknyttet seg, Australiaordenens medalje. Den øverste graden ble avskaffet i 1986, men medaljen ble beholdt. I 1993 ble medaljen innlemmet i ordenen og medaljeinnehavere har fra da av vært ansett som ordensmedlemmer. Det betyr at medaljen i praksis ble ordenens laveste trinn. I 2014 ble øverste grad, ridder eller dame, gjeninnført.[1]

Siden 2014 har Australiaordenen dermed hatt følgende fem grader:

  • Ridder/dame (Knight/Dame, forkortet AK/AD)
  • Følgesvenn (Companion, forkortet AC)
  • Offiser (Officer, forkortet AO)
  • Medlem (Member, forkortet AM)
  • Medalje (Medal of the Order of Australia, forkortet OAM)

Fra 1986 har ordensmedlemmer rett til å føre forkortelsene etter sine navn.

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for de forskjellige grader av Australiaordenen har samme grunnleggende utforming og består av en konveks skive i form av en mimosablomst. I midten av blomsten finnes en ring med innskriften «AUSTRALIA» og to mimosagrener. Mimosa, på engelsk golden wattle, er Australias nasjonalblomst. St. Edvards krone er plassert på toppen av skiven. Ordenstegnet er av forskjellig størrelse for de ulike gradene og er opphengt i bånd av ulik utforming. For medaljen er ordenstegnet, kronen inkludert, i forgylt sølv. For medlemsgraden og høyere grader er kronen i emalje, med hvite perler på bøylene, edelstener i blått, grønt og rødt i kronringen, en ring av hermelin i svart og hvitt nederst og en pull i rød emalje. Offiserenes og følgesvennenes ordenstegn har en blåemaljert ring der innskriften og mimosakvistene er plassert. Medlemmenes og offiserenes ordenstegn er også i forgylt sølv. Ordenstegnet for følgesvenner er i gull og mimosablomsten er besatt med citriner.

Ordensbåndet er kongeblått med en midtstripe av gule mimosablomster i varierende størrelse. Båndet for den militære avdelingen har i tillegg smale gule kantstriper. Dette er den eneste forskjell i ordenstegnene for den militære og den allmenne (sivile) avdeling.

Ordenstegnet for riddere og damer var av samme grunnleggende utforming som ordenstegnene for øvrig, men var i gull besatt med edelstener og hadde Australias riksvåpen mot blå bakgrunn i midtmedaljongen. Til ridder- og damegraden fulgte det også med en ordensstjerne av tilsvarende utforming, men der kronen var flyttet ned fra toppen og plassert over midtmedaljongen.

Ordensherren har et eget embedstegn besatt med diamanter.

Ordensinsigniene er utformet av Stuart Devlin og produseres av Royal Australian Mint i Canberra.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Australiaordenen tildeles av generalguvernøren etter innstilling fra statsministeren. Enhver kan nominere personer og allmennheten oppmuntres aktivt til å komme med forslag.

Tildeling av ordenen til australske borgere kunngjøres to ganger i året, på Australiadagen 26. januar og på dronningens fødselsdag, som i Australia feires andre mandag i juni. Det er mulig å fravike dette. Utnevnelser av utlendinger foretas utenom de to faste datoene.

Det er satt begrensninger på antallet tildelinger per år. Det kan utnevnes inntil fire personer til graden ridder/dame hvert år.[1] Æresutnevnelser kommer i tillegg. Generalguvernøren utnevnes til øverste grad i kraft av sitt embete.[3] Da ordenen tidligere hadde den øvre grad av riddere og damer fantes det en begrensning på maksimalt to utnevnelser i året til denne graden. Det ble fra 1976 til 1986 foretatt 14 utnevnelser til denne graden, den ene til prins Charles, fyrste av Wales.

I den allmenne (sivile) avdelingen kan det i et enkelt år utnevnes maksimalt 30 følgesvenner, 125 offiserer og 300 medlemmer. Tildelinger til utlendinger, såkalte æresutnevnelser, kommer i tillegg. Det er ingen begrensninger på antallet medaljer som kan tildeles. I den militære avdelingen er antallet tildelinger begrenset ved at det er satt et årlig tak på tildeling til maksimalt «en tidel av en prosent» av landets militære personell, samt at av disse kan maksimalt fem prosent utnevnes til følgesvenner, og maksimalt tjue prosent til offiserer.

Investitur foretas som oftest av generalguvernøren, unntaksvis av dronningen selv.

En gjennomgang av tildelingene foretatt i 1994 viste at det i hovedsak var menn som til da hadde blitt hedret med ordenen og at ordenen i stor grad tilfalt personer fra næringsliv og offentlig forvaltning.

Generalguvernøren kan frata ordensmedlemskap dersom en ordensinnehaver blir domfelt, opptrer på en måte som bringer ordenen i vanry eller dersom det viser seg at tildeling har skjedd på grunnlag av feilaktig informasjon. Det har skjedd ved flere anledninger at ordensmedlemmer er utvist fra Australiaordenen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «A new honour for pre-eminent Australians», Australias statsminister, 25. mars 2014.
  2. ^ «Knights, dames return under Abbott», The Sydney Morning Herald, 25. mars 2014.
  3. ^ «Reinstatement of Knights and Dames in the Order of Australia», faktablad fra Australias generalguvernør.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michael Maton: The National Honours and Awards of Australia, Kenthurst: Kangaroo Press, 1995.
  • Frederick Kirkland (red.): Order of Australia 1975–1995. The First Twenty Years, 2. utgave, Cremorne: Plaza Historical Services, 1995.
  • «Australia » i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, 854–859.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]