Jelena Bonner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jelena Bonner i midten av bildet, til venstre for Sakharov. Bildet er fra 1986.

Jelena Georgijevna Bonner (russisk: Елена Георгиевна Боннэр, født 15. februar 1923 i Merv, død 18. juni 2011 i Boston[1]) var en menneskerettighetsaktivist i det tidligere Sovjetunionen, og ektefellen til vitenskapsmannen, dissidenten og aktivisten Andrej Sakharov. Hun tok imot Nobels fredspris på vegne av sin mann i 1975, siden Sovjet-lederne ikke tillot Sakharov selv å reise til Oslo for å motta den. (Etter dette utgjorde ekteparet et stadig større politisk og diplomatisk problem for Sovjet-myndighetene, og i 1980 ble Sakharov internert i byen Gorkij (Nizjnij Novgorod).)

Ungdom[rediger | rediger kilde]

Bonner ble født Lusik Georgievna Alikhanova i Merv i Turkmenske SSR i Sovjetunionen. Hennes far, Georgij Alikhanov (på armensk Gevork Alikhanyan), var en armener som grunnla det Sovjet-Armenske kommunistpartiet.[2], han var også et høytstående medlem av Komintern. Hennes mor, Ruth Bonner, var en jødisk kommunistaktivist.

I 1937 ble Bonners far arrestert av den sovjetiske sikkerhetstjenesten, og henrettet i forbindelse med Stalins jakt på opposisjonelle, også kjent som «Den store terroren». Hennes mor ble dømt til åtte år i sovjetisk konsentrasjonsleir ved Karaganda i Kasakhstan, etterfulgt av ni år i indre eksil. Bonners onkel, Matvei Bonner, ble også henrettet under Stalins terror, og hans kone ble sendt i indre eksil. Alle fire av Bonners familiemedlemmer ble frikjent etter Stalins død i 1953. Under andre verdenskrig tjenestegjorde hun som sykepleier, og ble skadet to ganger. Dette førte til at hun ble dimittert som skadet krigsveteran i 1946. Etter krigen utdannet hun seg innenfor pediatri ved det medisinske institutt i Leningrad.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun møtte sin første ektemann, Ivan Semjonov, på medisinstudiene. Paret fikk en datter, Tatjana, i 1950 og en sønn, Aleksej, i 1956. Hennes barn emigrerte til USA, respektivt i 1977 og 1978.

Bonner og Semjonov ble separert i 1965, og senere skilte de seg. I oktober 1970, mens hun deltok i rettssaken til menneskerettighetsaktivistene Revol't (Ivanovitsj) Pimenov og Boril Vail i Kaluga, møtte Bonner Andrej Sakharov, en atomfysiker og menneskerettighetsaktivist. Året før, i 1969, hadde Sakharov blitt enkemann, etter at hans kone, Klavdia Aleksejevna Vikhireva, døde. Med henne fikk han to døtre og en sønn.

Jelena Bonner utvandret til USA. For sitt arbeid ble hun blant annet blitt tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris.

Referanser[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)