Angst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Angstlidelser)
Gå til: navigasjon, søk
Angst
ICD-10-kode F40
For musikkgruppen Angst, se Angst (band)
For den norske filmen fra 1976, se Angst (film)

Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som er kjennetegnet av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk. Den kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis er angst utløst av ytre stress eller hendelser. Angst er vanligvis en normal reaksjon. Den kan hjelpe en person til å håndtere en utfordring ved å motivere til handling. Når angst blir kronisk, for høy, eller fører til uhensiktsmessig atferd kan den klassifiseres som en angstlidelse.

Angst utløser en forsvarstilstand som forbereder kroppen på å flykte fra eller konfrontere (slåss mot) en trussel. De kroppslige endringene som inntrer styres av nervesystemet og av hormoner, blant annet adrenalin fra binyrene. Denne reaksjonen kan gi hjertebank, brystsmerter, pustevansker, svette, svimmelhet, rødme, kvalme og skjelvinger. Angst kan bli et problem og en psykisk lidelse særlig dersom den ikke ansporer personen til å endre atferd på en konstruktiv måte. Ofte kan det oppstå invalidiserende unngåelsesatferd uten at den utløsende årsaken til angsten blir fjernet eller redusert. Unngåelsesatferden i seg selv (både "indre" unngåelse av tanker og følelser, men også "ytre" atferd), kan virke både angstforsterkende og angstvedlikeholdende.

Angsten kan da bygge seg opp til panikknivå. Feillæring eller kognitive misforståelser om eksterne trusler, som kan være basert på for eksempel overgeneraliseringer ut fra dårlige opplevelser, og/eller biologisk betingede sårbarheter kan føre til slike angstreakssjoner.

Det finnes beroligende og sløvende medikamenter mot angst, men problemet ligger i psyken og må behandles deretter. Mange trenger hjelp fra en psykolog for å komme til bunns i og bearbeide problemet som er årsaken til angst, som som regel er forårsaket av posttraumatiske stresslidelser eller andre vanskelige opplevelser.

Offisielle diagnosesystemer som ICD-10 og DSM-IV klassifiserer en rekke forskjellige angstlidelser. Angstlidelser er sammen med affektive lidelser de vanligste psykiske lidelsene vi har. I følge statens helsetilsyn vil 25 % av alle mennesker i løpet av livet (livtidsprevalens) fylle kriteriene til en eller flere angstlidelser [1].

Ulike former for angst[rediger | rediger kilde]

Angst og angstlidelser kan deles inn i flere underkategorier.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere psykoterapeutiske og medikamentelle alternativer for å behandle angst. Hvilken behandling som velges vil være avhengig av blant annet hvilken type angst det gjelder, pasientens livssituasjon, komorbide tilstander og tilgjengelig behandlingstilbud.

Kognitiv atferdsterapi har dokumentert gode behandlingsresultater på flere angstlidelser. Behandlingen går blant annet ut på å kartlegge og diskutere tankemønstre, forståelsesmodeller, atferdsmønstre og kroppslige reaksjoner som opprettholder og øker angsten. Samtidig gjør en øvelser i atferdsendring. Dette kan skje alene som hjemmeopgaver, eller sammen med behandleren. Ofte vil øvelsene innebære en gradvis trening i å møte situasjonen man frykter mest (eksponeringstrening). Dette bedrer ofte angst i løpet av en 4-12 ukers behandlingsperiode.

Også andre psykoterapeutiske retninger, som f.eks. psykodynamiske tilnærminger, affektbevissthet, atferdsterapi og narrativ terapi, er vanlig å benytte for å behandle forskjellige typer angstproblemer.

Mange medikamenter blir også brukt i behandling av angst.

Bruk av vanedannende legemidler som benzodiazepiner innebærer stor fare for toleranaseutvilkling og avhengighet, noe som gjør det til et dårlig egnet medikament for behandling av kroniske angsttilstander. Mange opplever å bli sløve. Dessuten kan den nyfødte oppleve bivirkninger, dersom disse medikamentene blir brukt under svangerskapet. Buspiron kan være mindre effektivt for pasienter som nettopp har tatt benzodiazepiner.

Antidepressiver som mipramin, opipramol, paroksetin, sertralin, escitalopram og venlafaxin kan redusere symptomer, men har bivirkninger. Man kan oppleve å bli sløv, svimmel, kvalm og dårlig seksualfunksjon ved bruk av disse medikamentene.

Lite forskning er tilgjengelig på effekten av homeopati som behandling for angst[2]. Den forskningen som er tilgjengelig er av svak metodologisk kvalitet, så det er ikke grunnlag for å anbefale homeopati som behandling.

Angst i kunsten[rediger | rediger kilde]

Den norske maleren Edvard Munch har skildret angst i sitt berømte bilde Skrik. Han sier: «Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet, mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen».

Leo Tolstoj har skrevet en skisse om angsten, der en eremitt diskuterer med dyrene rundt seg hva som er lidelsens årsak. Ravnen mener at sult er årsak til all lidelse. Duen forklarer at det tvert om er kjærligheten som er skyld i lidelsen. Slangen protesterer og sier at ondskap er lidelsens opphav. Så kommer hjorten og sier at de alle tar feil, for angst er årsak til all lidelse: «Hvis verden var fri for angst, var den god å leve i. Vi har sterke bein og kan løpe fort. Med geviret holder vi små dyr unna, store fiender kan vi løpe fra, men angsten slipper oss aldri: Hører vi den minste grein bevege seg, eller bare en susing i løvet, straks hopper hjertet nesten ut av brystet på oss, og vi flyr så fort vi kan. Selv i søvne må vi våke med ett øye. Aldri og ingen steder finner vi fred; all lidelse kommer fra angsten.»[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nils Retterstøl: Menneskesinnets irrganger (s. 257-58), forlaget Millenium, Oslo 1998, ISBN 82-517-8927-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]