Ensomhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Schlemihl in der Einsamkeit des Zimmers», maleri fra 1915 av Ernst Ludwig Kirchner

Ensomhet er en følelse av savn av ønsket kontakt med andre. Ensomhet vil si å ha mindre kontakt med andre enn man ønsker, eller at denne kontakten gir så liten sosial verdi at den ikke opphever følelsen av kontaktsavn. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å være ensom og det å være alene. Man kan være helt alene og fornøyd eller ha en stor omgangskrets og føle seg ensom. Allikevel er mennesker med få kontakter oftere ensomme enn de med stort nettverk.

Typer ensomhet[rediger | rediger kilde]

Med ensomhet menes som regel ufrivillig ensomhet. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen mener at en person som har valgt å være for seg selv, ikke kan kalles ensom.[1]

Frivillig ensomhet kan kalles eremitt-tilværelse, og er en selvpåført ensomhet etablert som del av en religiøs eller annen ønsket handling – eksempelvis Bibelens ørken-askese eller middelalderens klosterliv.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Eldre mann på et sykehjem ved juletider

En studie blant 15 000 nordmenn utført av Statistisk sentralbyrå og forskningsinstituttet NOVA i 2007 viste at 21 prosent av de undersøkte opplevde ensomhet. Ensomheten var mer utbredt blant kvinner (24 %) enn menn (18 %). Undersøkelsen viste også at ensomheten er mest utbredt i aldersgruppen fra 80 år og oppover (32 %), men den er også utbredt i aldesgruppen 18–29 år (23 %). Tilsvarende tendenser er også funnet i andre internasjonale studier.[2]

Tabu[rediger | rediger kilde]

Ensomhet kan være flaut å snakke om, og har blitt omtalt som et tabu og en skam. Den psykiatriske sykepleieren Brita Nilsson mener det er greit å si at man er alene, men hvis man sier at man er ensom så blottlegger man seg.[3]

Helse-effekt[rediger | rediger kilde]

En meta-analyse fra 2010 av 148 tidligere publiserte studier om menneskelig samhandling konkluderte med at ensomhet er like risikabelt som å røyke mer enn 15 sigaretter om dagen, å være alkoholiker, å ikke trene og å være overvektig.[4][5]

Litterært[rediger | rediger kilde]

I perioder har ensomhet vært behandlet og tildels dyrket i kunsten, eksempelvis i billedkunsten (Edvard Munchs Sjalusi er ett av mange eksempler). I skrivekunsten kan både Sigbjørn Obstfelders Julekveld og Knut Hamsuns Sult tolkes som beskrivelser av ensomhet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ aftenposten.no, 2. desember 06: Den moderne ensomheten
  2. ^ ssb.no: Hvem er de ensomme?
  3. ^ forskning.no, 9. april 2004: Ensomhet - vårt siste tabu
  4. ^ plosmedicine.org: Social Relationships and Mortality Risk: A Meta-analytic Review
  5. ^ aftenposten.no, 11. mai 2011: Et sosialt liv viktig for å redusere dødelighet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]