Agorafobi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Agorafobi (F40.0 i ICD-10) er frykt for åpne plasser eller sosiale situasjoner med mange mennesker til stede. En person med agorafobi har angst når han er borte fra hjemmet, oppholder seg i større folkemengder eller befinner seg på steder med mange mennesker til stede.
Ved fobiske angsttilstander er hovedsymptomet angst som er bundet til bestemte objekter eller situasjoner. Det vil si at det er perioder der den fobiske pasient er relativ fri for angst. Angsten fører med seg at pasienten prøver å unngå de situasjoner eller objekter som utløser angsten. Slik kommer angsten til å prege pasientens sosiale liv. Et karakteristisk trekk hos fobikeren er forventningsangsten som inntreffer når han forutser at han kan møte angstutløsende faktorer.
Innhold |
[rediger] Kriterier
ICD-10 har følgende kriterier for å stille diagnosen agorafobi:
- Angst i, eller unngåelse av minst to av følgende situasjoner:
- Menneskemengder
- Offentlige steder
- Å ferdes alene
- Å ferdes utenfor hjemmet
- Minst 2 angstsymptomer samtidig, minst 1 autonomt:
Autonome
- Hjertebank
- Munntørrhet
- Skjelving
- Svette
Andre
- Uvirkelighetsfølelse
- Frykt for å miste kontrollen
- Problemer med å trekke pusten
- Kvelningsfornemmelse
- Trykk i brystet
- Frykt for å dø
- Kvalme, urolig mage
- Hetetokter eller frysninger
- Dødhetsfølelse eller parestier
[rediger] Symptomer
Symptomene er angst, hjertebank, problemer med å trekke pusten og svimmelhet. Ofte vil det også opptre depresjonssymptomer og depersonalisasjonsfenomener. Personer med agorafobi vil ofte vise unngåelsesadferd, og ha forventningsangst. Symptomene opptrer ofte for første gang i forbindelse med at anfall av panikkangst. Tilstanden debuterer ofte i 20 års alderen, som er noe senere enn enkeltfobiene og de sosiale fobiene.
[rediger] Prevalens
Agorafobi forekommer hyppigere hos kvinner (3.8%) enn hos menn (1.7%).
[rediger] Behandling
Psykologiske behandlingsformer er de foretrukne. Adferdsterapi brukes mye, der pasienten lærer seg å mestre angsten, og prøver å utsette seg for de angstutløsende situasjonene. I begynnelsen kan angstdempende medisiner være et nyttig supplement.
