Krenkelse
Krenkelse er et begrep som benyttes innen blant annet juss, statsvitenskap, psykologi og dagligtale.
Innhold |
Som juridisk begrep[rediger]
Den enkelte borger har en «rettighetssone som rettsordenen skal opprettholde».[1] «Når det gjøres overtramp mot denne sonen, har en krenkelse funnet sted i juridisk forstand».[2] Innen norsk rettsvitenskap så er det «en forutsetning for erstatning at den som har voldt skaden, har utvist skyld og at det kan påvises en sammenheng mellom skylden og skaden som har skjedd».[3]
Å kunne påvise grovt uaktsomhet kreves i norsk rett, i motsetning til at rettsapparatet i USA er «langt mer villig til å la menigmann la seg styre av påstått rettferdig harme».[4]
Statlige krenkelser[rediger]
En stats rettigheter er beskyttet av et regelverk bestående av hevd, avtaler og internasjonale lover. Når en annen stat ved ett av sine offisielle organer bryter dette regelverket, er det en krenkelse. Et militært fartøy på avveier over annet lands territorium utgjør en grensekrenkelse, mens et sivilt fartøy eller person ikke har samme krenkende potensial.
De største krenkelser en stat kan bli utsatt for, er invasjon av fremmed makt med påfølgende maktgrep.
Dagligtale[rediger]
Mange krenkelser blir i dag knyttet til andre ord og begreper. Det å tvinge noen til å bli med på eller la seg utsette for handlinger en ikke ville, er i seg selv en krenkelse, men kan beskrives som vold, voldtekt og annet. Det å karakterisere en person med nedsettende ord og beskrivelser (injuriering), kan, hvis grovt og offentlig nok, være en ærekrenkelse som kan møtes med krav om oppreisning.
Referanser[rediger]
- ^ Dagens Næringsliv, 8.-13.april 2010, s. 81
- ^ Dagens Næringsliv, 8.-13. april 2010, s. 81
- ^ I følge Bjarte Askeland (professor ved Juridisk fakultet i Bergen) i Dagens Næringsliv, «Hva er en krenkelse», 8.-13. april 2010, s.81
- ^ Dagens Næringsliv, 8.13. apil 2010, s.81
Denne jusrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
