Mick Jagger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mick Jagger
Michael Philip Jagger
Mick Jagger
Mick Jagger i 2008.
Født 26. juli 1943 (70 år)
Yrke Musiker, sanger, låtskriver, musikk og filmprodusent, skuespiller
Nasjonalitet engelsk
Sjanger Rock, blues, blues rock, rhythm and blues, rock and roll
Instrument Vocal, munnspill, gitar, perkusjon, piano, keyboard, bassgitar
Aktive år 1961–
Plateselskap Virgin, Rolling Stones, ABKCO, Universal
Nettsted MickJagger.com
Band
The Rolling Stones

Michael Philip «Mick» Jagger (født 26. juli 1943 i Dartford, Kent, England, United Kingdom) er en engelsk musiker best kjent som vokalist og låtskriver i The Rolling Stones.

Solokarriere[rediger | rediger kilde]

Selv om Jagger er klart best kjent som «Rolling Stone», har han også en solokarriere på si som går helt tilbake til 1980-tallet. Keith Richards oppfattet det dit hen at han satset mer på solokarrieren enn på The Rolling Stones, noe som gjorde sitt til at forholdet mellom de to, som allerede skrantet fra før av, langt fra var det beste på 80- og 90-tallet.

Jaggers første soloalbum – med tittelen She's the Boss – kom ut i 1985. Han fikk hjelp fra kjente skikkelser som Pete Townshend fra The Who, Jeff Beck, Carlos Alomar and Herbie Hancock, og både albumet og singelen «Just Another Night» ble slagere verden over. She's the Boss fikk også relativt gode kritikker straks det kom ut, men har i ettertid blitt ansett som et heller svakt album. At albumet solgte så pass mye som det gjorde, hadde mye med det å gjøre at Jagger gav ut hitsingelen «Dancing in the Street» sammen med David Bowie rett før albumet kom ut. Singelen ble svært populær, og er fortsatt den siste Jagger-låten (også som Stones-medlem) som har nådd førsteplass på hitlistene i Storbritannia.

Allerede året etter gav Jagger ut albumet Dirty Work sammen med The Rolling Stones. At han valgte å prioritere arbeidet med sitt neste soloalbum istedenfor å dra på turné med Stones, bidro imidlertid ikke til å bedre forholdet mellom ham og Richards. Hans andre album – Primitive Cool – kom til slutt ut i 1987, og ble møtt med svært gode kritikker. Det ble likevel ingen kommersiell suksess, da det ikke solgte på langt nær så mye som She's the Boss fra to år tidligere, trass i at han hadde fått den tidligere Eurythmics-gitarist Dave Stewart med på laget.

Det skulle ta seks år før det neste albumet kom ut. At Rolling Stones-albumet Steel Wheels kom ut i 1989 og ble godt mottatt av både kritikere og publikum, hadde nok mye av skylden for dette. Jaggers tredje album kom imidlertid ut i 1993, og ble møtt med svært gode kritikker. Albumet het Wandering Spirit, og inkluderte blant annet en duett med Lenny Kravitz. Det ble også en kommersiell suksess, og solgte til gullplate i De forente stater.

I 2001, nesten ni år etter forrige plateutgivelse, kom Goddess in the Doorway ut. Her samarbeidet han blant annet med personer som Bono fra U2, Lenny Kravitz, Pete Townshend, Rob Thomas fra Matchbox Twenty, Joe Perry fra Aerosmith samt Wyclef Jean. Albumet fikk svært god kritikk; blant annet fikk det fem stjerner av fem mulige av Rolling Stone. Også i Norge la imidlertid kritikerne merke til albumet, der både VG [1] og Musikkguiden Groove [2] gav albumet svært gode kritikker. Sistnevnte kalte albumet et av de beste rockealbumene i 2001. Likevel ble Goddess in the Doorway aldri noen kommersiell suksess. Singelen «God Gave Me Everything» nådde imidlertid høyt på hitlistene i enkelte land, blant annet en førsteplass i Canada.

I ettertid er de fleste enige om at Wandering Spirit (1993) og Goddess In The Doorway (2001) er Jaggers to klart beste album.

Jaggers siste prosjekt ved siden av The Rolling Stones, skjedde i 2004, da han sammen med Dave Stewart laget filmmusikken til Alfie. Den ene låten fra albumet – «Old Habits Die Hard» – ble svært godt mottatt av kritikerne.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Jagger vokste opp i en relativt velstående familie, der begge foreldrene hans var lærere. Han hadde også en yngre bror, Chris, som også er musiker, om enn noe mindre profilert enn sin bror. Det var da Jagger begynte på barneskolen i Dartford (Kent) at han traff Keith Richards, som han senere skulle starte The Rolling Stones sammen med. Som sine foreldre, var Jagger en dyktig student, noe som etter hvert førte til at han fikk stipend for å begynne på Europas fremste økonomiskole, London School of Economics and Political Science. Han fullførte imidlertid aldri studiet, da The Rolling Stones slo gjennom før han hadde gått på skolen i to år.

Etter hvert som The Rolling Stones' karriere skjøt fart ut over på 60-tallet, ble Jagger kjent for sitt store konsum av kvinner og dop. Selv om han nok ikke var den verste av Stones-medlemmene i sistnevnte henseende, ble han i 1967 arrestert og dømt til fire måneders fengsel for besittelse av amfetamin-tabletter. Keith Richards fikk samtidig en dom på ti måneder. Begge slapp imidlertid å sone etter å ha vunnet anken.

Jagger er kjent som en notorisk skjørtejeger, og har flere ekteskap, utroskap og barn utenfor ekteskapet på samvittigheten. Hans første barn, Karis Jagger, fikk han sammen med Marsha Hunt i 1970. Allerede året etter giftet han seg med Bianca Pérez-Mora Macías (nå Bianca Jagger), og fikk datteren Jade Jagger senere samme år. Ekteskapet varte til 1979.

Mest kjent er nok ekteskapet med modellen Jerry Hall, som han fikk fire barn med. Etter at en affære med den brasilianske modellen Luciana Gimenez i 1999 resulterte i at sønnen Lucas Jagger ble født, havarerte imidlertid også dette ekteskapet.

I tillegg til sin musikerkarriere, har Jagger også spilt inn flere spillefilmer, men ingen av dem ble store suksesser. I 2006 ble det kjent at han kommer til å ha en cameo-rolle i situasjonskomedien «Let's Rob Mick Jagger».

Adelskap[rediger | rediger kilde]

I 2003 ble Jagger utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet for sin innsats for musikken. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen Sir foran sitt navn. Dette falt ikke i god jord hos hans bandmedlem Keith Richards. Han uttalte følgende:

Sitat I thought it was ludicrous to take one of those gongs from the establishment [...] it's not what the Stones is about, is it? I don't want to step out on stage with someone wearing a fucking coronet and sporting the old ermine. I told Mick, «It's a fucking paltry honour.»[1] Sitat

Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]