Grafisk designer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra atelieret til det nederlandske designerparet Nelly og Theo van Doesburg i Paris 1923. Theo van Doomsburg arbeidet med billedkunst, skulptur og interiør, men også grafisk design av bøker, tidsskrifter og plakater. Stilen i arbeidene deres var preget av blant annet dadaisme og funksjonalisme.
Penner, ulike grafiske redskap og papirkniver har tradisjonelt vært de viktigste hjelpemidlene for grafiske designere. Bildet viser litt av arbeidsvektøyet til den tyske grafikeren og bokillustratøren Werner Klemke i 1981. Håndredskapene er i stor grad overtatt av digitale designverktøy som layout- og bilderedigeringsprogrammer.
Grafiske designere bruker i dag nesten utelukkende datamaskiner som arbeidsverktøy. Skjermbildet her viser bildebehandlings-programmet GIMP fra 2000. Andre programmer har liknende verktøy for typografi, layout, tegning og bileredigering.

Grafisk designer eller grafisk formgiver er en person som arbeider med grafisk design, det vil si den synlige utformingen av trykksaker, som bøker, aviser, tidsskrifter, annonser, skilt, plakater og emballasje, samt webdesign, TV-grafikk, firmaprofiler, logodesign og liknende. Den grafiske designeren arbeider særlig med skrift og den fysiske presentasjonen av tekst og bilder, men produserer vanligvis ikke selv innholdet og eventuelle illustrasjoner. Jobben krever likevel stor kreativitet og sikker formsans.

Grafiske designere kan være ansatt i byråer, redaksjoner og produksjonsavdelinger, men mange jobber også frilans i enkelmannsforetak eller ulike gruppefellesskap.

Historikk[rediger | rediger kilde]

En side fra Codex Amiatinus, et bibelmanuskript fra 700-tallet, viser en skriver i arbeid. Skriveren utformet teksten og bildene på boksidene og var en svært tidlig forløper for dagens grafiske designere og illustratører.

Grafisk design oppstod som et moderne håndverksfag på 1920-tallet da behovet for profesjonelle trykksaker, effektiv kommunikasjon og rasjonell produksjon økte. Blant de ledende utøverne den gangen var typografer som Jan Tschichold og andre fra Bauhaus-miljøet. Faget har imidlertid røtter helt tilbake til middelalderens kunstferdige manuskripter og våpenskjold, til grafisk billedkunst og ikke minst til boktrykkerkunsten som oppstod på midten av 1400-tallet. I dag bruker praktisk talt alle grafiske designere moderne datateknologi som arbeidsredskap, og må beherske programmer for bildebehandling og desktop publishing.

Utdanning og organisering i Norge[rediger | rediger kilde]

Utdanninga innen grafisk design omfatter i første rekke visuell kommunikasjon og visuell form, skrift og typografi, samt markedsføring og bruk av forskjellige verktøy, men gir også innsikt i grafisk produksjonsteknikk, webteknologi og økonomi. Det er en rekke skoler i Norge som gir utdanning innen disse fagområdene, bl.a. Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Skolen for Grafisk Design ved Westerdals School of Communication, Norges Kreative Fagskole, Idefagskolen, IGM Designskolen og enkelte høyskoler med kurstilbud innen estetiske og praktiske fag. Studieretningene «medier og kommunikasjon» og «formgivingsfag» i videregående skole gir grunnleggende innføring i grafisk design. Den detaljerte fagkunnskap tilegner en seg så som lærling i bedrift.

Grafisk design utgjør i dag et bredt fagområde med svært mange forskjellige produkter. Sammen med et delvis formalisert utdanningssystem har dette ført til en høy grad av profesjonalitet og spesialisering blant utøverne. Mange norske grafiske designere er med i Grafill - organisasjon for visuell kommunikasjon.

Grafisk designer er ikke en beskyttet tittel i Norge, men ved å ta fagbrev i førtrykkfag/mediefag fås yrkestittelen Mediegrafiker (tidl. Grafiker).

Liknende yrkesgrupper[rediger | rediger kilde]

Art director, forkortet AD, er en yrkesbetegnese som er beslektet med grafisk designer. Ad-er arbeider med design, form, farge, innhold og uttrykk i reklame- og designbyråer, filmstudioer, forlag, trykkerier og andre bedrifter som produserer grafisk materiale. Tidligere ble ad-er i reklamebransjen ofte kalt reklametegner på norsk.

Det generelle begrepet designer brukes som en videre gruppebetegnelse på mange slags formgivere, alt fra motetegnere, møbelsnekkere og interiørarkitekter til industridesignere, 3D-designere og programvareutviklere. Betegnelsen grafiker brukes på norsk både om billedkunstnere som arbeider med grafikk, men også om personer med fagbrev i førtrykkfaget.

Typografer arbeider særlig i trykkerier og har tradisjonelt ikke hatt like kreative arbeidsoppgaver som grafiske designere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Beslektede yrker[rediger | rediger kilde]

Fagområder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]