Saltak
Saltak eller sadeltak er en betegnelse for et yttertak på en bygning eller et hus med to like, motstående sider som har fall, oftest mot langsidene. Sidene møtes i et møne som normalt er det høyeste punktet på taket. Saltak er den mest utbredte takformen i tradisjonell byggeskikk og arkitektur de fleste steder verden.
Fordelene er blant annet at saltak er en relativt enkel konstruksjon. I norsk klima er det dessuten viktig at det gir god avrenning av regn. Smeltende snø kan rase ned av seg selv (med litt hjelp fra tyngdekraften), og etter store snøfall og snølaster er et bratt saltak enkelt å skuffe rent. Saltak kan dessuten tekkes med alle tradisjonelle taktekningsmaterialer og er som oftest mindre krevende bygningsteknisk og økonomisk enn andre takformer under bygging, tekking og ved vedlikehold.
Saltak kan også være asymmetriske, både når det gjelder flate og vinkel. Én eller begge takflatene kan dessuten brytes med forskjellige former for takutstikk. Arker og takopplett er de vanligste, arker i form av trekantarker eller saltaksarker.
Saltak bygges i dag normalt med tverrsstilte plassbygde sperrer eller tilsvarende prefabrikkerte sperrebind, men tradisjonelt var åstak med bærende bjelker eller stokker i husets lengderetning mye brukt i saltak på hus i lafteverk.
Betegnelsen har sammenheng med at takformen har likheter med en hestesal. Tilsvarende avledninger finnes på en rekke språk.
De andre hovedformer for yttertak som er utbredt i vår kulturkrets er:
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0