Hopp til innhold

Tyttebær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tyttebær
Nomenklatur
Vaccinium vitis-idaea
L.
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenLyngordenen
FamilieLyngfamilien
SlektBærlyngslekta
Økologi
Habitat: Terrestrisk
Utbredelse: Nord i Eurasia og Nord-Amerika
Inndelt i
  • V. v. var. vitis-idaea
  • V. v. var. minus

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) er en dvergbusk i bærlyngslekta i lyngfamilien. Den utvikler spiselige skogsbær i likhet med blåbær, tranebær og blokkebær. Tyttebærplanten blir vanligvis mellom 10 og 30 centimeter høy og har distinkte læraktige nedoverbøyde blader.

Planten er utbredt over store deler av den nordlige halvkule. Det er estimert at det finnes mer enn 100 millioner tonn tyttebær i norske skoger årlig.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Tyttebærplanten er en dvergbusk som er eviggrønn. Den kan formerer seg seksuelt, men mest effektivt gjennom sitt underjordiske system av skjellkledde jordstengler (rhizomer). Selve planten blir vanligvis mellom 10 og 30 cm høy og stenglen er dekket av bittesmå hår.

Tyttebærbladene har en karakteristisk læraktig overflate med nedoverbøyde kanter og er mellom 1 og 3 cm lange. Den nordamerikanske tyttebærplanten (Vaccinium vitis-idaea var. minus Lodd.) har litt mindre blader (7–20 mm lange) enn den eurasiske varianten (Vaccinium vitis-idaea var. vitis-idaea L.) (ca 10–25 mm lange).[1] Begge har derimot hvite til lyserøde blomster som kommer i vanlige år rundt mai-juni[2].

Planten kan lett forveksles med melbær,[3] men bladene på tyttebær kan skilles fra melbær ved at de er tykkere, har innrullet kant, er sidenervet og har mørkere kjertelprikker på undersiden. Tyttebærplanten vokser opprett, mens melbær vokser krypende, men enden er likevel opprettstående.

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]
  • Knopper Larvik 4. mai
    Knopper Larvik 4. mai
  • Blomst
    Blomst
  • Bær
    Bær
  • Modne bær og blomster på samme tid
    Modne bær og blomster på samme tid

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Den er sannsynlig å finne på steder med lys, ettersom den lett utkonkurreres av blåbærlyng på skyggefulle steder. På grunn av bladenes utforming holder den godt på fuktigheten slik at den tåler uttørking.[4] Den foretrekker likevel noe skygge, og sur jord. Næringsfattig jord blir tolerert, men ikke høy pH. Arten er ekstremt hardfør, og tåler -40 °C eller lavere, men den vokser dårlig der somrene er varme. Planten, vokser fra kysten og opp i fjellet. Tyttebær finnes over store deler av Eurasia og Nord-Amerika, under mange ulike navn og i to ulike varianter

Bruk

[rediger | rediger kilde]

Tyttebær dyrkes sjelden, men sankes som regel fritt fra naturen. Fruktene (egentlig falske bær) er røde og syrlige på smak og blir modne på sensommeren og høsten. Villhøstede tyttebær er en populær frukt i Nord-Europa og den karelske delen av Russland, hvor de er tilgjengelige i naturen. Fruktene har stor holdbarhet om de oppbevares riktig.

Tyttebærene blir ofte kokt og tilsatt søtstoff før de brukes enten i form av tyttebærsyltetøy, kompott, saft eller sirup. Et populært alternativ til koking er rørte tyttebær. Da røres tyttebærene med søtstoffet uten koking, men prosessen reduserer holdbarheten. Rørte tyttebær kan imidlertid fryses. I gamle dager konserverte man bærene ved ganske enkelt å oppbevare dem friske i vann.[5]

Tyttebær er et populært tilbehør til mat av svin og viltkjøtt. I Norge serveres også ofte reinkjøtt med tyttebær. Tyttebær brukes dessuten også i desserter, som trollkrem og tyttebær med ris.

Tyttebærblader kan sankes hele året for å brukes til søt te etter å ha blitt ristet i panne eller i stekeovn.[6]

Tyttebær er en gammel legeplante. Frukten inneholder organiske syrer, vitamin C, vitamin A, B-vitaminer (B1, B2, B3) og kalium, kalsium, magnesium og fosfor. I tillegg til disse helsebringende stoffene, inneholder tyttebær også fytokjemikalier som antas å motvirke urinveisinfeksjoner.[7]

Annet

[rediger | rediger kilde]

Tyttebærblomsten er offisiell kommuneblomst i Drangedal kommune i Telemark. I et område på Holleia vokser det hvit tyttebær.[trenger referanse] Området ligger omkring 300 meter øst for Grautåsvollen i Liamarka (Modum kommune). Botaniker Finn Wischmann ( Botanisk museum og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo), som var ekspert på planter, hevdet at han aldri hadde sett hvit tyttebær før, men han hadde hørt om forekomster andre steder, men da bare om en enkelt plante med fire-fem bær. Forekomsten i Holleia er derfor enestående i landssammenheng.[trenger referanse] Bæra skal smake som vanlig tyttebær.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ritchie, J. C. (1955). «Vaccinium Vitis-Idaea L.». Journal of Ecology. 2. 43: 701–708. ISSN 0022-0477. doi:10.2307/2257030. Besøkt 4. november 2019. 
  2. ^ «TYTTEBÆR - Vaccinium vitis-idaea». www.rolv.no. Besøkt 4. november 2019. 
  3. ^ Andersen, Ingrid (1988). Blåbærli. [Hamar]: [I. Andersen]. s. 14. ISBN 8299169038. 
  4. ^ Ulltveit, Gudrun (1995). Ville bær. Teknologisk forl. s. 27. ISBN 8251204534. 
  5. ^ Ulltveit, Gudrun (1995). Ville bær. Teknologisk forl. s. 31. ISBN 8251204534. 
  6. ^ Nyttevekstboka. Oslo: Dreyer. 1979. s. 35. ISBN 8209015931. 
  7. ^ «NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT)». Arkivert fra originalen 12. oktober 2011. Besøkt 31. oktober 2011. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tyttebær&oldid=24419141»