Heinrich Rudolf Hertz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heinrich Rudolf Hertz
HEINRICH HERTZ.JPG
Født22. februar 1857[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hamburg[5][6]Rediger på Wikidata
Død1. januar 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (36 år)
Bonn[7][6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Ohlsdorf gravlundRediger på Wikidata
Ektefelle Elisabeth HertzRediger på Wikidata
Far Gustav Ferdinand HertzRediger på Wikidata
Barn Mathilde Carmen Hertz, Johanna HertzRediger på Wikidata
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität München, Humboldt-Universität zu Berlin (1878–), Technische Universität München, Technische Universität DresdenRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Hermann von Helmholtz, Wilhelm Johann Friedrich von BezoldRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker, filosof, oppfinner, ingeniør, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Maxwellians, Accademia Nazionale dei Lincei, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia delle Scienze di TorinoRediger på Wikidata
Utmerkelser Rumfordmedaljen (1890), Matteucci-medaljen (1888)[8], Prix La Caze de l'Académie des sciences (1889), Bressa Prize (1887)[9]Rediger på Wikidata
Signatur
Heinrich Rudolf Hertzʼ signatur

Heinrich Rudolf Hertz (født 22. februar 1857, død 1. januar 1894) var en tysk fysiker. SI-enheten hertz for frekvens har fått navn etter ham. I 1888 var han den første som beviste eksistensen av elektromagnetisk stråling ved å bygge et apparat som kunne sende ut radiobølger.

Hertz var født i Hamburg i Tyskland, i en jødisk familie som konverterte til kristendommen. Hans far var advokat i Hamburg, og hans mor var datter av en lege. På skolen viste han interesse for både naturvitenskap og språk, og lærte blant annet arabisk og sanskrit.[trenger referanse] Han studerte senere naturvitenskap i Dresden, München og Berlin. Han var student hos Gustav R. Kirchhoff og Hermann von Helmholtz. Han tok doktorgraden i 1880 og var hos Helmholtz inntil han i 1883 fikk en undervisningsstilling i teoretisk fysikk ved Universitetet i Kiel. I 1885 ble han professor ved Universitetet i Karlsruhe, der han oppdaget elektromagnetiske bølger.

Han døde i Bonn, 36 år gammel, av blodforgiftning. Hans nevø Gustav Ludwig Hertz fikk Nobelprisen i fysikk i 1926, og Gustavs sønn Carl Hellmuth Hertz oppdaget medisinsk ultralyd.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Heinrich Hertz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Heinrich-Hertz
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 9. april 2014
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Heinrich Rudolf Hertz, brockhaus.de
  4. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 10. desember 2014
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Герц Генрих Рудольф, besøksdato 28. september 2015
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 30. desember 2014
  8. ^ Wikipedia på engelsk, besøksdato 13. november 2018
  9. ^ Premio Bressa, www.accademiadellescienze.it

Kilder[rediger | rediger kilde]