Heinrich Rudolf Hertz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Heinrich Rudolf Hertz
Heinrich Rudolf Hertz.jpg
Født 22. februar 1857
Hamburg
Død 1. januar 1894
Bonn
Gravlagt Ohlsdorf gravlund
Far Gustav Ferdinand Hertz
Barn Mathilde Carmen Hertz
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität München
Doktorgradsveileder Hermann von Helmholtz
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Maxwellians, Accademia Nazionale dei Lincei, Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Rumfordmedaljen
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Heinrich Rudolf Hertz (født 22. februar 1857, død 1. januar 1894) var en tysk fysiker. SI-enheten Hertz for frekvens har fått navn etter ham. I 1888 var han den første som beviste eksistensen av elektromagnetisk stråling ved å bygge et apparat som kunne sende ut radiobølger.

Hertz var født i Hamburg i Tyskland, i en jødisk familie som konverterte til kristendommen. Hans far var advokat i Hamburg, og hans mor var datter av en lege. På skolen viste han interesse for både naturvitenskap og språk, og lærte blant annet arabisk og sanskrit. Han studerte senere naturvitenskap i Dresden, München og Berlin. Han var student hos Gustav R. Kirchhoff og Hermann von Helmholtz. Han tok doktorgraden i 1880 og var hos Helmholtz inntil han i 1883 fikk en undervisningsstilling i teoretisk fysikk ved Universitetet i Kiel. I 1885 ble han professor ved Universitetet i Karlsruhe der han oppdaget elektromagnetiske bølger.

Han døde i Bonn, 36 år gammel, av blodforgiftning. Hans nevø Gustav Ludwig Hertz fikk Nobelprisen i fysikk i 1926, og Gustavs sønn Carl Hellmuth Hertz oppdaget medisinsk ultralyd.