Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/April 2008

← Mars 2008 | April 2008 | Mai 2008 →

april 2008

John McCain

Det er både hyggelig, nyttig og god reklame for oss at vi kan gi bakgrunnsinfo på presidentkandidatene. MHaugen 19. mar 2008 kl. 00:32 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 19. mar 2008 kl. 00:32 (CET)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 30. mar 2008 kl. 22:17 (CEST)
3. For – Jeg håper at noen tar tak i denne artikkelen og hever den et hakk til. Den bærer i mine øyne kraftig preg av at den er oversatt fra engelsk. Lar andre avgjøre hvorvidt den er god nok til anbefalt. Mvh Tpb 19. mar 2008 kl. 20:19 (CET) Endret fra Nøytral etter kraftige forbedringer. Tpb 2. apr 2008 kl. 02:08 (CEST)

1. Imot Artikkelen er ikke utfyllende nok, innledningen er for kort, og det er bare seks referanser, noe jeg vil betrakte som lite i en biografisk artikkel som omhandler en politiker på det nivået. Må rette opp litt, er vel 10-12 referanser. Grrahnbahr 20. mar 2008 kl. 13:14 (CET)
2. Nøytral Skal ikke blokke den fra å bli anbefalt. Synes innledningen fortsatt er noe knapp. Grrahnbahr 1. apr 2008 kl. 16:54 (CEST)

Kommentarer

«McCain ble der assignert til innenrikskomiteen og til komiteen om aldring» — er dette en direkte oversettelse? Tpb 19. mar 2008 kl. 20:20 (CET)

Har tatt en første gjennomgang og skal se mer på artikkelen i morgen. Håper andre også har anledning til å bidra. Dette er en viktig artikkel, siden McCain blir den ene av to kandidater ved presidentvalget i USA. Ulf Larsen 22. mar 2008 kl. 21:17 (CET)

Jeg vil svare på innvendingene fra Grrahnbahr: Artikkelen er på ca. 32 000 tegn. Det burde med god margin være tilstrekkelig for anbefalt-status. Omfanget av <ref> er riktignok lavere enn i noen andre artikler, men vi kan merke oss at det finnes en reell uenighet om nødvendigheten av dette ref-formatet (slik at artikkelvurderingen bør ha høyde for begge deler), og dertil vil enhver amerikansk politikers liv være så grundig gjennomlyst at behovet for å ref-dokumentere opplysninger er mindre enn for mange andre emners vedkommende. Men jeg må være enig i innvendingen om ingress. Den kunne kanskje vært et avsnitt eller to lenger. --MHaugen 28. mar 2008 kl. 00:24 (CET)

Men jeg ser nå også at artikkelen kunne ha brukt litt mer plass på kandidatens innhold og budskap i valgkampen. --MHaugen 28. mar 2008 kl. 00:26 (CET)

Jeg har skrevet/oversatt det meste av denne artikkelen, og selv om det allrid er hyggelig om en god artikkel blir nominert slik, så vil jeg advare. Noen motforstillinger: 1) I høst så vil den kreve en masse påpassing, og hvis han blir valgt, enda mer. Dette er altså en artikkel som det i verste(beste fall blir et slit å opprettholde på en ordentlig nivå og dessuten å beholde vandal- og noenlunde POVfri. 2) Det å skrive detaljert om hva disse amerikanerne sier og gjør under valgkampen, er både å forlate det leksikale og gli over i det dagsjournalistiske, å åpne for masse POV, å legge listen urimelig høyt for oppdateringsforvbentning hvis han blir valgt, og det vil wegentlig være nokså uinteressant etter noen år. Men det vil ikke være til å unngå at folk i månnedene som kommer vil utvide denne artikkelen nettopp i denne bolken. 3) Jeg liker ikke den sitatreferansemetoden som jeg av latskap bare dro med meg fra den engelske versjonen, den gir helt gale signaler om hvordan en god artikkel "bør" være. Ctande 29. mar 2008 kl. 14:08 (CET)

Jeg holder på å gå gjennom denne artikkelen nå og mener absolutt vi bør kunne få den frem til anbefalt. Det meste av det vi holder på med er under endring, så om det skal være et kriterie på hva vi kan ha anbefalte artikler om, så blir det ikke mye igjen... Jeg skal legge inn flere referanser og utvide der jeg ser behov for det. Ulf Larsen 30. mar 2008 kl. 09:20 (CEST)

Har gjennomgått artikkelen, utvidet innledningen, lagt til referanser og endel tekst og generelt korrekturlest stoffet. Mener denne artikkelen bør passere til anbefalt nå. Ulf Larsen 30. mar 2008 kl. 22:18 (CEST)

Jeg synes artikkelen har vel mye preg av å være oversatt. Jeg skal ikke blokkere nominasjonen ved å stemme imot, men kan si så mye som at jeg ikke ville ha nominert denne artikkelen til anbefalt. --Kjetil_r 31. mar 2008 kl. 23:29 (CEST)

Fair enough at du mener den fremdeles preges av å være oversatt. Jeg har brukt noen timer på den og skal se gjennom den en gang til (jeg er ikke hovedbidragsyter), men fint om du også tar et tak. John McCain er den ene av to kandidater ved presidentvalget i høst og jeg mener at vi absolutt bør ha bra artikler om begge kandidatene, de vil bli mye lest og det vil være bra reklame for oss. mvh - Ulf Larsen 1. apr 2008 kl. 07:25 (CEST)

Jeg tok en runde i går og gjorde disse endringene, men det var faktisk før jeg skrev kommentaren over. Det må nok mye mer omskriving til før det engelsk preget forsvinner helt. --Kjetil_r 1. apr 2008 kl. 20:38 (CEST)

Jeg kjenner ikke veldig godt til hvordan disse nominasjonene forløper, men har lyst til å påpeke noen småting (om det er relevant vet jeg ikke). Det er veldig få referanser. Den engelske har ca. 200, og her er det bare 14. Noen avsnitt er noe lange. Forsøkte for en tid tilbake å dele opp, men føler fortsatt at en finere granulering kan være nødvendig. nsaa 1. apr 2008 kl. 17:45 (CEST)

Til Kjetil R: Jeg legge vekk andre artikler og fortsette med McCain så snart jeg er ferdig med artikkelen om Hillary Clinton. Til Nsaa: Det er 14 referanser i artikkelen, jeg kan ikke se det som noe mål å ha like mange som på enwiki. Dersom du ønsker det så står det deg fritt å legge til flere referanser. Ulf Larsen 2. apr 2008 kl. 12:40 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Daniel Boone

Oversatt av Tpb. Den engelske er utmerket, så anbefalt er ikke urimelig her, som et minimum. MHaugen 19. mar 2008 kl. 00:29 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 19. mar 2008 kl. 00:29 (CET)
2. For Grrahnbahr 24. mar 2008 kl. 00:11 (CET)
3. For --Finn Bjørklid 31. mar 2008 kl. 00:06 (CEST)

Kommentarer

Litt færre rødlenker, spesielt på førstesiden, så hadde jeg gått for utmerket. Grrahnbahr 24. mar 2008 kl. 00:11 (CET)

• En grei artikkel, men mange røde lenker, og selv det er urettferdig å bruke dem i mot artikkelen, blir man likevel preget av dem. Anbefaler å dekke en del av disse. --Finn Bjørklid 31. mar 2008 kl. 00:06 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Binders

Her er det både mytekverking og fakta fra dagliglivets historie. Godt anbefalt-nivå, fra den allsidige Bruker:Roede. MHaugen 21. mar 2008 kl. 16:08 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 21. mar 2008 kl. 16:08 (CET)
2. For Jon Harald Søby 29. mar 2008 kl. 10:55 (CET)
3. For Helge Høifødt 29. mar 2008 kl. 11:17 (CET)
4. For --Harald Haugland 29. mar 2008 kl. 11:21 (CET)
5. For. Kom faktisk over denne siden via tilfeldig side-funksjonen, og synes det var veldig bra lesning (: --Eivind (d) 29. mar 2008 kl. 11:44 (CET)
6. For F.bendik 29. mar 2008 kl. 13:53 (CET)
7. For Ovesen 29. mar 2008 kl. 14:40 (CET)
8. For --Harry Wad (HTM) 29. mar 2008 kl. 18:08 (CET)
9. For Finn Rindahl 30. mar 2008 kl. 20:25 (CEST)
10. For – Mvh Tpb 31. mar 2008 kl. 12:34 (CEST)

Kommentarer

Jeg savner et bilde av en binders i vanlig bruk. Mvh Røed (d · en) 21. mar 2008 kl. 17:14 (CET)

Dette er en morsom og spennende artikkel. Introens beskrivelse av hvorfor bindersen virker er et høydepunkt! Språket er prikkfritt.

• Men hvor lang er en standard binders i millimeter - i naturlig form og hvis man bretter den helt ut? Hvor store er de største bindersene (skulpturbinders unntatt)?
• Hva er verdens årsproduksjon (antall binders! - ikke tonn e.l.)? Og produksjonen fordelt på land.
• Taper bindersen terreng, eller er det nok byråkratisering i verden til å oppveie disse unge kollegene som ikke skjønner gleden ved alltid å ha både store og små binders på pulten, men bare maser om at rekvisitaskapet skal inneholde minnepinner?
• Introen gir informasjon som ikke kommer igjen etter innholdsfortegnelsen, og det bryter vel med konvensjon for introduksjon, uten at det oppleves som et problem
• Jeg ville like en referanse eller to til de teknologihistoriebøkene som det vises til, og kanskje én faghistorisk kilde om bruken av binders som samholdsymbol under krigen

Å få denne artikkelen på anbefaltlisten hever wikipedia! Helge Høifødt 29. mar 2008 kl. 11:33 (CET)

Hva med å ta inn en setning om at det ikke er en norsk oppfinnelse i innledningen? SaraS 29. mar 2008 kl. 11:44 (CET)

Jeg er glad for alle godord om bindersartikkelen og skal overveie å supplere med noe stoff som reaksjon på de gode forslagene. Men det er fint om andre også bidrar. Hvem vil skaffe et bilde av binders «i vanlig bruk» til erstatning for det lite meningsbærende bildet av en del fargerike binders som nå står innledningsvis?

Helges utfordringer tar jeg på alvor! Hvis det ikke bryter mot Wikipedias forbud mot å publisere egenforskning, skal jeg utarbeide formelen for å beregne ståltrådens lengde som en funksjon av bindersens totale lengde. Den største seriøse binders jeg har sett, er forresten 11,5 cm lang og 4,1 cm bred. Verdens årsproduksjonen skal jeg også gi et anslag på - hentet fra Biografisk Leksikons artikkel om Vaaler. Men fordelingen på land er en oppgave for andre med bedre tid. Et avsnitt som avgjort skal inn, kommer til å handle om alternative bruksområder. Her er Peter Englund en autoritet: «Samtidigt finns det få ting som är så användbara: de kan brukas till att rensa öron eller naglar, laga BH-band eller CD-Romläsare. Göra pedagogiska modeller av polymerer eller helt enkelt beskjuta kollegor. Spillet är också ofantligt. En annan undersökning, suspekt i sin precision, påstår att av 100.000 gem förstörs runt 14.000 under telefonsamtal medan 15.000 bare tappas bort.» Når det gjelder binders som motstandssymbol, krever det en gjennomgåelse av aviser fra krigens tid. Frimerkeposten fra 1999 (ved lanseringen av bindersfrimerket) gjengir et utklipp fra ikke angitt avis med følende notis:

«Til veiledning for publikum meddeles:

Av Reichskommissar Terbovens forordning av 25. september 1940 om forbud mot de politiske partier i Norge følger at det er forbudt å bære merker, tegn, emblemer, klæsplagg og lignende som vil kunne opfattes som uttrykk for en demonstrasjon mot de i nevnte forordning gitte bestemmelser.» Det fremgår ikke eksplisitt at også binders er forbudt. Notisen er også gjengitt i Krigsleksikon. Guri Hjeltnes skriver noe om binders i boken Hverdagsliv fra 1986. Om nødvendig skal jeg også forhøre meg om dette hos Hjemmfrontmuseet.

Til slutt i artikkelen vil jeg gjerne sette inn et bilde av bindersfrimerket fra 1999. Er det noen som kjenner til reglene for å publisere bilder av norske frimerker? Er det fritt fram, eller er Posten restriktiv? Roede 1. apr 2008 kl. 21:18 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Norges kommuner

Har jobbet ganske mye med denne listen, og lurer nå på om den er god nok (evt. hva som kan gjøres bedre). Mange av artiklene om ordførerne (skrevet av meg og Apple farmer) er stubber, men det er begrenset hva som kan skrives om de. Mvh Røed (d · en) 26. mar 2008 kl. 20:14 (CET)

Utmerket liste

1. For --MHaugen 26. mar 2008 kl. 22:16 (CET) en tung side, men slik må det nødvendigvis være! Flott innsats!
2. For - Imponerende arbeid. Mvh. Eff Bi Ai 26. mar 2008 kl. 22:25 (CET)
3. For - Uten tvil! Ovesen 29. mar 2008 kl. 10:04 (CET)
4. For Ille bra. Fine kart. Jon Harald Søby 29. mar 2008 kl. 12:59 (CET)
5. For mali 29. mar 2008 kl. 13:02 (CET)
6. For - Solid arbeid. Ser veldig bra ut. TEMH 29. mar 2008 kl. 19:33 (CET)
7. For – Jeg er mektig imponert over dette. Mvh Tpb 1. apr 2008 kl. 00:15 (CEST)
8. For Ja dette er meget bra. Nå har vi gode lister og artikler for alle kommunene i både Norge og Danmark, men de svenske kommunene trenger oppussing. Hvem tar utfordringen? Bjoertvedt 1. apr 2008 kl. 21:09 (CEST)

Kommentarer

Til Bjoertvedt kan jeg si at jeg jobber med saken, men at det ligger litt fram i tid (kommmunevåpnene er f.eks ikke like godt organisert på commons + skolearbeid). Jeg vurderer å legge inn en parantes eller egen kolonne med nummerrangering av areal og befolkning, hva mener dere om det? Tabellen er i utgangspunktet allerede litt i bredeste laget. Mvh Røed (d · en) 2. apr 2008 kl. 05:18 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Vietnamesisk

Denne artikkelen er oversatt fra svensk, hvor den er utmerka. Jeg synes den fortsatt har for mange røde lenker til at vi kan tenke på utmerka-nominasjon her, og den trenger sikkert arbeid med andre ting før den tid også, men jeg tror den holder til anbefalt. Jon Harald Søby 29. mar 2008 kl. 12:44 (CET)

Anbefalt

1. For Jon Harald Søby 29. mar 2008 kl. 12:44 (CET)
2. For --MHaugen 29. mar 2008 kl. 13:22 (CET) (har lest korrektur på den for en tid siden, bredt og faglig fremstilt!)
3. For, endret fra Nøytral Ctande 30. mar 2008 kl. 14:58 (CEST)
4. For Bjoertvedt 1. apr 2008 kl. 21:15 (CEST)
5. For – Mvh Tpb 2. apr 2008 kl. 02:02 (CEST)
6. For Haakon K 3. apr 2008 kl. 04:03 (CEST)

Kommentarer

Burde den hatt {{oversatt}} på disksiden? --MHaugen 29. mar 2008 kl. 13:22 (CET)

Det er fiksa. Jon Harald Søby 30. mar 2008 kl. 11:01 (CEST)

Kategorier er fiksa – glemte å avkommentere dem når jeg flytta sida fra brukernavnerommet. Jon Harald Søby 30. mar 2008 kl. 11:01 (CEST)

• En setning jeg ikke fikk helt tak på under korrekturlesningen:

«Brukes blant barn og barndomsvenner, muligens til udnerlydende, samt når man vil være utrivelig» (x2) Mvh Tpb 2. apr 2008 kl. 02:02 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Simeon I av Bulgaria

Jeg oversatte denne i fjor. Tilsvarende artikkel er utmerka på engelsk og svensk. Haakon K 7. apr 2008 kl. 04:09 (CEST)

Anbefalt

1. For Haakon K 7. apr 2008 kl. 04:09 (CEST)
2. For Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:30 (CEST)
3. For --Finn Bjørklid 9. apr 2008 kl. 23:14 (CEST)
4. For Grrahnbahr 10. apr 2008 kl. 19:00 (CEST)
5. For – Tpb 11. apr 2008 kl. 18:03 (CEST)

Utmerket

1. Nøytral Haakon K 7. apr 2008 kl. 04:09 (CEST)
2. Imot Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:30 (CEST)
3. For Grrahnbahr 10. apr 2008 kl. 18:59 (CEST)

Kommentarer

Jeg stemmer for anbefalt, men mot utmerket. Artikkelen er detaljert og god, men kongens liv settes i for liten grad inn i en større sammenheng. Det er endel henvisninger til handelskrigene med bysants og de magyarske invasjonene, men stort sett har militære forhold og slag for stor plass, og samfunnsforhold og Simeon's betydning og arv for liten plass. Konger og kriger har nok vært viktig, men det Halvdan Koht kalte "Drivmaktane i historia" bestod av noe langt mer. I dette tilfellet stod Simeon midt oppe i et dramatisk fenomen: Kampen mellom den vestlige og den østlige kirke om kristningen av sørslaverne. Det er for ltie belyst. Men altså: En god og anbefalelsesverdig artikkel. Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:30 (CEST)

• Jeg synes også dette er en anbefalt artikkel. Jeg har dog en formell anmerkning, altså ikke på innholdet, og det er at artikkelen har referanser som som den var blitt smittet av en sykdom. Jeg forsøkte eksempelvis å redigere et avsnitt, men holdt på å gi opp da det nesten ikke var mulig å finne fram. Flere av setningene har hele to referanser midt i setningen, og kan også ende i ytterligere en referanse. En referanse til en påstand bør holde. Referansene bør dessuten være korte og den fulle informasjonen (som ISBN) bør ligge i litteraturlisten. Det er min mening at referanser skal og bør brukes ved direkte sitat og ved påstander eller informasjon som som kan betviles eller debatteres. Graden av referanser slik det benyttes her gjør artikkelen vanskelig å lese og nesten umulig å redigere, og det er neppe hensikten. --Finn Bjørklid 9. apr 2008 kl. 23:14 (CEST)

Enig, jeg strevde alt for lenge for å finne stedet der jeg skulle rette en stavefeil. Ctande 10. apr 2008 kl. 07:38 (CEST)

Jeg synes det blir litt drøyt å beklage at artikkelen er godt belagt med referanser, særlig når wikipedias søsterprosjekt på engelsk og svensk har lagt det til grunn for nettopp å gi artikkelen denne statusen. Jeg foreslår at de referansene som man mener er overflødige, listes opp, så skal jeg fjerne dem, slik at man eventuelt får en alternaiv versjon å stemme på. Hvis man likevel senere vil ha referansene, burde det være en mal sak å reversere forandringen. Grrahnbahr 10. apr 2008 kl. 18:58 (CEST)

• Kommentar til artikkelen (ingen innvending): Som de fleste artikler mangler denne norske kart. I den svenske artikkelen er det svenske kart, mens i denne artikkelen er det brukt den engelske versjonen. Er de svenske kartene vurdert? Ved hjelp av Inkscape (som er gratis) er det lett å oversette kart av filtypen .svg. Fint om noen tar oppdraget. mali 10. apr 2008 kl. 13:42 (CEST)

Jeg syns også at det kanskje var i overkant med referanser, men jeg valgte å ta med alle fordi, som Grrahnbahr sier, referansene synes å være en av grunnene til at artikkelen er utmerka på engelsk og svensk. Men noen av dem kan jo for all del fjernes hvis det er ønskelig. Når det gjelder karta, så prøvde jeg å redigere dem med Inkscape, men fikk ikke til å endre teksten uten å begynne å ødelegge selve kartet (selv om det burde gått helt greit med svg-bilder), så hvis noen får gjort det hadde det vært fint. Haakon K 10. apr 2008 kl. 22:41 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Hannah Ryggen

Norges største tekstilkunstner, sies det. Forandret billedveven fra dekorasjon til ekspressiv modernisme. Og fra min hjemkommune. Artikkelen er neppe «avsluttet», og jeg er åpen for gode forslag, spørsmål og kommentarer. jeg har møtt samme illustrasjonsproblem med denne artikkelen som med Nils Aas og andre kunstnere fra etterkrigstida: bildene er ikke i det fri, så det er valgt andre motiv, og litt bruk av tekstsitat, for å kompensere. MHaugen 30. mar 2008 kl. 19:54 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 30. mar 2008 kl. 19:54 (CEST)
2. For – Mvh Tpb 31. mar 2008 kl. 23:37 (CEST)
3. For Haakon K 3. apr 2008 kl. 04:02 (CEST)
4. For Ctande 5. apr 2008 kl. 18:18 (CEST)
5. For mali 6. apr 2008 kl. 14:29 (CEST)
6. For --Harry Wad (HTM) 7. apr 2008 kl. 05:30 (CEST)
7. For Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:32 (CEST)
8. For --Finn Bjørklid 9. apr 2008 kl. 23:17 (CEST)
9. For – stor arbeid! Brisckerly (msg) 11. apr 2008 kl. 15:52 (CEST)

Utmerket

1. Nøytral MHaugen 30. mar 2008 kl. 19:54 (CEST)

1. For – Mvh Tpb 31. mar 2008 kl. 23:37 (CEST)
2. For Ctande 5. apr 2008 kl. 18:18 (CEST)
3. For mali 6. apr 2008 kl. 14:29 (CEST)
4. For Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:32 (CEST) Min ekspertise på området er mikroskopisk, men jeg ser du har satt henne inn i brede perspektiv som virker troverdig.
5. For --Finn Bjørklid 9. apr 2008 kl. 23:17 (CEST) Trist selvsagt at vi ikke har direkte illustrasjoner, men slik er det nå en gang.

Kommentarer

• Meget god artikkel. Her har du klart å samle mye informasjon, det må ha tatt sin tid. Mangel på bilder bør ikke frarøve denne artikkelen en status som utmerket, med tanke på hvor lite tilgjengelig materiale som eksisterer. Mvh Tpb 31. mar 2008 kl. 23:37 (CEST)

Er enig med Tpb, selv om et bilde av personen det skrives om, hadde vært på sin plass... Grrahnbahr 5. apr 2008 kl. 20:58 (CEST)

Skal ta en ekstra runde for å få tak i et portrettbilde. Mvh --MHaugen 8. apr 2008 kl. 22:28 (CEST)

• Hva menes med Hun ble i 1965 ridder¹ av St. Olavs Orden.? Tenker da på det opphøyde ettallet. mali 6. apr 2008 kl. 14:29 (CEST)
  • «ridder¹» er en kryptisk forkortelse for Ridder av første klasse. Jeg har skrevet om nå. Mvh --MHaugen 8. apr 2008 kl. 22:28 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Innvandrere i Norge

Påbegynt i juni, og påmeldt artikkelkonkurransen. Har flikket på den nå og da etterpå uten å føle at den har blitt helt «ferdig» eller optimal, men nå får det stå til. Innvandringshistorien er muligens det svakeste punktet, men det har jeg vage planer om å skrive om siden.

Noen vil muligens etterlyse stoff på innfallsvinklene innvandringspolitikk og holdninger til innvandrere, det er utelatt helt bevisst. Dette er ment å være en deskriptiv artikkel med en demografisk innfallsvinkel på innvandrerbefolkningen, ikke en behandling av hele «temaet innvandring», hvis noe slikt finnes. MHaugen 29. mar 2008 kl. 01:55 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 29. mar 2008 kl. 01:55 (CET)
2. For mali 29. mar 2008 kl. 13:08 (CET)
3. For --Harry Wad (HTM) 29. mar 2008 kl. 18:09 (CET)
4. For Mvh Røed (d · en) 29. mar 2008 kl. 21:28 (CET)
5. For Mvh. Mewasul (d) 30. mar 2008 kl. 17:52 (CEST)
6. For --Finn Bjørklid 31. mar 2008 kl. 00:00 (CEST), innovativ og spennende artikkel.
7. For - God artikkel. Ovesen 31. mar 2008 kl. 19:40 (CEST)
8. For, med ønske om at Jøder i Norge innlemmes. --Eivind (d) 31. mar 2008 kl. 23:13 (CEST)
9. For – Flott artikkel! Mvh Tpb 31. mar 2008 kl. 23:19 (CEST)
10. For Bjoertvedt 1. apr 2008 kl. 21:07 (CEST)
11. For Virgule
12. For endret igjen ... Ctande 5. apr 2008 kl. 15:16 (CEST)
13. For Mr. Hill 11. apr 2008 kl. 19:16 (CEST)

Utmerket

1. For Velskrevet. mali 29. mar 2008 kl. 13:08 (CET)
2. For --Finn Bjørklid 31. mar 2008 kl. 00:01 (CEST), samme begrunnelse
3. For – Går for utmerket her. Mvh Tpb 31. mar 2008 kl. 23:20 (CEST)
4. For En meget god artikkel. Bjoertvedt 1. apr 2008 kl. 20:57 (CEST)

1. Nøytral MHaugen 29. mar 2008 kl. 01:55 (CET)

Kommentarer

Men, bør ikke norsk innvandringshistorie heller være norsk migrasjonshistorie og dermed inkludere den store utvandringen på 1800-tallet )og kunne se historien under ett)? Mvh Røed (d · en) 29. mar 2008 kl. 21:28 (CET)

Jeg synes nok at avsnittet om polakker i Norge burde være vesentlig sterkere hvis vi skal være aktulle på området. Det hjelper ikke her å hente inn mer fra støtteartikkelen, for den er etter min mening for svak - fokuserer for ensidig på de siste få årenes innvandring. Ctande 30. mar 2008 kl. 10:24 (CEST)

Jeg er enig med Ct i at avsnittet/artikkelen Polakker i Norge er et svakt ledd. Jeg håper at de nye befolkningstallene fra SSB, som vil foreligge 29. april, kan si mer om antall, vekst og sammensetning av denne innvandrergruppen. En lengre og dypere skildring av Historien om polske innvandrere i Norge kunne vært interessant, blant annet avsnittt om krigsfangene i Østfold som ikke ville «hjem til Polen» i 1945, men da trenger jeg flere kilder, og jeg vet ikke om det er andre som er bedre egnet til å skrive om det. --MHaugen 30. mar 2008 kl. 10:52 (CEST)

Jeg fikset litt på det (men ikke i fordypningsartikkelen!) og stemte for. Ctande 31. mar 2008 kl. 12:13 (CEST)

Historiedelen er ganske svak, så derav anbefalt, men ikke utmerket. Liten korrektur på konsekvent mellomrom etter % og ndash bør gjøres, men det er ikke noe stort hinder. Personlig ønsker jeg avsnitt om Jøder i Norge. Mvh. Mewasul (d) 30. mar 2008 kl. 17:52 (CEST)

Artikkelen begynner med «Innvandrere i Norge utgjør 8,9 % av befolkningen i Norge, eller 415 000 personer». - Hvilket år taes disse opplysninger utgangspunkt i? jeg regner med at det er 2006 eller 2007, men dette bør i så fall opplyses--Ezzex 30. mar 2008 kl. 19:59 (CEST)

Fotnote nr 1, sier Tall pr 1.1.2007. Kanskje det hadde vært lurere å bare skrive (2007), i stedet for å bruke fotnote? Ny befolkningstall fra SSB vil uansett komme 29. april. Mvh --MHaugen 30. mar 2008 kl. 20:06 (CEST)

tror det er lurest å skrive årstallet i selve teksten som du foreslår--Ezzex 30. mar 2008 kl. 20:30 (CEST)

Jeg mistenker at de kommende befolkningstall fra SSB vil avdekke at det er påkrevet å tilføye et avsnitt om litauerne, som nok er blitt temmelig tallrike. Ellers er det en rekke flere grupper som bør synliggjøres særskilt, kanskje i bolker der flere nasjonaliteter behandles under ett, som fransktalende Afrika, andre spansktalende latinamerikanere.... Ctande 31. mar 2008 kl. 12:17 (CEST)

Svar til Ct og Mewasul: Tanken med avsnittene i Innvandrere_i_Norge#De_enkelte_innvandrergruppene var å si noe om de største gruppene, men bare dersom det er mulig å behandle gruppene utfra historiske og statistiske tendenser. De ti gruppene som står der i dag, kan det sies noe slikt om. Derimot har jeg hoppet over Dansker i Norge og Tyskere i Norge fordi det for disse gruppene (såvidt jeg vet) ikke finnes noen slike pregnante tendenser i flytteårsak, periode eller demografi. Derimot kan vi kanskje snart ane noen tendenser når det gjelder nederlendere i Norge (vinkling her).
Idéen om å innlemme et avsnitt om Jøder i Norge er god og vil bli fulgt opp. Forslagene om å lage egne artikler om Chilenere i Norge og Litauere i Norge er gode, og bør også bli fulgt opp; mens tanken om å analysere trender for grupper av land nok hører hjemme i en forestående artikkel om Norsk innvandringshistorie. --MHaugen 31. mar 2008 kl. 23:06 (CEST)

Er dypt uenig med ideen om å ha jøder i Norge som del av den artikkelen. Jøder har vært en del av befolkningen i 100-150 år og få av dem er innvandrere. De passer heller ikke med definisjonen av innvandere som definert i artikkelen. De blir heller regnet som en av nasjonale minoriteter i Norge. Har tatt opp dette på diskusjonssiden.Virgule

Jeg svarer på Diskusjon:Innvandrere i Norge. --MHaugen 1. apr 2008 kl. 22:34 (CEST)

Jeg synes at utvidelsen med avsnittet "jøder i Norge" skaper en ny situasjon. Nå har man ti grupper ut fra opphavsland, og en gruppe uten moderne opphavsland men som er med pga et kulturelt eller religiøst kjennemerke. Det er en uryddighet som skurrer hvis man samtidig skal kalle artikkelen anbefalt/utmerket. Derfor har jeg ikke lyst til å stemme for lenger. Jeg ville endre min nøytrale/negative holdning dersom man enten avgrenset til innvandrere etter opphavsland (evt område hvis land ikke fantes, jfr kurdere), eller man utvidet til man fikk inn en langt grundigere behandling av andre religiøst evt kulturelt avgrensede innvandrergrupper som tildels har innvandret inklusive slike for innvandret svært lenge siden (tatere, sigøynere, assyrere/kaldeere, kurdere, hugenottfamilier, ...). Ved å tilføye jøder i Norge har artikkelen plutselig lagt sin egen list vesentlig høyere. Enten må man senke listen, meller man må sørge for å forbedre artikkelen slik at man passerer over listen. (Forresten er det kanskje slik at det er et statistisk/demografisk usynlig segment av jøder i Norge som kanskje heller ikke synagogene har særlig kontakt med, nemlig innvandrede amerikanske jøder som tildels ikke tar kontakt med synagogen og også ellers ikke kan sammenlignes med etterkommerne av de jøder fra Litauen, Polen og Sentraleuropa som begynte å komme til landet for drøye hundre år siden, eller som har knyttet seg opp mot det norske jødiske miljø. I ewn artikkel som ønsker pimært å være demografisk er dette et problem -- selv om det nok kan løses). Ctande 3. apr 2008 kl. 06:54 (CEST)

Ct har kanskje sett at spørsmålet om jødenes plass i artikkelen har vært diskutert på Diskusjon:Innvandrere i Norge. Nå har jeg nettopp flyttet avsnittet ned til kapittelen #Historie, i tråd med konklusjonen i diskusjonen. Jeg håper at det er tilfredsstillende. Det meste at teksten i avsnittet #Jøder i Norge sto forresten i avsnittet #Historie allerede før det ble skilt ut som eget avsnitt.
Spørsmålet om kurdere i Norge er høyt relevant, og jeg vurderte å nevne det i artiklene om tyrkere i Norge og irakere i Norge, men fant ingen gode kilder der og da. --MHaugen 3. apr 2008 kl. 07:46 (CEST)

Litt på siden av diskusjonen kanskje, men hvis du er interessert i antall kurdere, så finnes det en rapport fra SSB (http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200805/rapp_200805.pdf) På side 29 står det at omtrent halvparten av irakerne snakker kurdisk og ti prosent av folk fra Tyrkia. På samme side står det også hvilken andel som identifiserer seg som en minoritet i hjemlandet (20% for tyrkia og 45% for irakerne). Disse tallene er fra 2005, så spesielt for irakerne kan det ha endret seg.Virgule 3. apr 2008 kl. 19:18 (CEST)

Det står under demografi at det er innvandrere i Norge fra 213 forskjellige land. Mulig jeg tar feil her, men trodde ikke det var så mange land. Grrahnbahr 8. apr 2008 kl. 21:31 (CEST)

jeg trodde lenge det var 208, men tallet 213 land er funnet i ingressen i denne rapporten fra SSB. Dette er muligens også av de tallene som kan bli justert 29. april. mvh --MHaugen 8. apr 2008 kl. 21:58 (CEST)

Det kommer også på hvordan man definerer "land". Jeg ser at SSB definerer for eksempel Reunion, Fransk Guyana og Fransk Polynesia som egne land, selv om disse alle tilhører FrankrikeVirgule 11. apr 2008 kl. 08:16 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

T-banen i Oslo

Denne er en meget ordentlig artikkel. Jeg måtte fjerne et slettet bilde. Dessuten hadde det vært fint om noen kunne forbarme seg over den alt for korteinnledningen, og dessuten sjekke om ting som "skal skje" høsten 2007 faktisk er skjedd, slik at artikkelen blir helt oppdatert. Med disse justeringene mener jeg at artikkelen kan anbefales. Ctande 9. apr 2008 kl. 18:40 (CEST)

Anbefalt

1. For Ctande 9. apr 2008 kl. 18:40 (CEST)
2. For Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:35 (CEST) Jeg synes denne er meget grundig og systematisk.
3. For --PaulVIF 10. apr 2008 kl. 09:44 (CEST)
4. For Æøå 10. apr 2008 kl. 10:15 (CEST)
5. For Ovesen 10. apr 2008 kl. 14:52 (CEST)
6. For --MHaugen 10. apr 2008 kl. 18:59 (CEST)
7. For Haakon K 10. apr 2008 kl. 22:55 (CEST)
8. For Lillingen 11. apr 2008 kl. 15:26 (CEST)
9. For Mr. Hill 11. apr 2008 kl. 19:30 (CEST)
10. For Mvh Røed (d · en) 15. apr 2008 kl. 00:38 (CEST)

Kommentarer

Det er allerede et tradisjonelt rutekart over den mulige utvidelsen, hadde gjerne sett at dagens kar også lå der (evt. med utvidelsen i en gråtone). Evt. kan det geografiske kartet fargelegges i linjefargene. Hadde også gjerne sett at det var litt tall rundt hvilken linjer/stasjoner som hadde mest/minst trafikk. Mvh Røed (d · en) 10. apr 2008 kl. 06:57 (CEST)

Informasjon om antall påstigninger på T-banens stasjoner finnes på side 33 i Strategi for kollektivtransportens utvikling [1]. Dessverre er disse tallene fra 01/02, og dermed ikke oppdaterte (T-baneringen mangler for eksempel). Det kan kanskje likevel gi en indikasjon på hvilke linjer som har flest/færrest påstigende osv. –Æøå 10. apr 2008 kl. 10:13 (CEST)

Det er flere bilder som har fått fast størrelse (dvs angitt i piksler), blant annet første bilde. Som en regel skal vi unngå det, da det overstyrer brukernes mulighet til å angi det selv. Hovedbidragsyter bør se på om det er mulig å fjerne faste billedstørrelser fra artikkelen. mvh - Ulf Larsen 10. apr 2008 kl. 14:40 (CEST)

Jeg har tenkt litt på dette med faste/frie billedstørrelser, og har fått stadig større sans for faste størrelser. Bruk av bilder uten å spesifisere format vil favorisere bilder i høydeformat, mens bilder i breddeformat ikke kommer til sin rett, se et eksempel i Bruker:Orland/bildetest. Mvh --MHaugen 10. apr 2008 kl. 18:59 (CEST)

Dersom det skal endres så bør det tas opp på retningslinjer for billedbruk. Det er utvilsomt argumenter både for og mot, men med mye slik hardkoding så legger vi også sterke føringer på hvordan brukerne vil se innholdet. mvh - Ulf Larsen 11. apr 2008 kl. 06:34 (CEST)

Eksisterer det nok bilder til at man kan legge inn et bilde av hver modell i tabellen over vognene? Mvh Røed (d · en) 12. apr 2008 kl. 08:38 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Piers Plowman

Sterk artikkel om viktig engelsk verk fra senmiddelalderen. Ctande 9. apr 2008 kl. 18:04 (CEST)

Anbefalt

1. For Ctande 9. apr 2008 kl. 18:04 (CEST)
2. For Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:37 (CEST) Bjørklid er eksperten på feltet, men jeg kan ikke bedømme dette som noe annet enn anbefalelsesverdig.
3. For – Nok en rik og interessant artikkel fra den kanten. Mvh Tpb 13. apr 2008 kl. 02:05 (CEST)

Kommentarer

Har endret rekkefølge/betegnelse for vedlegg ihht vår mal for det. Eksterne lenker kan eventuelt deles opp i underseksjoner for å klargjøre hva som ligger der, overlater til hovedbidragsyter å vurdere det. mvh - Ulf Larsen 10. apr 2008 kl. 14:36 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Tysklands flagg

En bra artikkel -- og så har vi ikke tidligere kåret noen artikkel av denne typen. Fint at artikler av forskjellige sjangere blir kåret. Ctande 9. apr 2008 kl. 07:11 (CEST)

Anbefalt

1. For Ctande 9. apr 2008 kl. 07:11 (CEST)
2. For --PaulVIF 9. apr 2008 kl. 09:11 (CEST)
3. For --MHaugen 9. apr 2008 kl. 09:26 (CEST)
4. For Ovesen 9. apr 2008 kl. 16:51 (CEST)
5. For Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:38 (CEST)
6. For --Finn Bjørklid 10. apr 2008 kl. 15:31 (CEST)
7. For Mr. Hill 11. apr 2008 kl. 20:57 (CEST)
8. For Mvh Røed (d · en) 11. apr 2008 kl. 22:21 (CEST) (men, eksternt kildematr. må ryddes)
9. For Meget bra. Ønsker meg like bra artikkel om Norges flagg. mali 12. apr 2008 kl. 22:24 (CEST)

Kommentarer

Enig i forslaget og jeg finner artikkelen oversiktlig og veldokumentert. Utfyllende historikk. Oversiktligheten er viktig på denne type artikler med ulike flaggtyper og ulik tidspunkt for endring av de ulike flaggtypene. --PaulVIF 9. apr 2008 kl. 09:11 (CEST)

Jeg ønsker meg tre-fire linjer til om det østtyske flagget. I artikkelen brukes uttrykket «det kommunistiske statsemblemet», men kommuniststatene hadde jo ulike statsemblem, som varianter over en krans av aks med ulike motiv i. Jeg vil gjerne vite mer om hvorfor DDR valgte passeren. --MHaugen 9. apr 2008 kl. 09:26 (CEST)

Hammeren symboliserte fabrikkarbeiderne, passeren intelligensiaen, og rugkransen rundt symboliserte bøndene. Jeg foreslår at det skrives en artikkel om det øst-tyske statsemblemet som det lenkes til i teksten fra denne artikkelen. En slik finnes på flere språk. Har ikke tid akkurat nå ... --PaulVIF 9. apr 2008 kl. 10:01 (CEST)

Er nå gjort. --PaulVIF 9. apr 2008 kl. 13:40 (CEST)

Fine greier! Mvh --MHaugen 9. apr 2008 kl. 23:38 (CEST)

En flott artikkel, men to spørsmål/forslag. Artikkelen bør illustreres med flaggene i bruk (gjerne fra forskjellige perioder), det er også svært mange eksterne lenker til (primært) forskjellge sider på samme nettsted. Kan disse reduseres? Og finnes det noen norske sider/litteratur på området? Mvh Røed (d · en) 9. apr 2008 kl. 23:51 (CEST)

Artikkelen har følgende vedlegg; Litteratur, Eksternt kildemateriale og Eksterne lenker. Vår standard for vedlegg har imidlertid ikke noe som heter Eksternt kildemateriale. En variant kan være å legge det under Eksterne lenker, en annen kan være å gi vedlegget en annen betegnelse, som f.eks Referanser, og sette det før Litteratur. Jeg tror vel kanskje den første varianten blir best, dvs flytte det under Eksterne lenker, for så å ha to underseksjoner der, en med kilder og en med lenker. En kan selvfølgelig spørre om det er så viktig å standardisere dette, men jeg synes vi bør forsøke. At gjennomgående elementer i artiklene har en felles form synes jeg gir et mer profesjonelt inntrykk. mvh - Ulf Larsen 10. apr 2008 kl. 14:20 (CEST)

Flott artikkel. Jeg stiller meg enig med Ulf over om «Eksternt kildemateriale». Jeg synes kanskje at denne listen var litt vel omfattende i forhold til resten av artikkelen. Hadde det vært mulig å fjerne noen som ikke var absolutt nødvendig? En undring, ikke nødvendigvis noe galt: opphav eller opprinnelse? --Finn Bjørklid 10. apr 2008 kl. 15:31 (CEST)

Artikkelen og vedleggene er vesentlig omarbeidet siden disse kommentarene. --PaulVIF 13. apr 2008 kl. 09:54 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Vladivostok

En meget god artikkel om en viktig russisk by i Det fjerne østen. Bedre enn de vi har om Murmansk og Arkhangelsk?Ctande 9. apr 2008 kl. 07:03 (CEST)

Anbefalt

1. For Ctande 9. apr 2008 kl. 07:03 (CEST)
2. For --PaulVIF 10. apr 2008 kl. 09:48 (CEST)
3. For Ovesen 10. apr 2008 kl. 15:00 (CEST)
4. For Lillingen 11. apr 2008 kl. 02:22 (CEST)
5. For --MHaugen 11. apr 2008 kl. 08:57 (CEST)
6. For Brisckerly (msg) 11. apr 2008 kl. 15:45 (CEST)
7. For Mr. Hill 11. apr 2008 kl. 19:37 (CEST)
8. For Bjoertvedt 13. apr 2008 kl. 01:13 (CEST)
9. For --Harry Wad (HTM) 15. apr 2008 kl. 01:22 (CEST)

Kommentarer

Andre del av introduksjonen (om befolkning) bør skrives på nytt (er det nødvendig med fire forskjellige innbyggertall?), det bør ikke være røde lenker i introduksjonen (stillehavsflåten). Den har også en infoboks som virker tom og som ikke er oversatt til norsk (jeg mener det skal kunne holde å kunne norsk for å redigere også, ikke bare lese). ~Forøvrig tror jeg vi bør ta en revurdering av Arkangelsk og Murmansk som det henvises til i starten. Mvh Røed (d · en) 11. apr 2008 kl. 03:28 (CEST)

Jeg har omskrevet innledningen som Røed nevner, og har fjernet noen historiske befolkningstall som var unødvendige å ha der, ettersom de gjentas under kapitlet Demografi lengre nede. Jeg har også opprettet artikkelen om Stillehavsflåten (bare en start, foreløpig, men jeg akter å utvide den etter hvert) slik at det ikke lenger er røde lenker i innledningen. Jeg er også helt enig i at infoboksen burde oversettes og forbedres, men dette er ikke et spesifikt problem for denne artikkelen, men for alle russiske byer. Det finnes flere mulige infobokser man kan bruke, men alle er mangelfulle. (Hvis jeg ikke husker feil så brukte jeg samme infoboks her som er benyttet på Moskva-artikkelen). Jeg er ikke videre sterk på HTML og sånt som trengs for å skrive infobokser, men hvis noen har lyst å gi seg i kast med dette skal jeg gjerne hjelpe til. Mvh --Geanixx 11. apr 2008 kl. 05:20 (CEST)

Anbefalt uten tvil, men jeg synes likevel det er noen svakheter her: Historiedelen er uproporsjonalt stor, men det er en vanlig wikipediaskjevhet. Avsnittet om byens politikk og forvaltning ser ut til å mangle, geografiavsnittet skildrer i liten grad den fysiske geografien, og demografi burde skildre befolkningens sammensetning, ikke historiske innbyggertall. --MHaugen 11. apr 2008 kl. 08:57 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Henrik I av England

Interessant om engelsk middelalderhistorie. Ctande 13. apr 2008 kl. 14:57 (CEST)

Anbefalt

1. For Ctande 13. apr 2008 kl. 14:57 (CEST)
2. For --MHaugen 13. apr 2008 kl. 15:41 (CEST)
3. For – Jeg har lest gjennom denne flere ganger, og er ikke i tvil. Mvh Tpb 13. apr 2008 kl. 21:25 (CEST)
4. Nøytral Bjoertvedt 14. apr 2008 kl. 00:57 (CEST)

Kommentarer

• Malen over Henriks forfedre (Forfedre av Henrik I av England) mangler flere navn med det resultat at det står {{{21}}} hvor det skulle vært navn. Bør rettes. mali 13. apr 2008 kl. 20:32 (CEST)

Her har det vært gjort en stor jobb. Jeg har tatt litt skrivefeil her og der, men har fortsatt tre hovedinnvendinger: 1) Det blir fortsatt for lite lange linjer i historien, særlig i kontrast til detaljeringsgraden i mye av de personlige, ekteskapelige og krigerske hendelsene. Bra at det sies en del om finansstyringen i innledningskapitlet "Oversikt", og litt lengre nede, men alt i alt savner jeg mer om hva Henrik faktisk utrettet av varig verdi utover forholdet til kirken. Hvordan ble England endret under hans styre, særlig som følge av hans initiativ? Ble landet rikere, fattigere, svakere, sterkere, svakere? 2) kapitlet "Erobringen av Normandie" inneholder for mye forskjellig, og bør deles i to. 3) Jeg ser at striden mellom konge og pave står sentralt, men dette relateres ikke til investiturstriden på kontinentet, hvor også britiske munker og myndigheter var aktive. Hvordan passer Henriks stridigheter med paven inn i det kontinentale bildet? Mvh Bjoertvedt 14. apr 2008 kl. 00:57 (CEST)

Heisan, har denne kommet hit? Jeg hadde sjøl lagt den litt på vent. Den er innenfor kriteriene til anbefalt, men den jeg hadde noen mindre punkter jeg hadde håpet å få avklart tydeligere, eksempelvis dødsårsaken til kongen. Noen kilder sier forspisning og andre sier forgiftning, og jeg sjøl tror det må være noe midt i mellom kombinert med høy alder, men jeg savnet en god kilde på dette punktet. --Finn Bjørklid 17. apr 2008 kl. 12:26 (CEST)

Og til spørsmålene over. Det er mulig at kapitlene bør deles mer opp. Jeg startet med å oversette den engelske artikkelen, men den ga flere spørsmål enn svar og måtte selv utvide den betraktelig. Av de varige verdier er at Henrik I stabiliserte kongedømmet, avgjorde striden med Normandie, men det mest interessant var at England fikk en statsadministrasjon, iallfall begynnelsen på den, noe som er forsøkt formulert i avsnittet som begynner «En konsekvens av konfliktene mellom kongedømmet og pavedømmet». Det er mulig at det avsnittet som følger dette igjen kunne ha vært utvidet og begrunnet bedre. --Finn Bjørklid 17. apr 2008 kl. 12:31 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ny-Ålesund

Grundig artikkel meg gode støtte artikler og nesten ingen røde lenker. Ctande 11. apr 2008 kl. 15:29 (CEST)

Anbefalt

1. For Ctande 11. apr 2008 kl. 15:29 (CEST)
2. For Brisckerly (msg) 11. apr 2008 kl. 15:49 (CEST)
3. For Bjoertvedt 12. apr 2008 kl. 11:01 (CEST)
4. For Haakon K 13. apr 2008 kl. 01:59 (CEST)
5. For --MHaugen 13. apr 2008 kl. 15:38 (CEST)
6. For – Mvh Tpb 14. apr 2008 kl. 01:34 (CEST)
7. For Ovesen 17. apr 2008 kl. 22:05 (CEST)
8. For --Eivind (d) 18. apr 2008 kl. 13:14 (CEST)

Kommentarer

Jeg la inn det som er å sies om IT-, tele- og kystradio-forholdene under kapitlet "Samferdsel". Mvh Bjoertvedt 12. apr 2008 kl. 11:01 (CEST)

Anbefalt uten tvil, og med god margin. Jeg la igjen en referanseformell merknad på diskusjonssiden. --MHaugen 13. apr 2008 kl. 15:38 (CEST)

Jeg er på litt usikker grunn her, men jf. andre bosetninger på Svalbard, har det ikke vært noe sel/hvalfangsthistorie med tilknytting til plassen? Mvh Røed (d · en) 15. apr 2008 kl. 00:36 (CEST)

Nja. Den første som kom til området (Kongsfjorden) antas å være en sel/hvalfanger, men ingen landfast aktivitet ble etablert slik det feks ble i Smeerenburg. Uansett ble Ny-Ålesund etablert i 1916 og den fiskevirksomheten som var etter det er nevnt i artikkelen. mali 15. apr 2008 kl. 10:43 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kraken

Fabeldyr, en sjanger vi ikke har noen anbefalte artikler innen fra før. Ctande 11. apr 2008 kl. 14:38 (CEST)

Anbefalt

1. For Ctande 11. apr 2008 kl. 14:38 (CEST)
2. For --MHaugen 13. apr 2008 kl. 15:29 (CEST)

1. Nøytral – Mvh Tpb 11. apr 2008 kl. 22:51 (CEST)
2. Nøytral Jeg synes kanskje denne handlet om ganske mye mer enn kraken. Angola og Seljord blir kanskje litt store hopp? Bjoertvedt 13. apr 2008 kl. 01:16 (CEST)

Kommentarer

Det finnes en del skjult, uoversatt tekst i kildekoden til artikkelen. Er det noe som henger igjen, eller betyr det at artikkelen ikke er ferdig (i den grad noe kan være ferdig heromkring)? Mvh --MHaugen 11. apr 2008 kl. 14:58 (CEST)

Men når det er sagt, så må jeg føye til at dette er et spennende tema, og at artikkelen virker både velinformert og velillustrert. --MHaugen 11. apr 2008 kl. 15:00 (CEST)

Hm - jeg var ikke klar over de uoversatte tekstene... Ctande 11. apr 2008 kl. 15:32 (CEST)

Jeg la også merke til den uoversatte teksten. Dette virker noe uferdig, selv om artikkelen er veldisponert og grei. Mvh Tpb 11. apr 2008 kl. 22:50 (CEST)

Bør ikke de svenske tekstutdraga oversettes til norsk? Haakon K 13. apr 2008 kl. 01:51 (CEST)

Jeg så nærmere på de uoversatte avsnittene. Det meste var faktisk oversatt og medtatt; den skjulte teksten var bare blitt hengende igjen. Hva gjelder noen senere avsnitt som ikke er medtatt, er det kanskje greit nok. En av dem er på gammelt svensk og burde vel i alle tilfeller blitt beholdt i den språkdrakt hvis det skulle være noen hensikt i det. Men viktigere er det at disse testene egentlig ikke tilfører noen ny informasjon, annet enn å utdype at Kraken er blitt omtalt i leksikom i lange tider. Det er for det meste duplikasjon av informasjon som allerede er medtatt. Artikkelen kan betraktes som ferdig, selv om en bidragsyter tydeligvis ikke er blitt helt enig med seg selv om dette burde tas med eller ikke. Ctande 13. apr 2008 kl. 15:19 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gevantkontroversen

I tillegg til å være grundig og god, er denne artikkelen med på å vise hvilket potensiale wikipedia har som andre generaloppslagsverk ikke kan følge oss i. Wikipedia kan gå i dybden der det vil og hvor det vil, uavhengig av dybden i resten av artikkelstoffet. Ctande 9. apr 2008 kl. 07:30 (CEST)

Anbefalt

1. For Ctande 9. apr 2008 kl. 07:30 (CEST)
2. For Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:40 (CEST) Igjen en artikkel langt utenfor mitt spesialfelt, men virkelig dyptgående. Med forbehold om det faglige innholdet.
3. ForPaulVIF 10. apr 2008 kl. 12:41 (CEST)
4. For – Anbefalt med god margin. Mvh Tpb 11. apr 2008 kl. 23:02 (CEST)

1. Imot Grrahnbahr 14. apr 2008 kl. 01:30 (CEST)

Kommentarer

Fyldig og godt redegjørende PaulVIF 10. apr 2008 kl. 12:41 (CEST)

Jeg er meget skeptisk til å anbefale denne artikkelen. Den er fyldig og godt oversatt, men artikkelen den er oversatt fra, har bare fått en middelmådig B-rating på kvalitetsskalaen av prosjektgruppa for anglikanisme. Det i seg selv bør være grunn nok til å stoppe opp litt. Det har tidligere vært kritiske røster til oversettinger av referanser i artikler fra engelsk, fordi det ofte ikke har vært mulig å kontrollere referansene i ettertid. Denne artikkelen har to referanser, og kilder som er vanskelig å koble opp mot stoffet. Verifiserbarheten av innholdet i artikkelen holder ikke mål. Vi må ha litt andre krav enn at en artikkel er så og så lang og uten skrivefeil. Artikkelen er for så vidt en god artikkel, men ikke forbilledlig bygd opp, spesielt med tanke på verifiserbarhet. Inntil det lar seg gjøre bør vi holde igjen. Grrahnbahr 14. apr 2008 kl. 01:28 (CEST)

Jeg har lyst til å svare på disse innvendingene: Først den engelske ratingen: den er én manns vurdering ([2]), og kan ikke brukes som en sakkyndig dom som vi må rette oss etter.
For det andre: antallet referanser. Grrahnbahr sier at det er to; jeg leser to fotnoter og åtte kirkehistoriske avhandlinger, hvorav seks utgitt mellom 1977 og 2001. Det er for lengst etablert presedens for at referanser kan presenteres på ulike måter, etter skribentenes stil og smak. At dette «bare» er en vurdering til anbefalt burde også mane til forsiktighet mht referansetekniske formaliteter. De siste månedene har vi omlevd flere blokkerende {mot}-stemmer i artikkelvurdering, og ofte med helt motsatte begrunnelser: én gang fordi fotnotene var brukt feil (her), og flere ganger fordi det bare er litteraturliste, ikke fotnoter. Dette må det bli slutt på, det er grovt frustrerende for kompetente bidragsytere. Referansetradisjonene er svært ulike fra fag til fag i akademika, og wikipedia kan ikke forvente å presse alle skrivestil inn i samme referansemal.
For det tredje: kravet om å kunne «kontrollere referansene». Det er urimelig og sjangerfremmed. Refransene er oppgitt på en faglig tilfredsstillende måte, og viser til troverdige forlag og tidsskrift. Wikipedia er ikke peer review, og selv i en peer review vil man som regel akseptere skribentens påstand om at en oppgitt artikkel kan brukes som bevis på en påstand.
For det fjerde er det ikke spesielt vanskelig å kontrollere referansene. F.eks. finnes den aktuelle årgangen av Journal of Ecclesiastical History ved 2 bibliotek i Oslo og 3 andre bibliotek i Norge ([3]), det samme gjelder boka Worship and theology in England ([4]). Til sammenligning finnes flere av de trykte kildene til artikkelen Austråttborgen, som Grrahnbahr likte, ved opptil 4-5 bibliotek i Oslo-området, og noen ved enda færre ([5]).
Jeg håper at Grrahnbahr kan revudere sin motstemme. Mvh --MHaugen 15. apr 2008 kl. 21:12 (CEST)

For ordens skyld, jeg trekker som regel motstemmen dersom jeg er alene om en oppfatning. Jeg synes vel mange artikler bare sklir igjennom når det gjelder anbefalt. Er enig i at det er formildende i forhold til utmerket, og et stykke på vei enig når det kommer til at det kanskje er urealistisk å forvente det samme for utnevnelser av artikler på norsk som for på engelsk. Så litt om svarene på innvendingene: Det er ikke opplagt at det er en manns dom som har gitt artikkelen b-rating. Hvis du sjekker prosjektsiden for anglikanisme, består prosjektgruppa av over 60 stykker (det er ikke gitt at artikkelratingen er en manns verk), og de har produsert 13 FA og 33 GA, så de vet hva de holder på med. Om så hva at ratingen var en manns verk; brukeren som hadde satt inn ratingen på diskusjonssiden har skrevet eller bidratt tungt til mange utmerkede og anbefalte artikler (på engelsk) på området. Når det gjelder det jeg skrev om at det kan være vanskelig å kontrollere påstander i en artikkel, må jeg få presisere at det det ikke var tilgjengeligheten til kildene i seg selv som var problematiske. Det kan være vanskelig å holde seg til lett tilgjengelige kilder dersom man skriver om et smalt emne, og det har ikke vært noe sak heller. Problemet er å finne igjen påstander som er gitt i ulike artikler, i de oppgitte kildene. Hvis det er henvist til åtte kirkehistoriske avhandlinger, risikerer man å måtte lete blindt i alle åtte hvis man ønsker å verifisere en gitt påstand. Da er det bedre at det er oppgitt en referanse i teksten som viser til hvilken avhandling, og sidetall. I enkelte tilfeller hvor jeg har sjekket påstander i artikler opp mot originaler, har det hendt seg at jeg har blitt overrasket over hvor fritt brukere har tolket det som har stått i originalkildene.

Jeg synes ikke det ville vært noe stor greie hvis flertallet fant ut at denne burde bli anbefalt. For all del, den er godt skrevet, selv om jeg ikke synes referansebruk holder mål. Det er ikke for å blokke artikler for forfremmelse jeg har innvendinger, men jeg synes det stilles litt lite kritiske spørsmål og forslag til forbedringer på endel av artiklene. Og referansebruk er viktig.

Angående «presedens for at referanser kan framlegges på ulike måter»: En liste bøker kan være en artikkels kilde. Det kan nødig kalles referanser før det kobles til teksten. Kobling til teksten er regnet som et must i de fleste av de store søsterprosjektene (bl.a på engelsk og tysk). Det kan selvsagt diskuteres hvor referansebelagt en artikkel må være, jeg er enig i at det ikke trenger å være 80-100 eller enda flere, slik tilfellet ofte er på engelsk. Når det gjelder bruk av ordet «presedens» ville jeg vært forsiktig. Det er flere artikler som har fått status som utmerket, uten en eneste referanse eller kilde, ved tidligere avstemninger (gjerne to-tre år tilbake). Bare fordi noe har blitt gjort før, eller gått igjennom tidligere, betyr det ikke at sånn må vi gjøre det framover, for det sier presedensen. Vi må heller prøve å forbedre oss, og da vil det nødvendigvis bli forandringer. Grrahnbahr 16. apr 2008 kl. 01:49 (CEST)

Har revurdert stemmen min. Jeg står på at jeg savner referanser i artikkelen som kobler artikkelen til kildene, men det var kanskje noe strengt vurdert i forhold til å kunne anbefale artikkelen. Grrahnbahr 18. apr 2008 kl. 01:56 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Angelsaksisk litteratur

Bruker Finn B mener at dette er en anbefalt artikkel, jeg mener den er utmerket, ikke minst fordi det er en oversiktsartikkel som har generert ca. 40-50 nye, relaterte artikler om forfattere og enkeltverk, hver av artiklene på 6-15 000 tegn, grovt regnet. MHaugen 8. apr 2008 kl. 20:51 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 8. apr 2008 kl. 20:51 (CEST)
2. For Ctande 9. apr 2008 kl. 17:27 (CEST)
3. For Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:26 (CEST)
4. For Grrahnbahr 10. apr 2008 kl. 18:49 (CEST)
5. For – Tpb 11. apr 2008 kl. 18:09 (CEST)
6. For Mr. Hill 11. apr 2008 kl. 19:21 (CEST)
7. For --Eivind (d) 18. apr 2008 kl. 13:46 (CEST)

Utmerket

1. For MHaugen 8. apr 2008 kl. 20:51 (CEST)
2. For Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:26 (CEST)
3. For Grrahnbahr 10. apr 2008 kl. 18:48 (CEST)
4. For – Tpb 11. apr 2008 kl. 18:09 (CEST)
5. For Mr. Hill 11. apr 2008 kl. 19:21 (CEST)
6. For --Eivind (d) 18. apr 2008 kl. 13:46 (CEST)

Kommentarer

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Norsk rutebilhistorie

Bruker:Halvard var oppmerksom på at 12. mai er 100-årsjubileet for busstrafikk i Norge. Det hadde vært hyggelig å hatt en relevant Ukens artikkel, og Halvard har skrevet denne artikkelen raskt. Korrekturen i artikkelen pågår fremdeles, men dette er uansett en god historisk oversikt som uten tvil ligger innenfor anbefalt-nivå. MHaugen 21. apr 2008 kl. 09:48 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 21. apr 2008 kl. 09:48 (CEST)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. apr 2008 kl. 16:17 (CEST)
3. For Brisckerly (msg) 25. apr 2008 kl. 15:10 (CEST)

Kommentarer

«Heller ikke veinettet tålte store og tunge kjøretøy.» Bedre med «Veinettet tålte heller ikke store og tunge kjøretøy»? Synes ikke setningen før rettferdiggjør "heller ikke" - men dette er småplukk. --Sindre Skrede 21. apr 2008 kl. 17:10 (CEST)

Savner en del om charter/utleiekjøring og bussferie (f.eks til Sverige/Spania). Savner også litt mer tekst om kampen mot andre transportmidler som tog,t-bane og privatbilisme) og hvordan subsidier/støtte har vært med å utforme næringen. Mvh Røed (d · en) 21. apr 2008 kl. 20:19 (CEST)

Dette kan være kilde for siste del av det Røed ettersprør. Når det gjelder charter/utleiekjøring er jeg uten viten. Så der må det letes. Forøvrig mangler det flere datoer eller bare årstall. «Skoleskyss», «Gods og passasjerer skiller lag», «ekspressbusser», og kanskje noen flere. De bør også letes opp. Det er satt inn flere bilder. Den første bussen burde vi ha, men har ikke strevd med det. (Den kommer, men forseint i forhold til ukens utvalgte - uke 19) En skikkelig rutebilstasjon eller terminal kunne vært noe. Oslo? Med bilde av både busser og passasjerer. --Halvard 21. apr 2008 kl. 23:58 (CEST)

---

Det bør finnes et bilde av en «snutebuss», dagens busstype med rett front er jo en relativt ny oppfinnelse. Det første bildet bør byttes ut med noe bedre, en buss på et verksted, uten undertekst er ingen god intro til artikkelen. Ulf Larsen 22. apr 2008 kl. 11:12 (CEST)

Det første bildet var et annet tidligere. Det nye er det eneste med en eldre norsk buss på Commons (om jeg ikke husker feil). Trolig er det derfor det er valgt. Bildet burde kanskje vært mer «aktivt» - vist både passasjerer og buss(er), et levende miljø. Bilde av en snutebuss klarte ikke jeg å finne på Commons. Tror snuten forsvant omtrent 1940-1950 eller noe slikt. Nå er det slik at det kommer minst 100 veteranbusser til Molde/Batnfjordsøra den 11. mai, og noen dager deretter burde det finnes bilde av en snutebuss på Commons, har jeg tenkt. --Halvard 23. apr 2008 kl. 00:08 (CEST)

---

• «Senere har det kommet større busser og definisjoner på hva en buss er.
  • En minibuss har mellom 9 og 16 passasjerplasser, for å kjøre den kreves førerkort klasse D1.
  • En stor buss tar fra 17 passasjerer og oppover , for å kjøre den kreves førerkort klasse D.»

Hvem fattet disse definisjonene? Mvh Tpb 22. apr 2008 kl. 12:44 (CEST)

Kilden er buss, men å svare på spørmålet blir vanskeligere. Kanskje noe i rettning biltilsynet eller der omkring. Dette er ikke mitt fagfelt. --Halvard 23. apr 2008 kl. 00:08 (CEST)

---

Denne setningen:

«1960 ble bilsalget frigitt i Norge. Da privatbilismen kom for fullt utover på 1960- og 1970-tallet var gullalderen i Norsk rutebilnæring over. Særlig rundt de større byene, men også i distriktet tapte rutebilene til fordel for egentransport med privatbil.»

Relativt sett mistet bussene markedsandel, men vokste ikke hele transportmarkedet så mye at bussene holdt seg mht passasjerer, og vel så det? Med setningen over kan man jo nesten tro at busser ble en sjeldenhet, men slik er det vel ikke akkurat i virkeligheten. Ulf Larsen 22. apr 2008 kl. 16:11 (CEST)

Skal ordne denne. --Halvard 23. apr 2008 kl. 00:08 (CEST)

Begrepene bil - buss er noe blandet. Bilrute kommer kanskje av rutebilselakap? Bilrute er mye brukt i litteraturen jeg har lest, mer enn bussrute. --Halvard 23. apr 2008 kl. 00:16 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Linn Skåber

Har jobbet en del med denne de siden de dagene. Mener den begynner å være moden for en anbefalt. Artikkelens lengde og omfang er noe mindre enn de som normalt blir lansert som kandidater her, men det skyldes i hovedsak at Skåber har en karriere som strekker seg tilbake til midten av 1990-tallet, og ikke en 40 årig skuespillerkarriere slik som enkelte andre kjente norske skuespillere. Jeg ser heller ingen grunn til at artikler som er litt mindre skal være utestengt fra nominering Ezzex 21. apr 2008 kl. 21:08 (CEST)

Anbefalt

1. For --MHaugen 21. apr 2008 kl. 21:52 (CEST) Det må gjøres endel språkvask, det er f.eks. mange tilfeller av ufullstendige setninger. Barn skal fortsatt ikke omtales.
2. For – Kjidel (d) 22. apr 2008 kl. 01:06 (CEST) Har tatt litt språkvask og utfylt ufullstendige setninger. Min gamle norsklærer pleide å sette en stor UF! i margen når slikt forekom ;)
3. For --Finn Bjørklid 25. apr 2008 kl. 15:49 (CEST)
4. For – Mvh Tpb 25. apr 2008 kl. 20:49 (CEST)
5. For --Eivind (d) 28. apr 2008 kl. 23:14 (CEST)
6. Nøytral --jskellj - The nice devil 27. apr 2008 kl. 11:18 (CEST)
7. Nøytral Helge Høifødt 27. apr 2008 kl. 13:08 (CEST)

Utmerket

1. Imot --MHaugen 21. apr 2008 kl. 21:52 (CEST) Alt for kort. Emnet bærer ikke de ambisjonene vi har for utmerkede artikler.
2. Imot Enig med MHaugen. – Kjidel (d) 22. apr 2008 kl. 01:06 (CEST)
3. Imot Brisckerly (msg) 23. apr 2008 kl. 13:38 (CEST) (= MHaugen)
4. Imot Helge Høifødt 27. apr 2008 kl. 13:08 (CEST)

Kommentarer

Den trenger vel noe bearbeidelse anng. referanser, men lenkene ligger i allefall der de skal. --Ezzex 21. apr 2008 kl. 21:08 (CEST)

Jeg synes det er spennende, rent format- og sjangerfaglig, å prøve å lage artikler om nåvirkende, «unge» aktører. Men vi må erkjenne at endel emner ikke egner seg for Utmerket-formatet. Til sammenligning: Selv om han er blant mine favoritter mellom nåskrivende norske barnebokforfattere ville jeg aldri forsøke å lage utmerket-artikkel av et så kort forfatterskap som Koleruds, snaut nok Sortlands. --MHaugen 21. apr 2008 kl. 21:58 (CEST)

egentlig greit, jeg forventet egentlig ikke utmerket-status og hadde vel anbefalt i tankene da jeg lanserte den--Ezzex 21. apr 2008 kl. 22:00 (CEST)

skal ta en språkvask på den, men tror ikke de blir i kveld--Ezzex 21. apr 2008 kl. 22:01 (CEST)

Har nå fikset referanser, forbedret noe språk, luket litt og utvidet den merkbart fra ca. 15 000 byte til drøyt 26 000 byte.--Ezzex 23. apr 2008 kl. 15:00 (CEST)

Helt grei artikkel som kan anbefales, og det er fint at vi får en spredning i utvalget av anbefalte artikler. Vi må heller ikke bli så strenge med anbefalte artikler at de må være utmerket for å bli anbefalt... :-) --Finn Bjørklid 25. apr 2008 kl. 15:49 (CEST)

Vel talt! Fin artikkel dette her. Mvh Tpb 25. apr 2008 kl. 20:49 (CEST)

Nå aner jeg veldig lite om oppsett av sånt, men skal det være fire punktum (ellipselignende sak?) mellom film/serie/sånne ting og hvilken rolle hun spilte? Mvh. Mewasul (d) 26. apr 2008 kl. 14:06 (CEST)

jeg følger IMDb, men dette er vel ærlig talt en helt ubetydelig detalj--Ezzex 26. apr 2008 kl. 16:54 (CEST)

Det er det, men greit å ha det i orden for det? Mvh. Mewasul (d) 26. apr 2008 kl. 16:59 (CEST)

Ok--Ezzex 26. apr 2008 kl. 17:15 (CEST)

Ubetydelig er det absolutt ikke, men jeg synes egentlig at det ser helt greit ut slik. Mvh Tpb 27. apr 2008 kl. 01:37 (CEST)

Artikkelen er greit skrevet og dekker vel temaet bra, selv om jeg ikke har særlig kunnskap for å vurdere det. Men den er fortellende, ofte oppramsende, hele veien. Brødteksten og listene overlapper derfor litt mye. Jeg skulle ønske litt mer referat av kilder som gjør en faglig vurdering av Skåber som skuespiller, mer i dybden enn avisanmeldelser. Hvis det ikke finnes, er det en spørsmål om dette er en artikkel som kan oppnå anbefalt-status. Jeg har rettet Komiprisen fra 2006 til 2002 i listen bakerst - det er riktig? Et ønske til: ikke ha med tidligere samboer i infoboks - det er unødvendig privat i en leksikonartikkel Helge Høifødt 27. apr 2008 kl. 13:08 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside