Wikipedia-diskusjon:Kandidatsider/Arkiv 1

Eldre innlegg

Jeg vet ikke helt hvordan vi skal få denne sida til å fungere som kandidatside for både utmerkede og anbefalte artikler. Sjølve det med at man skal skriver hva man foreslår artikkelen om, virker jo greit, men hva om man vil oppgradere en artikkel fra anbefalt til utmerka? Kanskje det burde være en egen side? Trenger ideer her, folks. Jon Harald Søby 10. des 2005 kl.12:17 (UTC)

Jeg lurer på om en mulighet er at malen for forslag gjøres om litt, slik at man skriver inn hva det er man foreslår. Det jeg tenker meg er at forslagene blir innledet med:

• Anbefalt: Artikkelnavn
• Utmerket: Artikkelnavn
• Oppgradering til utmerket: Artikkelnavn

Jeg tror det er en stor fordel om alle nominasjoner legges på samme side; ellers er det lett at det er for få som ser på artiklene. Cnyborg 13. des 2005 kl.23:21 (UTC)

Et forslag

Nedenfor har jeg forslag til hvordan det kunne gjøres: Den nye forklarende tekst, og det nye avstemningsoppsett (illustrert ved eksempel). Ctande 19. des 2005 kl.14:54 (UTC)

Konkret forslag til forklarende tekst

Fremgangsmåte for utvelgelse

Anbefalt:

En artikkel med overveiende flertall (65 %) for at en artikkel skal bli anbefalt, blir det etter éi ukes avstemning. Det samme med artikler som har overveiende flertall (også 65 %) imot.

Det må også være minst fire jastemmer for at en artikkel skal bli vedtatt.

Det telles da alle stemmer gitt av forskjellige personer i begge bolker (anbefalt, utmerket), men unntatt nøytrale stemmer og de mot-stemmer som kun er gitt i utmerketbolken.

Hvis avstemningen er uavklart en uke, blir den forlenget med en uke til, og om den fortsatt ligger på vippen da, blir den avslått. Tilsvarende gjelder for avslag etter en uke.

Utmerket:

Man ser bort fra stemmer avgitt i kategorien anbefalt, Det telles kun stemmer innen kategorien utmerket. En artikkel med overveiende flertall (75 %) for at en artikkel skal bli utmerket, blir det etter to ukers avstemning.

Det må også være minst seks jastemmer for at en artikkel skal bli vedtatt.

De nøytrale stemmer teller ikke med ved utregningen av prosentsats.

Eksempel på oppsett

Anbefalt artikkel

For Ctande 19. des 2005 kl.14:54 (UTC) (forslagsstiller)

Utmerket artikkel

Imot Ctande 19. des 2005 kl.14:54 (UTC)

Kommentarer

• Jeg har stemt mot på utmerket fordi jeg mener at denne artikkelen, som er anbefalelsesverdig, kun blir utmerket dersom den får blå pekere til alle utdypningsartiklene. Ctande 19. des 2005 kl.14:54 (UTC)

Forklaring av eksempelet

• For at denne artikkelen skal bli merket som anbefalt:

Hvis ingen stemmer mot i anbefaltbolken, trengs minimum 4 stemmer for sammenlagt i anbefalt- + utmerketbolkene (i eksempelet mangler tre stemmer og syv dager etter tidspunkt for forslaget)

Hvis 1 stemmer mot i anbefaltbolken, trengs minimum 4 stemmer for i anbefalt- + utmerketbolkene

Hvis 2 stemmer mot i anbefaltbolken, trengs minimum 6 stemmer for i anbefalt- + utmerketbolkene

Hvis 3 stemmer mot i anbefaltbolken, trengs minimum 7 stemmer for i anbefalt- + utmerketbolkene

Hvis 4 stemmer mot i anbefaltbolken, trengs minimum 8 stemmer for i anbefalt- + utmerketbolkene

Hvis 5 stemmer mot i anbefaltbolken, trengs minimum 10 stemmer for i anbefalt- + utmerketbolkene

Hvis 6 stemmer mot i anbefaltbolken, trengs minimum 12 stemmer for i anbefalt- + utmerketbolkene

• For at denne artikkelen skal bli merket som utmerket, telles bare stemmene i utmerketbolken:

Hvis ingen stemmer mot i utmerketbolken, trengs minimum 6 stemmer for i utmerketbolken

Hvis 1 stemmer mot i utmerketbolken, trengs minimum 7 stemmer for i utmerketbolken (i eksempelet mangler 7 stemmer og 14 dager etter tidspunkt for første for-stemme)

Hvis 2 stemmer mot i utmerketbolken, trengs minimum 8 stemmer for i utmerketbolken

Hvis 3 stemmer mot i utmerketbolken, trengs minimum 9 stemmer for i utmerketbolken

Hvis 4 stemmer mot i utmerketbolken, trengs minimum 12 stemmer for i utmerketbolken

Hvis 5 stemmer mot i utmerketbolken, trengs minimum 15 stemmer for i utmerketbolken

Hvis 6 stemmer mot i utmerketbolken, trengs minimum 18 stemmer for i utmerketbolken

Diskusjon

Meget forseggjort forslag, det virker også enkelt og praktisk å gjennomføre. Men hva med oppgradering fra anbefalt til utmerket? Jon Harald Søby 19. des 2005 kl.16:09 (UTC)

Det blir identisk med opplegget for utmerket, men for å slippe å lage en helt ny mal, skriver forslagsstilleren i "stemmefeltet"

Okei, da bytter jeg ut systemet til dette. Jon Harald Søby 20. des 2005 kl.15:56 (UTC)

Anbefalt artikkel

• Er allerede anbefalt, dette er forslag om oppgradering. Ctande 20. des 2005 kl.00:26 (UTC)

Bruksanvisningen

Jeg hhar følelsen av at enten er jeg for dum, elle så funker ikke skritt II i bruksanvisningen for å foreslå nye artikler. Ctande 27. des 2005 kl.20:53 (UTC)

Den fungerer riktig for meg… Du skriver inn navnet på artikkelen etter skråstreken, ikke sant? Hva skjer så? Jon Harald Søby 27. des 2005 kl.20:54 (UTC)

Jeg skjønte det nå. I skritt to hadde jeg gått frem i feil rekkefølge. Ctande 27. des 2005 kl.21:55 (UTC)

Artikler som blir foreslått oppgradert fra anbefalt til utmerket

Hva skal vi gjøre da disse faller gjennom? På infanteri ble diskusjonssiden seende litt merkelig ut, da det står både at den er vedtatt og avslått... Harald Hansen 25. jan 2006 kl.14:03 (UTC)

På engelsk Wikipedia flytter de først den gamle kandidatsiden til (navnet på siden)/arkiv1, og så lager de en ny side med henvisning til den første. Det kan kanskje gjøres her også? Jon Harald Søby 25. jan 2006 kl.14:10 (UTC)

Hva med en egen mal for de som har vært oppe til avstemning for utmerket og ikke ble det, og en for de som var oppe til avstemning for anbefalt og ikke ble det? Blir fler maler å holde styr på, men det ser jo mer profesjonelt ut da:) Opus, som bare spiste litt mat, og så ble utlogga :/ 25. jan 2006 kl.14:15 (UTC)

Mulig, men det er nå slik at alle artikler foreslås til både utmerka og anbefalt status, så det kan bli uoversiktlig da også. Jon Harald Søby 30. jan 2006 kl.12:39 (UTC)

To uker

Nå er det slik at det er en ukes «frist» på kandidater til anbefalte artikler, og to uker til utmerka. I og med at begge deler foreslås samtidig, blir dette veldig rotete. For ekesmpel er Henrik Bjørnstad-avstemninga om anbefalt nå avslutta, mens utmerka-avstemninga fortsatt pågår. For ordens skyld foreslår jeg at begge deler får ei grense på to uker. Jon Harald Søby 30. jan 2006 kl.12:40 (UTC)

Les korrektur før du nominerer

Jeg har nå gått igjennom artikkelen Karthago som er oppe til avstemning nå. Den bar preg av at ingen hadde lest korrektur og oversettelsen fra engelsk haltet på flere steder (noe den fremdeles gjør). Jeg mener at det minste en person som nominerer en artikkel til «Anbefalt» og (faktisk) «Utmerket», er å lese igjennom den skikkelig og korrigere tydelige feil. Dette gjelder forøvrig også de som stemmer, spesielt når de stemmer for «Utmerket». Det er ikke første gang dette har skjedd, og jeg håper vi kan bli litt flinkere og alle gjøre vårt til å opprettholde kvaliteten på Wikipedia. Elisabethd 23. feb 2006 kl.19:23 (UTC)

Nominasjon av egne artikler

Ser at en del artikler blir nominert til anbefalt/utmerket av de som har gjort hovedarbeidet/vært store bidragsytere selv, se

• Norderhov kirke av Bruker:Tbjornstad
• Tao Te Ching av Bruker:Soulkeeper

Syns generelt folk som er nøytrale og uavhengige bør bestemme når en artikkel bør nomineres til anbefalt/utmerket. De som har gjort hovedarbeidet/vært store bidragsytere bør unngå å stemme på artiklene siden de (ofte) ikke har ett næytralt forhold til artikelene. Mvh Røed 7. mar 2006 kl.22:38 (UTC)

AT man nominerer sin «egen» artikkel har intet å si. Det er jo de som stemmer som får oppgava å bestemme om det skal bli anbefalt/utmerka eller ikke. Jon Harald Søby 8. mar 2006 kl.13:32 (UTC)

Det er vel ingenting i veien for å legge til en linje om at "Det er lov å nominere artikler som man selv har gjort endringer på, men det er ikke lov å stemme på artikler som man selv har gjort endringer på. Mindre endringer telles ikke som endringer i denne sammenheng.". Eller noe i den dur. Hvis man ønsker å ha det litt strengere på akkurat dette punktet. - Soulkeeper 24. mai 2006 kl.17:40 (UTC)

Nominasjonsboksen

Har det ikke vært bedre om nominasjonsboksen hadde blitt lagt til hovedsiden i stedet for på diskusjonen? Ser det er meget få som er med på å stemme de nominerte artiklene. Kanskje hadde oppmerksomheten rundt stemmegivningen blitt større hvis folk har sett at den aktuelle artikkelen er oppe til avstemning?

Dette har sikkert blitt disktutert før, men jeg spør likevel. -mariule 17. mar 2006 kl.12:57 (UTC)

Grunnen til at den ligger på diskusjonssiden har med at man ikke bør ha interne referanser i artikkelteksten. Altså at man ikke skriver «her på Wikipedia» og lignende. Men kanskje man kan lage en liten notis som man legger øverst eller noe. Skal se hva som kan gjøres. Jon Harald Søby 17. mar 2006 kl.15:12 (UTC)

Ok. En notis eller påminnelse hadde vært fint. -mariule 17. mar 2006 kl.15:49 (UTC)

SLETTING AV STEMMER

Jeg skjønner ikke hvorfor mine samt noen andres stemmer blir slettet av. Det er visstnok en del ting en del brukere ikke forstår. For det første; En bruker kan gjøre sine endringer på flere maskiner For det andre; en maskin kan ha flere Wikipedia-brukere Hvis folk har tilgang til ip-adresser jeg har brukt, vil de se at jeg har skrevet brukt flere datamaskiner. Men hver gang logger jeg på som Pasja, for jeg har ingen andre brukerkontoer. Hadde jeg hatt flere brukerkontoer hadde jeg brukt dem til å støtte mine påstander i ulike diskusjonssammenhenger. Jeg kjenner ikke Statsviter eller BlackEye; denne datamaskinen har en ip-adresse som flere mennesker har tilgang til. Jeg håper at alle stemmer teller likt, og at folk som misbruker sin administrator-status mister denne statusen. Pasja 17. mai 2006 kl.20:03 (UTC)

Tvetydighet?

«En artikkel med overveiende flertall (65 %) for at en artikkel skal bli anbefalt, blir det etter to ukers avstemning. Det samme med artikler som har overveiende flertall (også 65 %) imot.»

Kan ikke denne tolkes på litt mange rare måter? Jeg mener; artikler med overveiende flertall (65 %) mot bør vel strengt tatt ikke bli anbefalt artikkel? ;) Soulkeeper 24. mai 2006 kl.17:42 (UTC)

Så sant, så sant. =) Jon Harald Søby 24. mai 2006 kl.17:55 (UTC)

Soulkeeper, det er dette som kalles trøstepremie. Hvis du taper avstemningen skikkelig vinner du allikevel. ;-) Cnyborg 24. mai 2006 kl.17:57 (UTC)

1000 "featured articles" på engelsk WP

For de som ikke frekventerer en:, så kan det nevnes at de har produsert 1000 "featured articles". Pressemelding her. Artikkelen som ble nr. 1000 her. Harald Hansen 9. jun 2006 kl.06:32 (UTC)

Hva bør vi premiere?

Jfr diskusjon på Tinget (arkiv), om å premiere bredde på samme måte som dybde. Ønsker å fornye debatten og finne en prøveliste. --MHaugen 12. jul 2006 kl.09:07 (UTC)

Nominerer nå Liste over Sveriges monarker. Hvis det blir en prinsippdiskusjon rundt dette, så kanskje den kan tas her!? --MHaugen 12. jul 2006 kl.11:29 (UTC)

---

henter hit diskusjon fra Wikipedia:Tinget#Utmerket_liste:

Jeg har nettopp forslått en ny type artikkel til vurdering som utmerket, se Wikipedia:Kandidater_til_utmerkede_og_anbefalte_artikler#Liste_over_Sveriges_monarker. Begrunnelsen gis der:

Wikipedia trenger ikke bare dype artikler, men i minst like stor grad bred, stabil kvalitet på serier av artikler/artikkelsuiter. Hver for seg er artiklene om de svenske kongene gode nok, men sjelden av anbefalt-kvalitet. Det er som helhetlig liste at dette er et uttrykk for kvalitet. Og hvordan skal vi honorere det!?

Diskusjonen kan godt foregå der, men dette er en påminner om at saka er lagt fram. --MHaugen 12. jul 2006 kl.11:56 (UTC)

Før vi utvider med enda flere avstemminger bør vi vurdere om vi har tilstrekkelig oppslutning om de eksisterende til at dette er en ønsket vei videre. — Jeblad 12. jul 2006 kl.12:00 (UTC)

Lister forøvrig har jeg en slags vag idé om at er godt egnet for å list begreper som bør omtales på noen måte men som ennå ikke har en artikkel og derfor ikke kan tilordnes en kategori. En bruker kan da søke på begrepet og han vil få treff i lista uavhengig av at begrepet er omtalt eller ikke. Der begrepet er en del av et vidtfavnene problemkompleks så vil nok ikke dette fungere og en bør inkludere artikler i kategorier ettersom de skrives. — Jeblad 12. jul 2006 kl.12:21 (UTC)

Da denne idéen ble diskutert for en måned siden var det ingen som talte imot den. Jeg regner med at det kan bli annerledes nå når vi får et case å forholde oss til. På engelske finnes det en separat avstemning for lister, jeg mener vi kan holde oss med ett system for både artikler og lister
John Erling Blads andre vurderinger av lister er jeg ikke enig i. Hvis vi snakker om lister av typen Liste over kjente norske skuespillere (som det burde vært skrevet artikler om), så er jeg enig med ham. Men Liste over Sveriges monarker, eller Liste over Oscar for beste mannlige hovedrolle for den saks skyld, er noe annet. Det er lister med en definitiv avgrensing (og dersom det er tvilstilfeller vil de selvsagt bli nevnt og drøftet i den gode lista), og lista kan evalueres etter sin kvalitet og utseende, etter om de artiklene den peker til er bedre enn simpelt stubb-nivå, og eventuelt etter om den dekker et viktig tema. --MHaugen 12. jul 2006 kl.12:38 (UTC)

Liste over kjente norske skuespillere (som det burde vært skrevet artikler om) er alt for vidtfavnende og diffus til at den har noen interesse. Jeg vil tro den blir på ~10K skuespillere. Derimot er Liste over Sveriges monarker endelig og gir mening da det vil fremkomme hvilken som mangler på lista. Jeg antar at jeg ikke klarte å uttrykke meg klart nok. Utover det så er jeg ikke helt sikker på hva annet du ikke er enig i som jeg sier. Avstemminger over lister har blitt avvist tidligere men det kan jo være at konsensus har endret seg, elelr at den aldri ble definert. — Jeblad 12. jul 2006 kl.12:52 (UTC)

Hvordan stiller dere da til Liste over Simpsons-episoder, da? For mange røde lenker? Hva er kravene? Det er tullete å stemme over en ting der kravene ikke er stilt. Henvises det til de vanlige? Marcus (i Bergen) 13. jul 2006 kl.20:24 (UTC)

Ja, Liste over Simpsons-episoder har for mange røde lenker. Dessuten ville jeg vel si at temaet ikke er vesentlig nok for å premiere som liste, men det regner jeg med at det kan være uenighet omkring.

Her er mitt forsøk på å formulere/oppsummere kriterier for hva som kan være en Anbefalt/Utmerket liste:

• Lista bør dekke et emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier (eksempel: Liste over broer i Norge etter lengde er egnet, men ikke Liste over kjente astronomer)
• Lista bør dekke et vesentlig emne (eksempel: Liste over Amerikas forente staters presidenter er egnet, men ikke Liste over deltagere i Big Brother Norge)
• Alle personer/objekt som står på lista skal være beskrevet i en egen artikkel. Normalt skal ingen av artiklene skal være stubber. Unntaksvis kan noen få, mindre viktige aktører på lista være stubber. (eksempel: Liste over øyer på Færøyene er såvidt egnet etter dette kriteriet (kun tre stubber, hvorav en dessverre er en av de større øyene), men ikke Liste over Danmarks monarker)
• Lista skal være ryddig redigert og illustrert med relevante bilder med avklart lisens. (eksempel: Liste over Sveriges monarker er velegnet, mens Liste over hurtigruteskip ikke er egnet.
• Lista skal peke til artikler om det som beskrives, ikke til indirekte indikatorer (eksempel: Liste over jordskjelv er uegnet)

Forbehold: alle eksempler er gitt utfra dagens situasjon. Artiklene/listene kan forbedres slik at eksempelet ikke er relevant lenger. --MHaugen 14. jul 2006 kl.07:54 (UTC)

Tja: Jeg mener at man ikke må utvelge lister og kalle dem utmerket artikkel. Det dreier seg om noe som er svært forskjellig fra en artikkel. Skal man fremheve lister, må det gjøres i en egen utmerkelseskategori, f.eks. kalt våre beste lister. Ctande 14. jul 2006 kl.08:26 (UTC)

Vel: Hvis man mener at en liste også kan være god og bør premieres kan den like gjerne være inkludert på samme avstemmingsliste som artikler. Det blir uhensiktsmessig å forholde seg til to premieringssider. Selvsagt ikke et stort problem, men dog en ekstra side. Lister blir antageligvis i mindretall uansett slik at jeg ser det ikke som problematisk å ha artikler og lister på samme side. Ctande har absolutt et poeng i at en liste ikke bør kalles artikkel. Jeg tror at Morten har et poeng - hvis en liste på samme måte som en artikkel fyller kriteriene for kvalitet bør den premieres. Men den krever klare kriterier. Eksempelvis er en liste over Morgan Kane-titler i det enkleste laget. --Finn Bjørklid 15. jul 2006 kl.22:14 (UTC)

Jeg (Haros) er paa ferie, og oppdager denne diskusjonen nå. La meg få si dette. Lister kan være noe mer enn navigasjonshjelpemiddel eller stuberstatning. De kan være en samling informasjon som det vil vaere håpløst å samle på annet vis. Et eksempel: Hvem satt paa akershusbenken på Stortinget i 1954? I hvilken rekkefølge ble de valgt og for hvilke partier? Var det eventuellt på felleslister? Dette ville vaere håploest i en artikkelform, men informasjonen finnes hos oss.
Det er imidlertid riktg at enkelte lister aldri vil kunne bli annet en ønskelister, hvor kategorier vil fungere bedre. Liste over norske skuespillere er et eksempel paa det. Listen over dr. Who episoder vil imidlertid kunne gjøres slik at den inspirerer til å lese videre i artikler som det lenkes til. Hvis en liste når nivaaet "gir lyst til å lese videre" kan det vaere en utmerket liste. Det finnes forøvrig kriterier på en:featured lists. Disse er fornuftige.
Tilslutt - dette med å premiere. Det viktige med wp maa ikke bli å kunne smykke brukersiden med "jeg har laget så og så mange anbefalte artikler". Målet må være å oppnå høy kvalitet og bli et sted hvor det kan forventes at spørsmål man stiller seg kan bli besvart. At vi forøvrig bør bli flinkere til å dele ut ros er en annen side av dette. (Dette er skrevet i Torino på italiensk tastatur... rettet i N. ). Haros ikke innlogget 15. juni 2006, 10:10

Det er selvsagt ikke noe hovedpoeng å «premiere». Men det er alminnelig organisasjonspsykologi at det er lettere å samle innsats til meritterende aktivitet, og foreløpig honorerer vi bare enkeltartikler - på en måte i strid med våre egne interesser. Ellers vil jeg foreløpig og forsøksvis oppsummere med at hederssiden Wikipedia:Våre beste lister bør opprettes som sideordnet til Wikipedia:Utmerkede artikler og Wikipedia:Anbefalte artikler. Å bygge opp en slik side er kanskje en jobb for Bruker:Jhs? --MHaugen 19. jul 2006 kl.19:56 (UTC)

En ny side er ikke noe problem – men jeg synes den bør hete Wikipedia:Utmerkede lister, slik at det blir litt «sammenheng». Jon Harald Søby 20. jul 2006 kl.11:11 (UTC)

Enig i nytt navneforslag. Hva sier navnefadder Ctande? --MHaugen 20. jul 2006 kl.11:20 (UTC)

Liker bedre Wikipedia:Anbefalte lister. En slik tittel sier at det stadig kan forbedres, i motsetning til utmerket som ikke kan røres... Shauni 20. jul 2006 kl.11:54 (UTC)

Er fortsatt i Piemonte, nå på et hotel lenger syd med adsl tilgang. Det var meg som skrev som Haros, bare så det er bekreftet.

Jeg ser mitt hastig intastede inlegg mens sekundene bokstavelig talt talte ned, kan leses skarpere enn det var ment. Jeg har ikke noe imot belønninger, jeg bare mente at det var hvorvidt listen (artikkelen for den sags skyld) var spesielt nytting for en ikke-bidragsytende bruker som burde være det vi fokuserte på. Anbefalte lister synes jeg er en god tittel, og jeg ser frem til vi får flere av dem.

Jeg er forøvrig seriøs på at den engelske featured lists har en god definisjon. Ikke minst legg merke til punkt 5 når det gjelder bilder. Haros 20. jul 2006 kl.20:35 (UTC)

Uhildethet

Jeg sammenligner med engelsk Wikipedia. Der har de en retningslinje som sier at man ikke skal stemme på artikler man selv «i vesentlig grad» har vært med på å redigere. Nå har jo jeg stemt i vei her på ibogain-artikkelen, men jeg må innrømme at jeg føler meg ikke helt vel med det. Er det noen andre som bevisst unnlater å stemme der de har engasjert seg? __meco 23. jun 2006 kl.14:30 (UTC)

Jeblad pleier å følge en slik linje. Jeg ser imidlertid ikke noe gærent i å stemme på egne artikler – uansett er man kun en av flere stemmer, så det spiller ikke så stor rolle. Jon Harald Søby 23. jun 2006 kl.14:33 (UTC)

Vanligvis avstår jeg fra å stemme, unntak er noen artikler hvor jeg har skrevet en del mens andre har diktert innholdet. — Jeblad 19. sep 2006 kl. 16:18 (UTC)

Poenget med prosessen er å ha en meningsutveksling om en artikkel oppfyller nødvendige krav for å betegnes som anbefalt eller utmerket. Det er fint om artikkelforfatteren/forfatterne bidrar med sine synspunkter, og det er jo heller ingen automatikk i at en artikkelforfatter automatisk er enig i at artikkelen er bra nok når den foreslås. Jeg har f.eks. sagt nei til å ha en artikkel jeg hadde skrevet (Preussen) på forsiden fordi jeg vil skrive den på nytt når jeg får tid. Kph 23. jun 2006 kl.14:47 (UTC)

Jeg har et par ganger nevnt en viss følelse av å være uvel i så måte, og gjør det helst ikke, skjønt det er vanskelig å la være å delta i synspunkter om artikkelen. Men den siste gangen i en følelse av høystemthet slengte jeg meg likevel med på lasset med en stemmeseddel, men da var egentlig prosessen avgjort. Rent prinsippielt er det ikke noe i vegen for å stemme på egen greie, spesielt ikke hvis man tross alt nevner ens egen rolle. Forbud er vanskelig å se for seg, blant annet for at det hindrer at man kan stemme imot. --Finn Bjørklid 15. jul 2006 kl.22:20 (UTC)

GOD og UTMERKET hadde vært bedre benevnelser

Jeg syns ikke «anbefalt» er noe bra valg av navn. Engelsk har inndelingen «Good» og «Featured». Sammenlikningen blir vanskelig på begge nivåer. Jeg syns «anbefalt» likner litt på «featured» betydningsmessig. Utmerket og anbefalt opplever jeg havner på litt uavhengige akser. Jeg syns for eksempel det er vanskelig å anbefale noe som er svært smalt, men det kan jo være svært godt for det. For at en anbefaling skal være gyldig skal man jo også ta hensyn til hva den man anbefaler noe til er ute etter, noe vi naturlig nok har lite forutsetninger for å kunne gjøre. Er det svenske WP vi har tatt etter, tro, som har «läsvärda» og «utmärkta» som tilsvarende benevnelser? __meco 23. jun 2006 kl.14:42 (UTC)

Enig, det kan være vanskelig for tilfeldige lesere å oppfatte forskjellen mellom anbefalt og utmerket (den opprinnelige betegnelsen foreslått for anbefalte artikler var «lesverdige», konseptet stammer fra tysk WP). Jeg anbefaler også at prosessen deles, som tidligere diskutert, fordi volumet er så stort, og det blir veldig vanskelig å følge med på hvilke artikler som foreslås som utmerkede, som bør være en sjelden status reservert for et lite antall artikler. Flest mulig brukere bør si sin mening om artikler foreslått som utmerkede. Vi har hatt problemer med at for dårlige artikler slipper igjennom fordi få personer involverer seg i diskusjonene og det derfor ikke foregår noen skikkelig kvalitetssikring. Kph 23. jun 2006 kl.14:49 (UTC)

Hva om en artikkel allerede må være anbefalt (eller gjerne «god») før den kan nomineres til utmerket, og at ikke samme person kan stå for begge nomineringene, og, at personer som har vært sterkt involvert i utviklingen av artikkelen ikke bør nominere artikler. __meco 23. jun 2006 kl.16:05 (UTC)

Hvis en person gjør et veldig stort arbeid med en artikkel synes jeg ikke man må gjennomføre to vurderingsprosesser. Folk bør heller være tilbakeholdne med å nominere en artikkel, og at en artikkel er vurdert som «anbefalt» er ikke så veldig relevant for en vurdering som «utmerket» fordi artikler av veldig vekslende kvalitet og ofte med grunnleggende mangler slipper igjennom den prosessen. Kph 23. jun 2006 kl.16:11 (UTC)

Fjerning av artikkelmerke

Når avstemningen er avsluttet må artikkelmerket på nominasjonssiden tas bort. Det er noen sider det ikke er gjort for. Det hadde dessuten vært kjekt med en mal for artikler som har blitt avslått som lenket til diskusjonen ettersom det ofte er nyttig informasjon som kommer fram der. __meco 28. jun 2006 kl.19:58 (UTC)

{{Kandidat-feilet}}? Når jeg arkiverer ting fikser jeg alltid det du sier… Jon Harald Søby 29. jun 2006 kl.08:00 (UTC)

Uten å ha gjennomgått alt så virket det som Fotball og Bevissthet ikke var oppdatert ihvertfall. Utfra redigeringshistorien til Fotball kan ikke jeg se det en gang har vært gjort oppmerksom på at artikkelen var kandidat, så da er det ihvertfall ikke rart den fikk få stemmer. __meco 29. jun 2006 kl.09:17 (UTC)

Fotball var kandidat lenge før diskusjonssidemerkene ble innført; [1]. Bevissthet er fiksa nå. Jon Harald Søby 29. jun 2006 kl.10:58 (UTC)

Navn på denne siden

I og med at det ser ut til at vi skal få en side for utmerkede lister, lurer jeg på om det kan være en ide å flytte denne sida til Wikipedia:Kandidatartikler. Både fordi det er mer praktisk med et kortere navn, og fordi sida da kan ta alle typer utmerkelser, både artikler og lister. Jon Harald Søby 20. jul 2006 kl.11:31 (UTC)

Dersom den skal ta både artikler og lister, kanskje Wikipedia:Kandidatsider blir mer passende (er allerede presedens for å benytte «side» da «Alle sider» og «Tilfeldig side» benyttes)? Stigmj 21. jul 2006 kl.12:52 (UTC)

Konklusjon på Wikipedia:Anbefalte lister?

Tillater meg å gjøre et sammendrag av debattene/kommentarene som ble startet angående hva man bør premiere:

• Det vil bli opprettet en ny premieringskategori: Wikipedia:Anbefalte lister
• Som en følge av dette bør Liste over Sveriges monarker tas ut av avstemmingen til anbefalte/utmerkede artikler (det er siste dag for avstemning for den idag tror jeg) og legges inn på nytt under avstemning som en anbefalt liste.
• Denne siden (Wikipedia:Kandidater til utmerkede og anbefalte artikler) bør omdøpes til f.eks. Wikipedia:Kandidatsider og det legges inn en opsjon for å velge ut lister i tillegg (dvs. få med en presisering under nominasjonen/kommenteringen at dette dreier seg om en liste)?

Er det konsensus om disse punktene, eller må det diskuteres mer først? Stigmj 24. jul 2006 kl.08:50 (UTC)

Enig! Men jeg tror ikke svenskekongene trenger en ny runde. De er tilstrekkelig bejublet. --MHaugen 24. jul 2006 kl.09:02 (UTC)

Er redd jeg fremdeles ikke er med på hva for nytte det har å premiere lister... Noorse 24. jul 2006 kl.11:18 (UTC)

Poenget er å inspirere til å lage lister som er nyttige, omfangende, presise, stabile og velorganiserte. Jeg synes i likhet med Haros at en:Wikipedia:What is a featured list? er en ganske så grei definisjon på hva dette er. Lister gir en mulighet til å samle informasjonen på en måte som kan gi leserene en kanskje bedre innfallsvinkel i mange sammenhenger. Ved å velge ut og premiere listene får vi en kvalitetskontroll og kan benytte portalene til å oppfordre leserene dit vi har de beste listene. Stigmj 24. jul 2006 kl.12:19 (UTC)

Greit med navnene anbefalte lister og kandidatlister! Ctande 24. jul 2006 kl.18:35 (UTC)

Da skal jeg (igjen) be Jhs om å forsøke å utvikle strukturen rundt. --MHaugen 15. aug 2006 kl. 20:37 (UTC)

Jeg ser at "anbefalte lister" som var tittel på denne debatten ble til "Utmerkede lister" når de ble opprettet. Er dette ikke litt feil? Det ligger vel betydelig mer arbeid en "Utmerket artikkel" enn i en "Utmerket liste"? Jeg synes vi skal endre navnet til "Anbefalte lister" og være litt strenge til kravene for å både nominere og stemme på listene - både de som nominerer slike og stemmer på dem må verifisere at innholdet er rett. Mortendreier 19. sep 2006 kl. 16:23 (UTC)

Enig i det. Anbefalte lister var det som var oppe til diskusjon, ikke utmerkede. mali 19. sep 2006 kl. 16:33 (UTC)

Rutiner ved arkivering

Bør lages en kort smørbrødliste over hva som skal gjøres ved arkivering av anbefalte/utmerkede artikler slik at ingenting kommer i glemmeboka, har sjedd flere ganger at artikler ikke blir lagt til antall anbefalte/utmerkede, erstatte {{kandidatartikkel}} med {{kandidat-feilet}} eller {{anbefalt artikkel}}, legge til merke på aktuelle artikler på Wikipedia:Liste over artikler vi bør ha osv. på diskusjonssiden osv. Dette vil også medføre at flere en de som kan det fra før kan gjøre jobben ved behov. Mvh Røed (d · en) 24. okt 2006 kl. 20:53 (UTC)

Jeg bruker endel tid på å gjennomgå kandidatartikler, blir fort et par timer på hver. Da er det litt kjedelig å se at artikler som helt klart har passert ikke blir flyttet over til respektive områder, eventuelt fjernet fordi de har feilet. Om noen kvikke brukere tar på seg og følger opp overføring, så skal jeg på min side love at jeg fortsette å bruke mye tid å å korrekturlese artikler før jeg stemmer på de. Ulf Larsen 3. nov 2006 kl. 19:18 (UTC)

Jon Harald er den som har oversikt over dette, og han har sagt at han få skrevet en bruksanvisning slik at det er lettere for andre å arkivere. Cnyborg 3. nov 2006 kl. 20:17 (UTC)

Har lagt det ut på Wikipedia:Kandidatsider/sjekkliste nå; glemte å poste det her. Jon Harald Søby 6. nov 2006 kl. 20:05 (CET)

Når artikkelen handler om en levende og "aktiv" person

Utgangspunktet for mitt spørsmål er artikkelen om Angela Merkel, som jeg har nominert. Etter min mening er artikkelen klart god nok, og personen er viktig nok + vi har underskudd på artikler om kvinner. Men burde vi ta en diskusjon om ekstraprosedyrer ved levende og "aktive" personer, f.eks. en automatisk revurdering etter en viss periode (to år)? En artikkel som er flott nå, kan uten oppdateringer bli passé om en stund. Burde vi legge til grunn som en arbeidshypotese at slike artikler slutter å være bra etter en stud, og derfor egentlig skal nedgraderes hvis den ikke godkjennes på nytt? Er det i det hele tatt mulig å legge inn en "automatikk" som på en fremtidig dato minner en administrator eller byråkrat om at artikkelen må renomineres? Ctande 6. nov 2006 kl. 17:37 (CET)

Alt har en dato. Også artikler om døde fenomen har en "utløpsdato", selv om det ikke er like tydelig. Det som er sant om Arendal eller Bhutan i dag, vil være forandret i morgen. Det som var riktige fakta om Nils Aas i dag, kan ha blir forandret i neste uke, fordi en ny biografi avdekker ukjente forhold om hans liv, eller fordi kunsthistorikere skriver avgjørende verk som revurderer hans innsats - vurderinger som er så vesentlige at alle artikler om ham blir foreldet uten dette perspektivet. Slik sett er all kunnskap datert, og vil bli utdatert.

Samtidig har selvsagt Ctande et poeng: det er spesielt utfordrende å skrive biografier om personer som er i full virksomhet. Kildekodene vil selvsagt avsløre når artikkelen sist ble redigert, den saken er grei, og både lesere og bidragsytere kan ha det i mente ved alle artikler. En tidsinnstilt reminder kunne vært interessant som et supplement. Kunne man i tillegg tenke seg en {mal} på diskusjonssiden: Denne artikkelen om en nålevende person ble sist redigert <dato>. Hvis du mener det har skjedd vesentlig endringer i hennes liv eller innsats siden denne datoen, vil vi oppfordre deg til å redigere inn dette. Hva?

Og dertil en anekdote om Helge Ingstad, som egner seg til dette temaet: Gjennom 80- og 90-tallet skal han ha jevnlig ha luftet sin skuffelse over at han ikke var representert i 1. utgave av Norsk biografisk leksikon. Redaktøren av 2. utgave pleide like regelmessig å svare at på det tidspunktet da i-bindet ble utgitt var Ingstads viktigste bidrag til norsk offentlighet at han hadde medvirket ved okkupasjonen av Øst-Grønland, og akkurat dét var vel lite å ha nedskrevet som hovedinnsats. --MHaugen 6. nov 2006 kl. 20:38 (CET)

Næh synes ikke det er nødvendig <med mal>. Nesten alle artikler vil trenge oppdatering over tid og når artiklen ble redigert sist står i historikken. Derimot kunne jeg tenke meg at utmerket/anbefalt-malen inneholdt en lenke til den versjonen som ble kåret og kanskje også datoen. Fornadanprat 6. nov 2006 kl. 23:52 (CET)

Utmerkede artikler

Det er kommet en rekke nominasjoner for utmerkede, som egentlig ikke lenger skjer på denne siden. Det er meget uheldig siden vi for tiden diskuterer kriteriene for utmerkede artikler på tinget. I tillegg er det akkurat den måten vi i fremtiden ikke bør behandle slike forslag på. Når det kommer et titalls nominasjoner samtidig er det få som har anledning til å overhodet å lese artiklene. Vi har slitt veldig med at folk har stemt for uten å lese artiklene de stemmer over. Jeg tror derfor vi enten bør se bort fra nominasjonene eller legge dem på is, til kriteriene er klare og kjent for alle og til vi kan behandle dem i ro og mak. Kph 26. des 2006 kl. 07:59 (CET)

Jeg for min del leser grundig alle artikler jeg stemmer over, og det regner jeg faktisk med at de andre også gjør.Johannes Kaasa 26. des 2006 kl. 15:33 (CET)

Erfaringsmessig så er det en god del artikler som det er åpenbart at ingen har lest ordentlig som har sluppet igjennom denne prosessen. Mange som stemmer kaster nok bare et kort blikk på artikkelen. Med så mange nominasjoner er det umulig for de fleste å kunne vurdere artiklene ordentlig. Kph 26. des 2006 kl. 17:26 (CET)

Jeg tror de fleste gjør som meg, vi vurderer de artiklene vi synes er interessante - selv om mange kommer på en gang.Johannes Kaasa 26. des 2006 kl. 23:44 (CET)

Er vi klar for å konkludere vedrørende nye regler for anbefalt/utmerket? Det er over 30 artikler her nå, begynner å bli uoversiktlig, hadde vært fordel å få sanert det. Ulf Larsen 22. jan 2007 kl. 20:06 (CET)

De nye reglene er allerede vedtatt. Se Wikipedia:Kandidatsider#Kriterier_for_anbefalte_artikler for oppdaterte kriterier for anbefalte og Wikipedia:Utmerkede for kriterier og forslag til utmerkede. Alle artikler som er foreslått som utmerkede må gjennom en ny prosess som oppfyller kriteriene. Jeg foreslår at forslagene til utmerkede foreløpig legges på en underside under WP:Utmerkede, og at de behandles på WP:Utmerkede i tur og orden, en-tre om gangen. Det er viktig at alle som deltar i bedømmelsen har lest de nye kriteriene. Spesielt er det verdt å legge merke til at ubegrunnede for-«stemmer» ikke vil bli lagt vekt på – dette er jo heller ikke en avstemning, poenget er å bedømme artiklene. Kph 25. jan 2007 kl. 11:27 (CET)

Denne siden bør få et nytt navn og det bør opprettes to nye maler (f.eks. {{kandidatanbefalt}} og {{kandidatutmerket}}) slik at det er helt tydelig hva det nomineres til.

Jeg forslår at de pågående nominasjonene til utmerket som nå ligger her stoppes og arkiveres. De kan renomineres når de gamle utmerkede er gjennomgått Fornadanprat 25. jan 2007 kl. 16:23 (CET)

Jeg vet at det er klargjort en ny side for utmerket-avstemninger, men e begynt å lure på om det finnes en bedre måte. Hva med heller å dele nåværende nominasjonsside i to spalter. Da finner alle frem, det blir enklere - slipper å klikke frem og tilbake, får se de små men viktige forskjellene i kriterier osv.

Det med å legge alt på is for å gjennomgå gamle utmerkede før man går videre, er meget utilfredsstillende. Det er demotiverende, det trekker ressurser bort fra artikkelskriving og til kommentarskriving og byråkratisk innsats, det gir kranglefanter (har vi noen av dem?) enda en ny arena å boltre seg på. 1) For de allerede utmerkede: La dem stå uforstyrret, la oss lage en prosedyre for "nedgradering" og når den er klar så la oss sette et lavt månedlig tak på hvor mange utmerkede det er tillatt å prøve å starte omkamp på. 2) Om de utmerketnominerte som nå har fått mange (eller ikke så mange) stemmer - la oss kassere dem som ikke nådde opp etter gamle kriterier, godta de som har overoppfylt gamle kriterier (overoppfylt: stor nok stemmeovervekt + 1/4), og la dem som ligger imellom (ikke oppfylt med begrunnede stemmer, eller ikke overoppfylt ubegrunnede) stå igjen til videre behandling. Ctande 26. jan 2007 kl. 01:05 (CET)

Helt ening med Ctande. La oss ikke bruke opp kreftene på byråkratiske omstendeligheter. De nominerte artiklene jeg har lest, stemt eller ikke stemt på; ha jeg gjort til inspirasjon og fordi temaene har interessert meg. Og artiklene har vært gode, interessante og grundige, og det er de fortsatt. La de stå, gå gjerne igjenom dem på nytt etter hvert de som ønsker det og løft de gjerne fram til ny debatt der hvor man finner grunn til det; så kan de i prinsippet «nedgraderes» hvis man av en eller annen grunn finner grunn til det, eller «true» med nedgradering slik at forfatteren eller forfatterne; eller kanskje helst vi alle kan få klargjort svakhetene og få gjort noe med dem. La oss bruke mest mulig krefter til produksjon. --PaulVIF 26. jan 2007 kl. 09:21 (CET)

Det hadde vært veldig kjekt, effektivt, realt, ukomplisert (og neppe i strid med noens interesser) hvis vi kunne bli enige om at de 11 som nå ligger på kandidatsiden med tanke på oppgradering, kan bli oppgradert i den grad stemmer og argumenter tilsier det; dvs 7 for og 4 mot, hvis jeg talte riktig. --MHaugen 26. jan 2007 kl. 10:07 (CET)

Ja, det er enda enklere enn mitt forslag. Istemmer. Ctande 26. jan 2007 kl. 17:34 (CET)

Klarere distinksjon mellom anbefalte og utmerkede artikler

Nå som vi har funksjonelle kriterier igjen ser jeg gjerne at vi over tid tilstreber en klarere distinksjon mellom anbefalte og utmerkede artikler. Det kan bety at de omfangsmessige kravene til anbefalte senkes noe («anbefalt» har en tid vært eneste operative status), mens vi vektlegger kravet til lengde, dybde og ekstraordinær grundighet i de utmerkede artiklene sterkere. Det kan være hjelpsomt å inkludere noen eksempler på anbefalte og utmerkede artikler i beskrivelsen av kriteriene – jeg pleier gjerne å trekke frem Martin Luther som et godt eksempel på en utmerket artikkel. Kph 7. feb 2007 kl. 22:33 (CET)

Avstemming anbefalt/utmerket

Jeg synes arbeidet med anbefalt og utmerket er viktig, da det bidrar til å heve standarden på våre artikler. Jeg bruker derfor endel tid på artikler som legges frem for anbefalt/utmerket (korrektur, språkvask osv), men har sluttet å stemme over slike artikler. Grunnen til dette er at for å stemme kreves det at man vurderer artikkelen er «faglig holdbar», og man skal begrunne sin stemme.

For en typisk halvstudert røver som meg er det umulig å si om en artikkel er faglig holdbar, alt jeg kan bidra med er korrekturlesning, se om artikkelen er noenlunde i samsvar med tilsvarende på enwiki, store leksikon osv. Utfra samme kan jeg heller ikke på noen meningsfull måte begrunne min stemme. Ulf Larsen 9. mar 2007 kl. 20:14 (CET)

Problemet her er etter min mening at «faglig» kan bety alt og ingenting. Hvilke «fag» er det vi skal vurdere utifra - skal artikkelen «London» bedømmes fra encyklopedifaget, faget geografi, faget historie, faget demografi eller osv osv...??? Etter min mening skal ikke nødvendigvis artikler i wikipedia være «faglige» - en artikkel om Salme 8 skal kunne leses og gi mening til andre enn teologer, en artikkel om Irland i tidlig middelalder av andre enn historikere med Irland som spesialfelt. Dersom det er det litt ubestemmlige encyklopedifaget som her utgjør faglig, hadde det vel vært bedre å skrive ut en slags definisjon. Noe slikt som «framstille fakta vedrørende artikkeltemaet på en balansert, oversiktlig og etterprøvbar måte» samt at det «de viktisgste fakta må være gjort rede for, og det må ikke forekomme faktiske feil.» Eventuelt flere/bedre formuleringer, og en gradering bør/må mellom anbefalt og utmerket. FinnR 15. mai 2007 kl. 18:37 (CEST)

Her synes jeg FinnR peker på noe viktig. Det vil ofte være et klart fagfelt som utpeker seg som viktig å sjekke artikkelen i forhold til. Men samtidig er det leksikografiske spørsmål (og der har mange av oss etterhvert kommet langt når det gjelder realkunnskaper), formidlingen av innholdet, og andre fagfelter som berøres i løpet av artikkelen. Det at artikkelen skal gi mening for andre enn de som har det som fagfelt er svært sentralt, å se på formidlingen er en viktig del bedømmelsen av artikkelen. For svært mange artikler her vil det bare være en eller to som har en faglig bakgrunn innenfor temaet artikkelen gjelder; vel, da er det viktig å forsøke å rekruttere dem for å sjekke den biten, og så får andre se om de stoler på dem eller ikke og gjerne sjekke noen fakta selv som stikkprøver. Men samtidig er det viktig at andre ser på de andre bitene, fordi de som er skikkelig inne i faktakunnskapen ofte kan gå seg bort når det gjelder formidlingen. Cnyborg 15. mai 2007 kl. 20:14 (CEST)

Bra innlegg fra begge herrer, men samtidig synes jeg de har gitt dødsdommen til den bestemte formuleringen i krav til anbefalte artikler. Det står «En anbefalt artikkel må: være faglig holdbar». Tilsvarende heter det om utmerket; «En utmerket artikkel må: være av fremragende faglig kvalitet».

Hvis jeg stemmer for artikler slik det står nå, så er min oppfatning at jeg går utover det jeg faktisk kan stå for. Jeg synes det er mer korrekt å skrive om nevnte punkt. Det betyr ikke at jeg bestrider det faktiske forhold, for min del er ofte testen på en artikkel at jeg etterpå sjekker hva som står i SNL eller EB. Om det jeg da har skrevet/oversatt har vesentlige mangler i forhold til de to så bryter artikkelen mot «faglig holdbar». Ulf Larsen 15. mai 2007 kl. 22:10 (CEST)

Viktig spørsmål, berører jo kjerna for alt vi driver med, kaster meg derfor inn fra nynorskredaksjonen. Jeg tror det er viktig at «faglig holdbar» beholdes, sjøl om det trulig betyr at artikler innafor en del fagområder ikke kan vurderes, fordi en er for få med innsikt i dem her på norsk Wikipedia. Det en fagperson kan (i hvert fall bør kunne), til forskjell fra andre, er å se om artikkelen er balansert. Uten god kjennskap til et fagfelt er det ikke mulig å vite om en artikkel på engelsk Wikipedia, eller Cardiology in the Young, gir en god og balansert oversikt eller bare er uttrykk for noens kjepphester. Stikkprøver fra ikke-fagfolk kan vel bare svare på om fakta er riktige eller ikke? Innafor mitt meget snevre fagfelt ser jeg at så å si alle engelsk-språklige artikler er svært dårlige, de tyske er bedre, men også de ofte ufullstendige. De av mine egne som holder mål har kosta meg mange dagers litteratursøk og lesing for å skaffe balansert informasjon. Jeg synes like vel det vil være bedre at de aldi blir «Utmerket», eller «God» i nynorskredaksjonen, enn at de sklir igjennom uten et kritisk faglig blikk. Vi risikerer jo at folk stoler på det vi skriver. --Ekko 16. mai 2007 kl. 09:50 (CEST)

Forslag, slik det står nå er teksten: En anbefalt artikkel må: «være faglig holdbar» Foreslår at det endres til «være i samsvar med standard faglitteratur, og dette må bekreftes av minst en av de voterende.»

Dersom det dreier seg om navigasjon så kan jeg da f.eks se om den er i samsvar med «Bowditch» og skrive det i kommentarstemmen + redigeringskommentaren. Det bør stå begge deler, da det «låser» min bekreftelse til teksten der og da. Et slikt system vil sikre at ingen artikkel går gjennom før den er faglig holdbar, samtidig lar den folk lese gjennom og stemme utfra en mer generell vurdering. Ulf Larsen 16. mai 2007 kl. 15:06 (CEST)

Godt forslag! «jeg synes denne delen av artikkelen holder mål, kan andre gå god for andre aspekter er det greit». Den tar jeg med meg hjem. --Ekko 16. mai 2007 kl. 18:59 (CEST)

Jeg synes også det er et godt forslag. Det vil være i samsvar med måten de fleste ser ut til å ha praktisert dagens regel på. Cnyborg 16. mai 2007 kl. 20:26 (CEST)

Vi kan vel gjøre andre oppmerksom på dette, om det ikke er noen motforestilninger så går det vel an å legge det inn uten en lang periode med diskusjon. Om noen ønsker å formulere det annerledes har jeg ingen sterke følelser for det. Det viktigste er å få en formulering som gjør at de artikler vi har som anbefalt/utmerket er ihht det som er «conventional wisdom». Overlater dette til Cnyborg. Ulf Larsen 16. mai 2007 kl. 23:04 (CEST)

Om artikkelen har skikkelige referanser til faglitteratur så er dette kravet oppfylt. I noe tilfeller kan det være vanskelig for andre å finne den faglitteraturen som er brukt om den er noen år gammel og har kommet i et begrenset opplag. Jeg syns ikke at det skal være nødvendig å bestille inn litteratur fra andre bibliotek for å sjekke dette.--Nina 16. mai 2007 kl. 23:17 (CEST)

Det er heller ikke snakk at alle må sjekke samme, om jeg forstår din innvending rett. Om du går faglig god for artikkelen, og skriver det i en kommentar til avstemning, helst med referanse til standardverket + skriver det samme i forklaringsfeltet så er referansen «låst til artikkelen». Det betyr at man vil se det i redigeringshistorikken for avstemning. Men samtidig bør nok det gjentas også for selve artikkelen.

Grunnen til denne «låseprosedyren» er at ingen senere skal kunne endre noe vesentlig, og legge inn referanse til et omstridt verk, som da støtter vedkommende redigering for så utad kunne vise til at dette er en «anbefalt artikkel». Enhver som sjekker historikken vil da se at dette ikke er rett og kan endre/tilbakestille det. Ulf Larsen 17. mai 2007 kl. 08:22 (CEST)

Nina: «Om artikkelen har skikkelige referanser til faglitteratur så er dette kravet oppfylt.» Jeg regner med at dette kravet sikter til faglig holdbarhet. Og da er jeg helt uenig. Kravet om referanser er et reint formalkrav, som ikke sier noe om den faglige kvaliteten. Eksempel: Tenk deg en artikkel om Oslo, som under avsnittet om Kunst i Oslo forteller utdypende om alle veggmaleriene i Oslo, med illustrasjoner fra Rådhuset osv., og med gode referanser på at dette er reelt og relevant. Men Vigelandsanlegget og Munch-museet er ikke nevnt med et ord i artikkelen. Artikkelen har da oppfylt formalkravet om referanser, men er så ubalansert at den er faglig dårlig. --Ekko 17. mai 2007 kl. 20:02 (CEST)

Hvordan kommer vi oss videre herfra? FinnR 11. jun 2007 kl. 00:52 (CEST)

Det er et konkret forslag over, dersom vi kan endre reglene med basis i det så er vi i havn. Da har vi sikret at en artikkel ikke blir anbefalt/utmerket uten at en av de som stemmer har gått faglig god for artikkelen, og samtidig kan vi andre stemme (for eller mot) uten å være fagpersoner. Ulf Larsen 11. jun 2007 kl. 08:27 (CEST)

Teksten idag er:

• være faglig holdbar

Foreslår at den endres til:

• vurdert faglig holdbar av minst en registrert bruker, hvis identitet er kjent og/eller gåes god for av en bruker med kjent identitet. Bekreftelsen må av den som godkjenner «låses» til revisjonen ved at hun/han i felt for «Forklaring» skriver «Faglig holdbar, ref 'standardverk'» hvor 'standardverk' er det verk som ansees standard innen fagområdet.

Kommentar: En prosedyre som over vil sikre at minst en bruker vi enten kjenner identiteten på, eller en av oss hvis identitet er kjent har gått god for at artikkelen er faglig holdbar. En bruker som Kph som har skjult ID kan faglig godkjenne en juridisk artikkel, dersom noen andre har gått god for hans ID, dvs at han har kompetanse innen området. Låseprosedyren er og helt nødvendig, ellers risikerer vi at en vandal ved et senere tidspunkt endrer vesentlige deler og det kan bli en vanskelig rekonstruksjon å finne tilbake og/eller utenforstående kan bli lurt av noe som ser bedre ut enn det er. Når vi er enig om formuleringen over lager vi tilsvarende for utmerket og utmerket liste og endrer alle tre. Ulf Larsen 11. jun 2007 kl. 08:43 (CEST)

Er ikke helt sikker på dette. Dersom vi ser på artiklene som er oppe til vurdering akkurat nå, hva er «standardverkene» om Irlands geografi eller Hüsker Dü? (Kommentar skrevet 15. juni, glemte å signere) FinnR 16. jun 2007 kl. 17:10 (CEST)

I og med at Wikipedia er på et åpent nettverk på internett og ikke en liten lukket klubb så tviler jeg sterkt på at et slikt system som Ulf Larsen beskriver vil være hensiktmessig. I lengden, hvis antall aktive brukere på .no fortsetter å øke, vil det bare føre til en hel masse krangler om identiteter, forfalskede kvalifikasjoner, beskyldninger om kabal-virksomhet osv osv. Enkelte artikler som har blitt Anbefalt før ville ikke blitt godkjent idag og slik tror jeg det vil være i framtida også. Fornadanprat 16. jun 2007 kl. 17:06 (CEST)

Forslaget jeg har kommet med har sikkert sine mangler, men det er et forsøk på å møte kravet om at en anbefalt artikkel må «være faglig holdbar» og en utmerket artikkel må «være av fremragende faglig kvalitet». Kan de som stemmer for artikler i dag gå god for det? Hvis ikke, hva gjør vi for å korrigere det? Kan kun de som har faglig kunnskap innen et område stemme, eller lager vi et system for å klarere artikler faglig sett? Jeg har sjelden faglig grunnlag for å stemme, men jeg har etter beste evne forsøkt å bidra til å forbedre artiklene. Jeg synes imidlertid at systemet slik det fungerer i dag er feil, det gir et skinn av faglig «peer-review» som ikke finner sted. Dersom mitt forslag er for dårlig utfordrer jeg FinnR, Fornadan og andre til å komme med et bedre for å bøte på manglene med det systemet vi har idag. Ulf Larsen 17. jun 2007 kl. 22:04 (CEST)

Er ikke i regelformuleringsmodus kjenner jeg, så jeg responderer heller med noen strøtanker. Det vil vil ivareta er to ting: 1)At artikkelen ikke inneholder faktiske feil (kan sjekkes mot oppgitte kilder) og 2)At artikkelen gir en balansert framstilling. Det er særlig i forhold til nr 2. at det som Ekko skriver ovenfor er nødvendig med faglig innsikt for dybdeartikler. Jeg tror likevel at vi må forlate «faglig» som kravformulering, og erstatte dette med at artikkelen må gjengi relevante fakta på en etterprøvbar måte. Faktisiteten må da også på et eller annet vis etterprøves, kanskje holder det med at minst en annen bruker har kontrollert kildehenvisninger opp mot kilder, lest generell litteratur det er henvist til og ikke funnet avvik i framstilling eller... som sagt ikke i regelformuleringsmodus. FinnR 18. jun 2007 kl. 00:24 (CEST)

Ny runde

Jeg foreslår at man endrer formuleringen «faglig holdbar» til «faglig holdbar på bakgrunn av de kilder som er presentert». Slik kan også ikke-historikere, ikke-statistikere og så videre vurdere en artikkel selv om de ikke er en fagperson fra det bestemte fagfeltet som artikkelen dekker. Sindre Skrede 22. sep 2007 kl. 12:20 (CEST)

Anbefalt og opprydding - en av to må fjernes

Her er to artikler som trenger opprydning, raskt, Frelsesarmeen og J.R.R. Tolkien, de er begge merket for opprydning. Ulf Larsen 28. mar 2007 kl. 14:36 (CEST)

Jeg kastet et blikk på Tolkien. Det ser ut til at den tag'en er blitt tilføyd av "H97" uten noe forsøk på å påpeke hva mangelen er. Nå er det nokså vanlig å sette opprydningstag uten å begrunne, men når det dreier seg om en anbefalt artikkel, som altså en gang er blitt kvalitetsvurdert av mange, så synes jeg at vi ikke trenger å akseptere ubegrunnede meningsytringer. Dersom jeg satte meg til og finleste artikkelen finner jeg kanskje ting som kunne ryddes opp i, men jeg vet sannelig ikke om jeg eller noen annen skal føle seg kallet til slikt fordi det nærmest anonymt og uten begrunnelsesforsøk er blitt hevdet at noe ikke holder mål...

Helt uavhengig av om artikkelen trenger en opprydning, vil jeg gå inn for at ubegrunnede opprydningstager på anbefalte artikler rutinemessig blir fjernet uten detektivarbeid og tidsspille. Men blir de begrunnet (ordentlig begrunnet!) er det selvsagt en helt annen sak. Ctande 20. jun 2007 kl. 16:33 (CEST)

Opprydningsmerke på en anbefalt eller utmerket artikkel sier det seg selv at må begrunnes. Men hvis det er en holdbar begrunnelse må det tas tak i problemet innen rimelig tid, ellers må a/u-merket fjernes. Kph 20. jun 2007 kl. 17:03 (CEST)

Det virker svært uryddig å ikke begrunne en eventuell opprydningsmerking av en anbefalt eller utmerket artikkel. Er enig i at det bør være en selvfølge (og krav) at man må begrunne en eventuell opprydningsmerknad på en slik artikkel. En opprydningsmerknad blir i de fleste tilfeller svært subjektiv, og spesielt med disse artiklene er det viktig å ha ryddige forhold. Er også enig i at en ubegrunnet opprryningsmerknad på en slik artikkel automatisk bør fjernes, så få heller vedkommende legge den inn igjen med en begrunnelse. — Galar71 20. jun 2007 kl. 17:35 (CEST)

Begge artiklene ble merket for opprydding av Bruker:H92. Ingen av merkingene ble begrunnet. Jeg har fjernet oppryddingsmerket fra begge artiklene, i påvente av en begrunnelse fra H92. mali 20. jun 2007 kl. 21:14 (CEST)

Antoine Watteau

Fyller artikkelen Antoine Watteau dagens krav til å være en AA? Jeg synes den er for kort, og grunnen til att den gikk gjennom var nok fordi at standaren var lavere i november i fjor. Jeg ser også at den svenske utgaven er utmerka! Mvh Snoddy 15. aug 2007 kl. 15:44 (CEST)

Lengden på den har ikke alt å si. Det er bedre med artikler med substans enn med lange artikler med «fyllekalk».--Nina 15. aug 2007 kl. 16:35 (CEST)

Det trenger ikke nødvendigvis å kalles «fyllekalk», det kan da også kalles «dybde». Mvh Snoddy 15. aug 2007 kl. 17:12 (CEST)

Der finnes en rekke kunstartikler på andre wikipedier som tar for seg mye som ikke har noen betydning for kunsten og kunstnerens virke og dette kaller jeg fyllekalk. Det gjør artiklene lange og upresise og det bør vi unngå. Ofte er ikke kunsten og det som er særegent for kunstneren beskrevet i det hele tatt, men der er oppramsing av trivielle ting fra livsløpet som ikke forbedrer artikkelen og skaper dybde. Derfor ikke se på en artikkels lengde, men på hva som står der. Om du kan komme med noe som mangler i denne artikkelen når det gjelder kunsten og verkene så kan det være en forbedring. I dette tilfellet er vår artikkel fullt på høyde med de andre språkversjonene, så du må konkretisere hva du syns mangler i den.--Nina 15. aug 2007 kl. 17:21 (CEST)

Nei nei, ingenting å føye til i artikkelen, men selv om den er god til å være en kunstartikkeler den da fremdeles god generelt? Mvh Snoddy 15. aug 2007 kl. 17:35 (CEST)

Dette har jeg tydeligvis ingen peiling på og skal ikke kverulere mer. Mvh Snoddy 15. aug 2007 kl. 17:40 (CEST)

Har bedt Nina språkvaske artikkelen som virker ha avsnitt sakset fra en salgskatalog. Jeg har ikke kunnskap til å gå dypere inn enn jeg har gjort. Men språket bør bli mer leksikalsk. C 27. aug 2007 kl. 16:06 (CEST)

Om mulig degradering av Tysklands historie (1814–1871)

Denne er utmerka, noe etter dagens standard er noe merkelig. Den ble utnevnt i 2005, da standaren var mye lavere, så kanskje vi må se på degraderinger av slike utmerkede artikler. Snoddy 27. aug 2007 kl. 15:21 (CEST)

Joda, vi har strammet opp kravene etterhvert, og flere av oss kunne trukket fram artikler som ikke innfrir dagens krav; men det er en ubehagelig og energitappende prosess å gå tilbake og være etterpåklok over pionerenes innsats. Dersom det finnes faktiske mangler eller feil, så kan disse påpekes, og - i henhold til tidligere avtalt prosedyre -- skal det gis en frist for å rette opp mangler før evt degradering. Men jeg vil for min del anbefale varsomhet og tilbakeholdenhet i slike spørsmål. Mvh --MHaugen 27. aug 2007 kl. 15:28 (CEST)

Jeg er hovedforfatter av denne artikkelen. Jeg er enig med Snoddy, den er ikke god nok etter dagens standard. Man kan jo f.eks. sammenligne den med underartikkelen Frankfurtparlamentet, som etter min mening er bedre og ikke anbefalt/utmerket. Jeg foreslår at Tysklands historie (1814–1871) settes ned til «vanlig» status, så kan vi heller nominere den på nytt om noen er villig til å jobbe mer med den. Kjetil r 27. aug 2007 kl. 16:04 (CEST)

Jeg synes Mortens forslag virket greit. I beste fall kan den beholdes som anbefalt. — H92 (d/t · b/c · @) 27. aug 2007 kl. 16:42 (CEST)

Stiller meg bak Kjetil r og Snoddy. At noe er ubehagelig eller energitappende bør ikke være en grunn for å beholde en status som er feilaktig. Artikler som ikke holder god standard bør ikke være merket U/A. Kanskje bedre å fjerne U/A så vi slipper slike episoder? En gjennomgang av artiklene burde skje på årsbasis. En slik status er som en michelinstjerne, noe som fjernes om produktet ikke holder mål. C 27. aug 2007 kl. 16:49 (CEST)

En anbefalt/korrekt framgangsmåte for degradering er å bruke {{UA-vedlikehold}}.
Revisjon på årlig basis er ikke noe som jeg har lyst til å være med på. De fleste av oss fordyper oss i tema periodevis, og å hvert år skulle gå tilbake og løfte alle artikler enda et hakk vil bidra til å redusere produktiviteten vår på nye tema. Mvh --MHaugen 27. aug 2007 kl. 17:07 (CEST)

Jeg slutter meg i utgangspunktet til MHaugen her. Virker bedre å sette på en tag som gjør folk oppmerksomme på at artikkelen trenger et løft, og så i første omgang satse på at den blir viet litt ekstra oppmerksomhet. Periodisk gjennomgang tror jeg er vanskelig å gjennomføre og vil føre til unødvendig merarbeid. Alternativt kan det muligens være en tanke å innføre enda en status (hører jeg et sukk her?) – f.eks. god eller noe mindre tåpelig, og degradere midlertidig. En degradering bør forøvrig skje etter en skikkelig debatt per artikkel om hvorfor den ikke holder mål, og hva som da bør forbedres, noe en artikkel eventuelt også bør gjennomgå før den eventuelt merkes med {{UA-vedlihold}}. — Galar71 27. aug 2007 kl. 17:21 (CEST)

Jeg fant enda en - Shang-dynastiet —Snoddy 2. sep 2007 kl. 19:51 (CEST)

Om en artikkel merkes med UA-vedlikehold er det en anledning til å debattere artikkelens tilstand hvis man har lyst. Problemet er vanligvis manglende respons når man tar opp slikt. Har malen stått i to uker og ingen har bestridt at det er problemer med artikkelen eller gjort noe med dem, kan status som utmerket eller anbefalt fjernes.

Ellers enig i at årlige revisjoner ikke er nødvendig, bedre å ta problematiske artikler når man finner dem. Kph 2. sep 2007 kl. 20:24 (CEST)

Jeg synes den beste løsningen er å prøve å løfte artikkelen opp til dagens krav. Mitt bidrag så langt var å gi den en innledning. --PaulVIF 1. okt 2007 kl. 20:44 (CEST)

Har også gitt den en språkvask. Det var svært nødvendig. Men det ville være fint om flere så på denne, slik at vi kan få til å tilfredsstille dagens krav. --PaulVIF 2. okt 2007 kl. 10:33 (CEST)

Faglig holdbar

Siden mitt forrige forsøk her ikke tiltrakk seg respons, prøver jeg under ny overskrift:

Jeg foreslår at man endrer formuleringen «faglig holdbar» til «faglig holdbar på bakgrunn av de kilder som er presentert». Da kan også ikke-historikere, ikke-statistikere og så videre vurdere en artikkel selv om de ikke er en fagperson fra det bestemte fagfeltet som artikkelen dekker.

Dermed slipper man at enkelte brukere avstår fra å stemme, fordi de (rettmessig, etter mitt syn) tolker denne regelen slik at man må være en fagperson innen emnet for å avgjøre om artikkelen er faglog holdbar eller ikke. Jeg har selv valgt å stemme i enkelte sammenhenger likevel, fordi regelen (forhåpentligvis) ikke er ment som en bremsekloss, men bare er blitt en uheldig formulering som kan mistolkes. Ved å føye til at artikkelen skal vurderes ut fra de kildene artikkelen er skrevet ut fra, vil jeg tro dette problemet forsvinner. Da kan også en hobby-historiker eller en glødende interessert matematikkelev (om de finnes) stemme og vurdere en artikkel. Sindre Skrede 1. okt 2007 kl. 16:17 (CEST)

Jeg er helt enig i denne påpekningen. Selv finner jeg få artikler nå som jeg kan stemme på, uansett og de ser svært så gode ut, med mange referanser og fyldig litteraturliste. Men slik kravet er formulert, har vi overlatt alt dette til fagfolk, og når vi vet hvor mye de krangler i akademia, så er det egentlig svært få artikler som kan merkes slik det nå er formulert. Jeg har i hvert fall sluttet å stemme. --PaulVIF 1. okt 2007 kl. 17:05 (CEST)

Legger denne over til tinget, da det sikkert ikke er alle som engasjerer seg/overvåker denne siden. Sindre Skrede 1. okt 2007 kl. 18:23 (CEST)

Faglig holdbar på anbefalt/utmerket

Merk, diskusjonen under er kopiert over fra Tinget, tanken er at den bør finnes her også for de som er interessert. IKKE legg inn nye innlegg under denne, gjør det eventuelt på selve diskusjonen på Tinget, men ser ut som den er avsluttet nå. Ulf Larsen 5. okt 2007 kl. 14:28 (CEST)

Denne diskusjonen har jeg prøvd å sette igang på Wikipedia-diskusjon:Kandidatsider, men da det er viktig stoff for de fleste her velger jeg nå å flytte disse to innleggene over til Tinget. Sindre Skrede 1. okt 2007 kl. 18:27 (CEST)

Jeg foreslår at man endrer formuleringen «faglig holdbar» til «faglig holdbar på bakgrunn av de kilder som er presentert». Da kan også ikke-historikere, ikke-statistikere og så videre vurdere en artikkel selv om de ikke er en fagperson fra det bestemte fagfeltet som artikkelen dekker.

Dermed slipper man at enkelte brukere avstår fra å stemme, fordi de (rettmessig, etter mitt syn) tolker denne regelen slik at man må være en fagperson innen emnet for å avgjøre om artikkelen er faglig holdbar eller ikke. Jeg har selv valgt å stemme i enkelte sammenhenger likevel, fordi regelen (forhåpentligvis) ikke er ment som en bremsekloss, men bare er blitt en uheldig formulering som kan mistolkes. Ved å føye til at artikkelen skal vurderes ut fra de kildene artikkelen er skrevet ut fra, vil jeg tro dette problemet forsvinner. Da kan også en hobby-historiker eller en glødende interessert matematikkelev (om de finnes) stemme og vurdere en artikkel. Sindre Skrede 1. okt 2007 kl. 16:17 (CEST)

Jeg er helt enig i denne påpekningen. Selv finner jeg få artikler nå som jeg kan stemme på, uansett og de ser svært så gode ut, med mange referanser og fyldig litteraturliste. Men slik kravet er formulert, har vi overlatt alt dette til fagfolk, og når vi vet hvor mye de krangler i akademia, så er det egentlig svært få artikler som kan merkes slik det nå er formulert. Jeg har i hvert fall sluttet å stemme. --PaulVIF 1. okt 2007 kl. 17:05 (CEST)

Jeg foreslår at der åpnes for å stemme over dette forslaget. Hva mener man om det? Sindre Skrede 1. okt 2007 kl. 18:27 (CEST)

Ikke så rask. Vi prøver å unngå avstemninger på Wikipedia. Det er bedre å diskutere seg frem til en løsning.

Siden dette med «kilder» (hva menes her? vi opererer med referanse-fotnoter (kalt referanser i Wikipedia) og anbefalt litteratur) er et bør og ikke et skal, av naturlige årsaker (artikler er forskjellige - i artikler som Norge trengs det ikke nødvendigvis noen referanse-fotnoter), så gir ikke setningen så mye ekstra mening slik. Det er uansett i praksis ingen av de som deltar i artikkel-evalueringer som har kapasitet til å gjennomgå materialet en artikkel er bygget på, og som vi alle vet, så hentes stoff til Wikipedia litt herfra og derfra.

Med uttrykket «faglig holdbar» har jeg ment at ingen i løpet av en evaluering av en artikkel kan påvise at noe av innholdet er av tvilsom karakter. Jeg er åpen for å formulere kravet på en annen og mer tydelig måte, men spørsmålet om kilder er en helt annen diskusjon, og det er jo heller ikke slik at kilder er noen garanti for noe som helst. Nesten hva som helst aksepteres som «kilder» på Wikipedia. Ordet «kilder» bør forresten ikke brukes, siden det lett fører til misforståelser.

Dette med faglig holdbarhet er vanskelig, siden så godt som ingen som av de som evaluerer artikler har noen spesiell kompetanse på området og siden vurderingene ofte er nokså overfladiske. Derfor bør det være slik at det er enkelt å fjerne en slik status om nye opplysninger tilsier at det er problemer med en artikkel. Kph 1. okt 2007 kl. 22:05 (CEST)

La oss sette denne tanken på spissen, at vi skal basere oss på kildene er godt nok. Det finnes mange «kilder» til Konspirasjonsteorier om 11. september, om en den er skrevet helt i et konspirasjonsteoretisk syn, kan den da (i teorien) bli anbefalt/utmerket? Selv om det vil være det de fleste tenker er det vide vannvidd? Mvh Røed (d · en) 1. okt 2007 kl. 22:16 (CEST)

Stoff i en artikkel trenger heller ikke nødvendigvis være bygget på bestemte kilder. I noen tilfeller vil det være unaturlig å trekke frem én bestemt kilde, og det er heller ikke slik at forfatteren må redegjøre for hvilke kilder som er brukt. Det er ikke noe krav for utmerkede eller anbefalte. En artikkel om f.eks. et land vil gjerne være mye oversettelse fra andre utgaver av prosjektet og vil inneholde stoff som stort sett er velkjent og ikke trenger referanser, men artikkelen kan like fullt bli en utmerket artikkel. Kravene til utmerkede/anbefalte nevner at det er bra med noe anbefalt litteratur (videre lesning), men det er ikke det samme som kilder.

Det er særlig de vanskelige artiklene, som 11. september-konspirasjonsteoriene, der dette med faglig holdbarhet virkelig blir et moment som man må bruke tid på i evalueringen. Kph 1. okt 2007 kl. 22:23 (CEST)

Tanken til Sindre er god, men desverre har ikke nowiki særlig mage noter og referanser. Da kan faglige kriterier være aktuelle for å anbefale, men nowiki har ikke så mange fagpersoner heller og da kan det være andre ting. La oss oppfordre alle til å gi referanse-henvisninger og holde seg til faglig teori. Men alle bidrag er velkomne. --SOA 2. okt 2007 kl. 02:09 (CEST)

Det er på artikler hvor det ikke finnes noen tilsvarende artikkel på andre språk hvor problemet er mest åpenbart. Veldig ofte er artikkelen om et forhold av nært til norske forhold, og veldig ofte kan forfatteren stoffet så godt at vedkommende ikke reflekterer over riktigheten av det som skrives. I disse tilfellene så kan det ofte bli skrevet en artikkel på bokmålspedia som er riktig, men referanseløs, samtidig som det finnes artikler på engelsk Wikipedia som er fullstendig ravende gale. — Jeblad 2. okt 2007 kl. 09:34 (CEST)

Ideelt sett skal vel artikler i Wikipedia tilnærme seg tilsvarende artikler på SNL, Encyclopedia Britanica og tilsvarende verk. Hva om dette knyttes opp mot være faglig holdbar? Jeg bruker f.eks ofte SNL etter jeg er ferdig med en artikkel for å teste om det passer sånn noenlunde, eller om jeg har lagt til/fjernet vesentlige sider ved beskrivelsen av noe. Om vi sier være faglig holdbar, altså samsvarer med ledende leksika som SNL og EB eller tilsvarende verk? Ledende igjen må jo baseres på det som er gjeldende viten innen området.

For meg som en amatør ville dette løse problemet, om jeg synes artikkelen virker bra kan jeg enkelt slå opp og se om artikkelen er i henhold. Det bør også være et relativt enkelt kriterium å argumentere rundt, om noen angriper artikkelens faglige holdbarhet så må da hun/han vise hvor i teksten den avviker fra verk som nevnt over. Bra initiativ av Sindre, men støtter ellers Kphs linje om at vi ikke stemmer over dette, vi bør prøve å diskutere oss frem til en bedre formulering.

Til sist, en sak som er litt utenfor, men dog - jeg har en oppfatning om at prosessen med å arbeide med anbefalt/utmerket er viktigere enn vi kanskje tror, ikke bare for kvaliteten her, men også for kvantiteten. Jeg tror blant annet det er en viktig grunn til at vi ligger såpass bra an som vi gjør, f.eks langt foran danskene og på linje med svenskene målt i artikler mot folketall, og kanskje over i kvalitet. mvh - Ulf Larsen 2. okt 2007 kl. 09:23 (CEST)

(redigeringskonflikt) Så lenge vi kunne klare å formulere én enkel ting som gjør at alle som mener seg skikket til det, altså har en viss interesse og kunnskaper selv rundt emnet, kan stemme i en nominasjon, er det ett fett for meg hva vi velger som kriterium. Poenget er at det nå, akkurat i dette øyeblikk, sitter flere flinke personer her på wiki og leser gjennom, kommenterer og vurderer artikler som er nominert til anbefalt/utmerket, men som ikke deltar i stemmeprosessen. Det kan føre til at artikler ikke blir vurdert så godt som de kunne ha blitt, fordi deltagelsen på kandidatsidene ikke er så god som den skulle vært.

Nytt forslag: «En artikkel skal være balansert, troverdig og vurderes ut fra wikipedias retningslinjer og krav til stil.» ? Med retningslinjer menes her da de offisielt godkjente retningslinjene, som sier noe om formatering av teksten, objektivitet, korrekthet/balanse og så videre. Sindre Skrede 2. okt 2007 kl. 09:30 (CEST)

Jeg syns det stilmessige og wikispesifikke er godt nok ivaretatt i dagens formuleringer. Det er det innholdsmessige som er vanskelig å vurdere. Dessverre tror jeg at en må ha en viss kunnskap om og fortrolighet med emnet for å kunne vurdere dette. --Nina 2. okt 2007 kl. 09:53 (CEST)

Du har rett, men jeg mente med «stil» en nøytral artikkel, for det en artikkel er verdt. Altså ingen original forskning, usaklige usannheter eller lignende. Nå, da: «En artikkel skal være balansert, troverdig og vurderes ut fra wikipedias retningslinjer og krav til objektitivtet og sannhet, med de generelle forbehold som ligger til grunn for wikipedia.». Sammen med Wikipedia:Generelle forbehold burde det være klart for brukere av wikipedia, også de som skal stemme over artikler, at en kan fritt stemme over artikler der en føler en har kunnskap og forutsetninger gode nok til å vurdere om artikkelen er god eller ikke. På den annen side bør en også kunne vurdere om artikkelen er en god forklaringsmodell dersom en ikke kan noe særlig om emnet - også her burde vi klare å fange opp folk med en god formulering. Sindre Skrede 2. okt 2007 kl. 10:56 (CEST)

Jeg synes godt faglig holdbar kan stå, en anbefalt artikkel skal være faglig holdbar, og man bør ikke stemme for hvis man ikke har nogenlunde kontroll eller har sjekket mot andre kilder og litteratur. Btd 2. okt 2007 kl. 16:22 (CEST)

Problemet blir at mange ikke stemmer i det hele tatt slik det står nå. Sindre Skrede 2. okt 2007 kl. 18:21 (CEST)

Fordi de snur når de ser "faglig holdbar"? I så fall tror jeg ikke at «En artikkel skal være balansert, troverdig og vurderes ut fra wikipedias retningslinjer og krav til objektitivtet og sannhet, med de generelle forbehold som ligger til grunn for wikipedia.» vil være mindre avskremmende... Kan det ikke være andre grunner til at folk ikke bruker tid der? Btd 2. okt 2007 kl. 18:27 (CEST)

Larsen får tilgi meg for at jeg bruker ham som eksempel, men:

Syns artikkelen har blitt veldig bra, om jeg savner noe måtte det være mer bilder/kart, det får jeg aldri nok av.... Om jeg kunne, så hadde jeg stemt for anbefalt, men jfr kriterier for anbefalt som sier eksplisitt at man skal vurdere om artikkelen er faglig holdbar, så må jeg som vanlig melde pass. mvh - Ulf Larsen 22. sep 2007 kl. 11:47 (CEST)

http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Kandidatsider/Østfronten_(andre_verdenskrig)

Det er ikke slik det er ment, er det vel? At mitt forslag til formulering ikke holder mål, er nå så, men det er tydelig at det trengs en endring i alle fall. Eller en presisering av at dette ikke er ment som at man må være fagperson for å vurdere artikkelen - i så fall tror jeg ikke vi hadde fått særlig mange anbefalte eller utmerkede artikler her inne. Eksempler: Jeg er ingen historiker, jeg har ingen utdannelse innen faget ut over videregående, men jeg liker likevel å tro at de historiske artiklene jeg har produsert er av noenlunde faglig holdbar kvalitet, ut fra de kildene jeg har tilgjengelig. En kan godt kalle det å la være med å stemme for latterlig, feiltolking eller lignende - men faktum er at flere faktisk holder seg unna det å stemme. Vi burde klare å formulere noe som ikke skremmer vekk folk, og gjør det klart at det er fritt frem for alle å stemme så fremt de føler de har en viss peiling på emnet artikkelen favner om, eller synes artikkelen er bra nok til anbef/utmerket. Jeg sier ikke at mine formuleringer er gode nok, men jeg prøver å komme opp med et forslag slik at vi kan få dette problemet ut av verden og komme i gang med noe fornuftig - som å nominere artikler. Sindre Skrede 2. okt 2007 kl. 19:00 (CEST)

Til bruker Btd, jeg har brukt ganske mye tid på prosessen med anbefalt/utmerket, fordi jeg av flere grunner syns det er viktig for Wikipedia, som jeg tidligere har skrevet så tror jeg faktisk at det er noe av grunnlaget for at vi er så store og så bra som vi er. Samtidig synes jeg ikke det er riktig å strekke fellen lenger enn den er, i mitt tilfelle har jeg ikke engang gjennomgått videregående (eller gymnas som det het i min tid).

Slik reglene står i dag kan jeg bidra med korrekturlesning og produksjon av underartikler til artikler under nominasjon, men slik jeg leser reglene kan jeg ikke stemme for, fordi jeg ikke kan gå god for at artiklene er faglig holdbare. En må gjerne kalle dette for flisespikking, men jeg mener det med liten skrift er viktig her. Vi vokser stadig, og før eller siden kan vi risikere at vi får en seriøs vurdering av f.eks en utmerket artikkel, og da vil man jo og se på hva bakgrunn de som har stemt på den har.

Det er derfor god grunn for å få en formulering vi kan leve etter, og dette er ikke et spørsmål om å redusere kravene. Jeg har foreslått en endring over, og det er sikkert andre mulige varianter. Essensen i en endring bør være at vi ikke reduserer på kravet om kvalitet og faglig holdbarhet, samtidig som vi har regler som ikke utelukker entusiastiske amatører fra å stemme over artikler til anbefalt/utmerket. mvh - Ulf Larsen 3. okt 2007 kl. 08:32 (CEST)

Jeg vil ikke at det skal spesifiseres at en artikkel skal følge andre leksika da disse ofte er ganske overfladiske og unøyaktige. I artikler blir det ofte brukt annen faglitteratur som er mye grundigere og utdypende. Det har av og til blitt foretatt sammenligninger mellom Wikipedia og andre nettleksikon og da har det vært mengden artikler og titler som har vært sammenlignet. Når det gjelder lengden på artikler og den faglige dybden er jeg sikker på at en stor del av våre artikler er mye bedre. Jeg må også tilføye at jeg ikke har sett at antallet personer som stemmer på artiklene er mindre nå enn de var før formuleringen ble tatt inn. --Nina 3. okt 2007 kl. 09:58 (CEST)

Greit nok, da faller mitt forslag (selv om jeg synes det er et friskt utsagn av Nina overfor SNL og EB, men henne om det). En annen mulighet jeg ser er da at en av de som stemmer for må stemme for på faglig grunnlag og da markere det. Hva oppnår vi med det? Jo, at en av bidragsyterne sier at som fagperson går jeg god for denne artikkelen. Det betyr at da kan PaulVIF, jeg og eventuelt andre stemme for uten at vi binder oss til noe vi ikke kan gå god for. Ulf Larsen 3. okt 2007 kl. 10:08 (CEST)

Jeg ønsker ikke at andre leksika skal sette standarden på våre artikler spesielt fordi høyere utdanningsinstitusjoner ikke godtar disse som kilder til oppgaver. Da bør de ikke være vår målestokk da en del miljøer begynner å se på Wikipedia som en seriøs inngang til flere emneområder. --Nina 3. okt 2007 kl. 10:42 (CEST)

I dag står det følgende på anbefalt artikkel:

En anbefalt artikkel må:

• ha et feilfritt språk, og med god flyt
• ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig
• være faglig holdbar

Jeg foreslår at det endres til følgende:

En anbefalt artikkel må:

• ha et feilfritt språk, og med god flyt
• ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig
• være godkjent som faglig holdbar av minst en av de som stemmer

Tilsvarende heter det for utmerkede artikler:

En utmerket artikkel må:

• ha et feilfritt språk, og med god flyt
• være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig
• være av fremragende faglig kvalitet
• være harmonisk satt opp
• riktig formatert
• i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)
• ha en god introduksjon

Jeg foreslår det endret til følgende:

En utmerket artikkel må:

• ha et feilfritt språk, og med god flyt
• være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig
• være godkjent som av fremragende faglig kvalitet av minst en av de som stemmer
• være harmonisk satt opp
• riktig formatert
• i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)
• ha en god introduksjon

At man slik går god for en artikkel kan f.eks vises ved at man skriver Jeg går faglig god for artikkelen etter stemmen. Det er implisitt i dette at man da må ha et faglig grunnlag for å skrive det, hva det er overlates imidlertid til den som går faglig god, det er jo også han/hun som til syvende og sist må besvare eventuelle ubehagelige spørsmål om hvordan en artikkel som ikke holder faglig mål har passert. Ulf Larsen 3. okt 2007 kl. 11:48 (CEST)

Tanken er ikke så dum, men formuleringen "være godkjent som faglig holdbar av minst en av de som stemmer" synes jeg blir litt feil likevel. For det første stemmer vi ikke over artiklene, vi har en vurdering av dem der vi sier vår mening og der målet er er konsensus (relevante innvendinger må tas hensyn til før artikkelen godkjennes). For det andre er essensen i den nåværende setningen at artikkelen må være faglig holdbar, og det håper jeg ikke noen ønsker å endre. Spørsmålet er hvordan vi avgjør hvordan den er faglig holdbar. Jeg mener i utgangspunktet alle som vil gi en artikkel status som anbefalt eller utmerket må kunne gå god for at kravene er oppfylt. Men siden "faglig holdbar" i noen tilfeller kan være problematisk å ta stilling til for en del brukere, så foreslår jeg at man i steden kan avstå fra å vurdere bestemte krav og at man opplyser om dette når man sier sin mening. F.eks. "Jeg er for å gi denne artikkelen status som utmerket. Så langt jeg kan se oppfyller den kravene til språk osv. Jeg tar forbehold om at jeg ikke kan vurdere om den er faglig holdbar". Så kan vi ha en praksis når det gjelder avslutning av slike diskusjoner som tilsier at minst en bruker vi har tillit til innestår for at alle kravene er oppfylt (en tilfeldig bruker vi ikke vet noe om kan ikke være nok til å "godkjenne" artikkelen, og formulerer man det slik åpner for for enkel omgåelse av regelen).

Følgende presiseringer burde løse problemet vårt:

• Bidragsytere som deltar i vurderingen av artikler kan avstå fra å vurdere om bestemte krav er oppfylt. Da må de opplyse om dette i diskusjonen.
• For å gi artikler status som anbefalt eller utmerket må minst en etablert bruker ha innestått for at alle kravene er oppfylt. Kph 3. okt 2007 kl. 12:12 (CEST)

Jeg ser at Kph synes det er et interessant forslag, men det blir litt snudd på hodet om de som ikke kan gå god for noe må flagge det, særlig da jeg tror det i dag er et flertall som med hånden på hjertet ikke kan si at de kan gå faglig god for artikler. Det må da være enklere at en etablert bruker (og med det menes en som er registrert og som har en redigeringshistorikk som betyr at hun/han er kjent) som går god for artikkelen, ellers feiler den og blir avvist. Det er en ganske enkel prosedyre, og det gjør ikke at vi senker kravet til anbefalt/utmerket (hvilket jeg forøvrig er mot, det bør om mulig heller heves...). Enklere er som regel bedre. Det kan være at noen vil mene at vi klarere må definere hvem som kan gå god for en artikkel faglig, men jeg syns vi bør være forsiktig med å lage for mye byråkrati ut av det, en av våre regler er jo som kjent å ikke ha for mange regler. Ulf Larsen 3. okt 2007 kl. 12:23 (CEST)

Problemet er at artiklene vi legger ut som A/U bør være gode og faglig holdbare - men samtidig ER wikipedia et frivillig prosjekt, og der ER presisert generelle forbehold - blant annet at wikipedia ikke kan gå god for artiklene på noen som helst slags måte: «Ingen av forfatterne, bidragsyterne, sponsorene, administratorene, systemoperatørene eller noen andre med tilknytning til Wikipedia kan gjøres ansvarlig for at det finnes unøyaktig eller skjødesløs informasjon, eller for andres bruk av de opplysninger som ligger på disse nettsidene eller som nås via lenker derfra.»

Ut fra det kan jeg ikke se at vi nødvendigvis må trekke inn en fagperson for vurdering av hver artikkel A/U, selv om det selvsagt er et stort pluss. Dersom en glad/god amatør kan gå god for artikkelen, synes jeg det er like bra. En kan godt være amatør uten kompetansen på papiret, og være like god på et felt som en fagperson med utdannelse og full pakke. Sindre Skrede 3. okt 2007 kl. 19:22 (CEST)

Enig i at vi ikke nødvendigvis trenger fagperson for å vurdere hver artikkel. Det vi vil med utmerkede/anbefalte er likevel at vi som prosjekt går god for artikler, og dermed i en viss grad (men ikke helt) opphever de generelle forbeholdene på det området.

Jeg er litt i tvil om vi vil ha nok folk som vil stikke seg ut og risikere nakken ved å si "jeg går faglig god for artikkelen" (og det høres også litt pompøst ut). Derfor synes jeg det er enklere om de som ikke vil vurdere alle kravene sier det. Vi må huske på at artikkelvurderingene uansett er diskusjoner og ikke avstemninger. Kph 3. okt 2007 kl. 19:37 (CEST)

Virker som denne diskusjonen har kommet til veis ende, og jeg vil da ihvertfall begynne å stemme, men reservere meg mht faglig innhold på de områder hvor jeg ikke har det. Ulf Larsen 4. okt 2007 kl. 08:56 (CEST)

Krav til kandidatsider

Det er et par punkter som dels ikke praktiseres og dels er problematiske og som bør endres:

«Alle stemmer skal begrunnes; ubegrunnede stemmer vil bli lagt liten eller ingen vekt på. En nominasjon bør ha en utfyllende begrunnelse.»

Som en ser over er det tydeligvis veldig viktig at stemmer begrunnes. Det er da merkelig at det sjelden skjer, og om stemmer begrunnes er det gjerne med intetsigende utsagn. Vi bør fjerne formuleringer/regler som ikke praktiseres og jeg foreslår derfor:

«Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses for å avdekke grammatikalske feil, inkonsistens og faktafeil. En nominasjon skal ha en begrunnelse, helst utfyllende og nominasjonen skal på forhånd avklares med hovedbidragsyter, hvis det er noen.»

Jeg har altså fjernet helt kravet om begrunnelse, det praktiseres ikke og selv om en skulle praktisere det ser jeg lite hensikt ved å begrunne stemmene. Derimot har jeg satt et krav om å lese gjennom artikkelen.

Så neste problematiske punkt:

«Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon, men det er et krav at nominator ikke kjenner til flere vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og er innstilt på å utbedre mangler som påpekes i løpet av diskusjonen.»

Her pålegges nominator å utbedre mangler, det kan ikke være riktig, det må dels ligge på hovedbidragsyter og dels på hele fellesskapet. Jeg foreslår derfor følgende endring:

«Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon, men det er et krav at nominator ikke kjenner til flere vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og hovedbidragsyter må være innstilt på å bidra til å diskutere/utbedre mangler som påpekes i løpet av diskusjonen.»

Jeg velger her å sette diskutere/utbedre, en må selvfølgelig ikke rått ta inn alle mulige/umulige forslag til endring. mvh - Ulf Larsen 10. nov 2007 kl. 11:04 (CET)

Jeg vet ikke om det er fornuftig å legge kravet om utbedring av feil til hovedbidragsyter. Det er jo ofte den som nominerer har nominert uten å spørre hovedforfatter først. Jeg synes derfor det blir mer naturlig at dette blir den som nominerer sitt ansvar. --Kjetil r 10. nov 2007 kl. 12:45 (CET)

Sett sammen med den første revisjonen som krever at hovedbidragsyter blir spurt så mener jeg det bør holde. Dersom vi krever at den som nominerer også skal stå ansvarlig for å utbedre artikkelen er jeg redd for at vi risikerer at svært få nominerer artikler. Jeg har nå også endret ordlyden noe i siste forslag, så det blir mindre forpliktende (hovedbidragsyter må være innstilt på å bidra til å diskutere/utbedre mangler som påpekes i løpet av diskusjonen). Ulf Larsen 10. nov 2007 kl. 13:01 (CET)

Jeg er for så vidt enig i argumentene dine, men det du sier over om at vi kan få færre nominasjoner dersom den som nominerer får ansvar for utbedringer kan slå andre vei også. Kan ikke det å legge ansvaret på hovedbidragsyter også føre til at hovedbidragsyter kan føle han/hun må si nei til nominasjon og at vi dermed går glipp av en anbefalt artikkel? Morten har spurt meg et par ganger om han kan nominere artikler jeg har jobbet litt med, og det er ikke alltid jeg har tid til å følge opp en slik nominasjon (se for eksempel her). Kan det være mulig å få med en formulering om at det er "fritt fram" for andre å utbedre også? --Helt 13. nov 2007 kl. 07:39 (CET)

Enig, få inn noe om at det er fritt frem, for det er det jo selvfølgelig for hvem som helst å rette feil som er nevnt på nominasjonssiden; dette er jo en Wiki. På den ene side synes jeg ikke at hovedbidragsyter og/eller nominator har ansvar for å rette artikkelen, på den annen side bør de kanskje det i tilfelle ingen andre „gidder“ å gjøre det. Men … vi har så mange flinke her at det ikke skulle være noe problem. I tillegg er det også fullt mulig å rette feil man finner imens man leser igjennom artikkelen; vi må alle ta i et tak! ;) — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 13. nov 2007 kl. 17:43 (CET)

Mye av det Ulf foreslår her er allerede en del av den uskrevne wikiquetten som de fleste av oss har som ideal, og i så måte er det en standfesting av best practice. Samtidig kan det være riktig å minne om at virkeligheten noen ganger kommer på tvers. Vi har nylig avvist en artikkel hvor det såvidt jeg kunne se bare manglet noen få endringer før artikkelen kunne blitt godkjent, men hvor verken hovedbidragsyter eller forslagstiller tok ansvar i sluttspurten. Innstramninger i reglene kunne kanskje bidratt til en ansvarliggjøring før artikkelen ble nominert, men ettersom vi er et frivillig prosjekt, så har vi likevel begrensede muligheter til å kreve en innsats fra noen. Et annet case gjelder en artikkel som vurderes nå; her har hovedbidragsyter en wikipause, og dersom vi satte som et absolutt krav at hovedbidragsyter eller forslagstiller skulle ta ansvar for påpekte utbedringer, så kunne ikke artikkelen blitt nominert før vi fant en tilsvarende fagperson. (I lys av de kommentarene som har kommet, så hadde det kanskje vært riktig, men prinsippielt??)
Jeg er enig i det første endringsforslaget. Det er et rimelig krav at hovedbidragsyter skal akseptere nominasjon (dersom han er tilgjengelig!!), det er en god skikk å begrunne en nominering, det er (som Ulf peker på) ikke alle som gir gode begrunnelser for sine {{for}}stemmer. Derimot bør vi kanskje opprettholde kravet om at {{mot}}-stemmer skal begrunnes, slik at det er mulig å gjøre noe med manglene og forbedringspunktene.
Når det gjelder det andre endringsforslaget, så foreslår jeg at det settes hovedbidragsyter og/eller forslagstiller må være innstilt på å bidra , i mine øyne bør det være en normaltilstand at partene i en kandidatvurdering samarbeider tett, og det gjelder forsåvidt også de som stemmer. Mvh --MHaugen 13. nov 2007 kl. 10:23 (CET)

Høres bra ut, flott intiativ. — Snoddy 13. nov 2007 kl. 14:33 (CET)

Enig i med Ulf i hovedpunktene. Men Morten har nok rett i at motstemmer bør begrunnes og at vi kan ha en formulering som hovedbidragsyter og/eller nominator må være innstilt på å bidra, da ligger ikke alt ansvaret på én person. De som stemmer bør jo imidlertid også være innstilt på å bidra, særlig hvis de påpeker ting som bør forbedres. Haakon K 13. nov 2007 kl. 19:39 (CET)

Etter kommentarer over legger jeg frem følgende reviderte forslag:

«En nominasjon skal ha en begrunnelse, helst utfyllende og nominasjonen skal på forhånd avklares med hovedbidragsyter, hvis det er noen. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses for å avdekke grammatikalske feil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, så artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjon.»

Det neste avsnittet blir da:

«Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon, men det er et krav at nominator ikke kjenner til flere vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og hovedbidragsyter bør være innstilt på å bidra til å diskutere/utbedre mangler som påpekes i løpet av diskusjonen.»

Jeg har da tatt inn at de som stemmer nei må begrunne stemmen så en kan få innspill til forbedring av artikkelen og i neste avsnitt har jeg endret må til bør, altså en henstilling om å bidra. Jeg har også gjort om rekkefølgen i første avsnitt, så det blir mer logisk. Først kommer det som handler om nominasjon, så kommer det som handler om stemmegivning. At vi alle har et ansvar for å bidra ser jeg som selvsagt og jeg syns ikke det har noen hensikt å nevne det. mvh - Ulf Larsen 13. nov 2007 kl. 21:02 (CET)

Det ser bra ut. Haakon K 14. nov 2007 kl. 22:06 (CET)

Ser meget bra ut. Litt pirk i første avsnitt:

• „En nominasjon skal ha en utfyllende begrunnelse, og nominasjonen skal, dersom noen kan anses å være hovedbidragsyter, på forhånd avklares med vedkommende. Før en avgir sin stemme, skal hele artikkelen være gjennomlest for å avdekke eventuelle feil og forbedringspotensiale. Stemmer imot nominasjonen skal begrunnes, så artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjon.“

Eventuelt:

• „En nominasjon skal ha en utfyllende begrynnelse, og nominasjonen skal på forhånd avklares med hovedbidragsyter dersom det er noen. Før en avgir sin stemme, skal hele artikkelen være gjennomlest for å avdekke eventuelle feil og forbedringspotensiale. Stemmer imot nominasjonen skal begrunnes, så artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjon.“

Det andre avsnittet ser meget bra ut. For å fjerne „tyskersetninger“ (som faren min kaller det), dvs forferdelig lange setninger, foreslår jeg å dele opp setningen til det følgende. I tillegg; det trenger ikke å være en hovedbidragsyter, og ordet „eventuell“ kan med hell benyttes. I tillegg er det fritt frem for hvems om helst å rette mangler, ikke alt er opp til (den eventuelle) hovedbidragsyter:

• „Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon, men det er et krav at nominator ikke kjenner til flere vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet. Siden nominasjonen på forhånd er avklart med en eventuell hovedbidragsyter, bør vedkommende være innstilt på å bidra til å diskutere/utbedre mangler som påpekes i løpet av diskusjonen, men det er fritt frem for alle å rette påpekte mangler.“

Jeg blir glad for innspill/ytterligere forbedringer på mine forslag. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 17. nov 2007 kl. 21:32 (CET)

• En anmerkning til punkt «hovedbidragsyter må være innstilt på å bidra til å diskutere/utbedre mangler som påpekes i løpet av diskusjonen». Som hovedbidragsyter til flere artikler har jeg selvsagt ikke noe imot å bidra til å diskutere og utbedre. Problemet mitt er at jeg føler meg diskvalifisert til å stemme på egne bidrag, og holder meg derfor borte fra avstemningen for ikke å bli forstyrret. Således går jeg glipp av evt. kommentarer om jeg ikke blir gjort oppmerksom på dem. Jeg vil anta at dette er mer mitt problem enn Wikipedias. På den annen side har jeg ikke alltid vært oppmerksom på at en av de artikler jeg har skrevet har vært oppe til nominasjon. --Finn Bjørklid 19. nov 2007 kl. 14:54 (CET)

  Og der kommer det foreslåtte kravet om at nominasjon skal på forhånd avklares med en eventuell hovedbidragsyter. ;) — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 19. nov 2007 kl. 15:00 (CET)

Krav til kandidatsider, del 2

Det ble langt, og det virker som noen ikke har lest den opprinnelige teksten (dvs det som står i dag), jeg forsøker derfor på nytt og tar denne gangen med hele det originale avsnitt, jeg tror det gjør det lettere å forholde seg til endringer. Den originale teksten står først, i anførselstegn og uten innrykk, så kommer mitt forslag, uten anførselstegn og med innrykk. Jeg har delt det opp i to underavsnitt, så diskusjon kan taes punkt for punkt og avklares for seg.

Jeg har forsøkt å innpasse det som har kommet av kommentarer over som jeg mener er relevant. mvh Ulf Larsen 19. nov 2007 kl. 12:14 (CET)

Avsnitt 1

Teksten som jeg mener er problematisk er angitt under:

Du kan skrive kommentarer til artikler, og det er mulig å «stemme» for eller mot. Det er en forutsetning at du har lest artikkelen i sin helhet før du stemmer «for». Ved å stemme «for» innestår du for at artikkelen oppfyller de aktuelle kravene. Alle stemmer skal begrunnes; ubegrunnede stemmer vil bli lagt liten eller ingen vekt på. En nominasjon bør ha en utfyllende begrunnelse.

Under er angitt mitt reviderte forslag til endring. Jeg har flyttet rundt på teksten så den blir mer strukturert. Først kommer informasjon om nominasjon, så avstemning. Legg merke til at nominasjon skal ha begrunnelse men bør avklares, også at artikkelen skal leses i sin helhet før avstemning og at de som stemmer mot må begrunne sin stemme.

Hensikten med at nominasjon må begrunnes er at man faktisk må angi hvorfor denne ansees verdig nominasjon. Dette bør avklares med hovedbidragsyter, men kan ikke være et absolutt krav da det ikke alltid finnes en slik tilgjengelig. Artikkelen skal leses i sin helhet, fordi en kun ved det kan avgi en meningsfull stemme, derfor er det et absolutt krav. Kravet om å begrunne positiv stemme er fjernet, mens en derimot må begrunne sin negative, fordi en slik stemme er en showstopper og andre må ha mulighet for å kunne utbedre artikkelen, og følgelig vite hvor den feiler.

En nominasjon skal ha en begrunnelse, helst utfyllende, og nominasjonen bør på forhånd avklares med en eventuell hovedbidragsyter. Du kan skrive kommentarer til artikler, og det er mulig å «stemme» for eller mot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikalske feil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, så artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjon.

Avsnitt 2

Så neste problematiske punkt

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst en etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon, men det er et krav at nominator ikke kjenner til flere vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og er innstilt på å utbedre mangler som påpekes i løpet av diskusjonen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Det viktige her er at ansvaret for utbedring av mangler er flyttet fra nominator til eventuell hovedbidragsyter. Kravet til utbedring har også blitt løsere, det står eventuell hovedbidragsyter bør være innstilt på å bidra, dette fordi det ikke er sikkert at det finnes noen hovedbidragsyter, eller hun/han er kanskje ikke lenger aktiv. Selv om det kom innspill på at det bør påpekes at andre også bør delta i utbedring så har jeg helt bevisst sløyfet det, fordi: Det er et felles ansvar vi har påtatt oss å utvikle Wikipedia, det følger av det at vi alle bidrar der vi kan og det er unødvendig å si noe som er selvsagt. Slike tekster bør være kortest mulig, si det som må sies, så presist en kan og vil uttrykke det og ikke noe mer.

Under er igjen angitt revidert forslag:

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst en etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter bør være innstilt på å bidra til å diskutere/utbedre mangler. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Kommentarer til ovenstående

Dette er bra forslag. Jeg er litt usikker på dette:

Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses for å avdekke grammatikalske feil, inkonsistens og faktafeil.

Det er kanskje utformet slik at folk føler at de må være supergode i norsk, eller ekspert på fagområdet. Og så tør de ikke å stemme, for tenk om det etterpå kommer noen og påpeker noen brølere? Pinlig... Så blir det færre som interesserer seg for å bidra med nomineringen, og det fører nok i sum til kvalitettap generelt (disse nominasjonssidene har også den bivirkning at man ansporet til å ha i mente hvilke kvaliteter vi streber etter, i alle artikler). Jeg synes du bør myke opp. For eksempel slik:

Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikalske feil, inkonsistens og faktafeil.

Bra du satte opp forslagene slik. Mye mer oversiktlig nå. Ctande 19. nov 2007 kl. 14:18 (CET)

Jeg kjøper det forslaget, det opprinnelig er vel i overkant strengt.... Har lagt det inn istedet for det jeg skrev opprinnelig. mvh - Ulf Larsen 19. nov 2007 kl. 15:05 (CET)

Ser meget bra ut, ja. Jeg har litt „problemer“ med følgende setning:

	En nominasjon skal ha en begrunnelse, helst utfyllende og nominasjonen bør på forhånd avklares med hovedbidragsyter, hvis det er noen.
— Ulfs forslag

Jeg leste den høyt for meg selv, og følte at den kan skrives bedre, men fortsatt ha samme mening; i hvert fall „, hvis det er noen“. Foreslår som følger:

	En nominasjon skal ha en begrunnelse, helst utfyllende, og nominasjonen bør på forhånd avklares med en eventuell hovedbidragsyter
— H92s forslag 1.1

Eventuelt:

	En nominasjon skal ha en begrunnelse, helst utfyllende, og bør dersom noen kan anses å være hovedbidragsyter på forhånd avklares med vedkommende.
— H92s forslag 1.2

Ellers mener jeg personlig at den skal avklares med hovedbidragsyter, hvilket gir følgende forslag.

	En nominasjon skal ha en begrunnelse, helst utfyllende, og nominasjonen skal på forhånd avklares med en eventuell hovedbidragsyter
— H92s forslag 2.1

Eventuelt:

	En nominasjon skal ha en begrunnelse, helst utfyllende, og skal dersom noen kan anses å være hovedbidragsyter på forhånd avklares med vedkommende
— H92s forslag 2.2

Dessuten foreslår jeg å erstatte alle „mot“ med „imot“, da disse har en litt forskjellig betydning og i denne sammenheng passer „imot“ bedre. Kom gjerne med forbedringer på mine forslag. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 19. nov 2007 kl. 14:46 (CET)

Jeg tok inn forslag til endring da jeg syns det var bedre språk, «En nominasjon skal ha en begrunnelse, helst utfyllende, og nominasjonen bør på forhånd avklares med en eventuell hovedbidragsyter»

Når det gjelder avklaring så mener jeg forsatt at det er fordelaktig å ha bør, dels fordi det ikke er sikkert at det finnes en hovedbidragsyter og selv om hun/han finnes så er det ikke sikkert at vedkommende ønsker å bidra, eller kan ha trukket seg. Vi har en slik situasjon nå, hvaler har en hovedbidragsyter som inntil videre har en wikipause. Jeg har problemer med å se at imot er bedre enn mot. mvh - Ulf Larsen 19. nov 2007 kl. 15:11 (CET)

Nå ble det bedre, ja. Det med imot er selvfølgelig ikke så farlig. Det kan sammenlignes med tysk bis (mot (altså „til“)) og gegen (imot) („vennlig“ og „fiendtlig“). Jeg tror at mot har blitt en muntlig (og senere skriftlig) forkortelse for imot. Men det er mulig jeg tar feil, og igjen; det er ikke så farlig. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 19. nov 2007 kl. 15:16 (CET)

Virker som det er aksept for det reviderte forslaget. Jeg lar det imidlertid stå en uke til før jeg gjør noen endringer, det kan jo være at det er flere som vil si noe om det før en forandrer teksten. Ulf Larsen 22. nov 2007 kl. 16:07 (CET)

Referanser i artiklene

Ser at det ikke er krav til referanser for at en artikkel skal kunne utmerkes som anbefalt/utmerket. Jeg synes det er noe unaturlig at man ikke stiller krav til verifiserbarhet på artikler man ønsker å anbefale, og foreslår herved en regel om at artikkelen må ha referanser for å kunne bli utmerket eller anbefalt, og noter til kildene dersom dette er naturlig eller det er gitt kontroversielle påstander i artikkelen. Så får man heller gjøre unntak dersom det er snakk om påstander som er allmen viten, eller at det er helt unaturlig med referanser. Grrahnbahr 12. des 2007 kl. 22:13 (CET)

Mener du kilder eller referanser? Jeg mener at alle artikler skal ha kilder i form av Eksterne lenker og/eller Litteratur. Referanser er på wikipedia noter til disse kildene og bør som du sier brukes der det er naturlig og der det forekommer påstander i teksten som bør ha en slik referanse. En god bruk av dette vil heve artiklenes nivå. På Engelsk Wikipedia har en gått altfor langt i bruk av referanser. Jeg har i noen tilfeller undersøkt disse og den største delen av dem er unødvendige. --Nina 12. des 2007 kl. 22:34 (CET)

Jeg mente at alle artikler bør ha kilder, med referanser som viser til kildene. Kan ikke uttale meg så mye om det med referanser i engelsk wikipedia. Grrahnbahr 12. des 2007 kl. 22:52 (CET)

Artikler som er for korte for AA?

Jon Harald nominerte for en ukes tid siden artikkelen Svalbard og Jan Mayen til AA-status. Artikkelen er på 9500 bytes, det er ca halvparten av det jeg for min del regner som veiledende minumum for en AA (og, jada, jeg vet at det ikke finnes noen regel for akkurat dét) og artikkelen behandler heller ikke noe stort/bredt emne: det er snakk om en forholdsvis hvilende statistisk kode.

Nominasjonen aktualiserte et spørsmål som av og til dukker opp: hva skal vi gjøre med artikler som er for korte til å være en AA i forhold til dagens presedens, men som på mange andre måter innfrir kravene til kvalitetsartikler: harmonisk satt opp og riktig formattert, god kildedekning, faglig holdbar, en fyldestgjørende behandling av emnet. Til nå har vi vært tilbakeholdne med å gi AA-stjerne til korte, men vel avrundede artikler. Jeg ser at en:wp deler ut mange AA-stjerner til korte artikler, og mitt favoritteksempel er artikkelen en:Ýdalir, om skiguden Ulls hjem, som bare er omtalt i én linje i Grimnismål - og artikkelens lengde er preget av dét: Hvis du skreller bort formatering osv kan hele artikkelen uttrykkes i ca 4 setninger.

Jeg foreslår at vi tenker gjennom dette, og blir enige om vi vil endre noen kriterier for AA, eller vurdere ting på en ny måte. Det er minst tre måter å gjøre dette på:

1. Avvise innspillet og konstatere at vi allerede har greie kriterier for AA: «ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig».
2. Redefinere kriteriene for AA slik at korte artikler også kan aksepteres som AA, dersom de er pent redigert, pålitelig kildebelagt og dekker emnet fra alle relevante sider.
3. Eller innføre en ny stjernekategori for «Småstjerner», kalt f.eks. Kort og godt eller noe sånt.

Foreløpig er jeg åpen for alle tre alternativene, men har nok mest sans for det siste. Mvh M Haugen 2. feb 2011 kl. 18:45 (CET)

Selv foretrekker jeg korte artikler, hvor man heller går i dybden i utdypende artikler. Oversiktlighet fremfor grundighet. Kanskje Kort og godt kunne være en arena for meg. — the Sidhekin (d) 2. feb 2011 kl. 18:52 (CET) Om jeg altså skulle finne tid til faktisk å skrive litt igjen, da.

Jeg har nok også mest sans for det siste alternativet, men tror i så fall vi burde få på plass en enklere prosess for å gi slik status. En måte kan være at en (eller to) fra en gruppe frivillige (som selv melder seg til tjeneste) kan ha fullmakt til å gjennomgå artikkelen og så innvilge eller avslå status. Både innvilget eller avslått status kan så eventuelt påklages til behandling på kandidatsidene. En forutsetning for den nye genren må være at artikkelen trass i at den er kort behandler sitt tema (forholdsvis) grundig, altså at temaet slik det er definert ikke er omfattende nok for en lengre artikkel.

Jeg synes ikke vi skal sette noen fast grense for hvor lang en AA-artikkel må være i byte/tegn i løpende tekst, men vi bør kanskje presisere kriteriet til «være over en viss lengde» i stedet for dagens «ha en viss lengde» (strengt tatt har selv en substubb en viss lengde). Litt kverulering dette siste, men det ble tatt opp av Eifsbnore under diskusjonen som fulgte nominasjonen lenket øverst her. Såpass grundig som vi behandler AA-nominasjoner her må det kunne utvises et visst(!) skjønn ;) Finn Rindahl 2. feb 2011 kl. 19:13 (CET)

Jeg er også positiv til noe i gaten «kort og godt». Dette er en tanke Ezzex har hatt fremme med jevne mellomrom. Jeg synes det er en fin tanke. 3s 2. feb 2011 kl. 19:18 (CET)

Henger meg på det 3s sier; noe i retning av «kort og godt» er en god idè. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 2. feb 2011 kl. 19:28 (CET)

Er også enig med siste alternativ, men ville kanskje kalt de gode artikler eller lovende artikler, og brukt samme symbol som de gjør på dansk wikipedia (se her lovende artikler). Jeg tenkte å nominere en mindre biografiartikkel på rundt 3-4000 byte for noen uker siden, men skjønte at den ikke ville bli aksepter på grunn av størrelsen og lot det derfor være (det ville bare vært demotiverende for meg personlig). En tredje kvalitetsklasse er noe som jeg har etterlyst lenge.Ezzex 2. feb 2011 kl. 19:35 (CET)

De danske Lovende artikler er vel egentlig en slags dugnad på veien mot AA-status. Men jeg er enig at det er noen momenter der som vi kan låne med oss. Logoen kan jo brukes. Eventuelt kan vi bruke et tommel-opp-symbol som dette: . Mvh M Haugen 2. feb 2011 kl. 20:00 (CET)

Jeg tenker i grunn at dagens anbefalte artikler er lovende, på den måten at de kan forbedres til utmerkede. Navnet «god artikke» minner litt for mye om «anbefalt artikkel» for meg, men vi burde sikkert kunne komme opp med noe bedre enn «kort og godt» (uten at jeg gjør det akkurat nå). Finn Rindahl 2. feb 2011 kl. 20:08 (CET)

Jeg synes det siste er passende, vi burde kalle det f. eks. Smågodt, og ha f. eks. "Ukens/Helgens/Dagens smågodt", hvor en av "Smågodt"-artiklene kommer på forsiden (plassforbehold) JustEase for all 2. feb 2011 kl. 20:14 (CET)

Jeg synes navn som «smågodt» og «kort og godt» virker for barnslig og useriøst. Vi burde tenke ut en kort navn som informerer/antyder at artikkelen har gått igjennom en kvalitetssjekk, samtidig som den er betraktelig mindre omfattende enn en anbefalt artikkel.Ezzex 2. feb 2011 kl. 20:38 (CET)

• Dette synes jeg er en interessant diskusjon; takk til Morten som har tatt initiativet til det. Det at man kan få GA-status for mindre artikler på enwp er nok en av hovedgrunnene til at min aktivitet på Wikipedia stadig glir mer over dit. For eksempel ville en av «mine» artikler der som en:Nordberg (station) eller en:Homansbyen Depot aldri blitt AA her på nowp, hvilket gjør at jeg heller skriver artiklene på enwp. I utgangspunktet er jeg derfor positiv til forslaget Morten og Sid kommer med, problemet er bare at det blir litt for ...radikalt dersom én wp-utgave har et helt annet system for honorering av artikler enn det de andre utgavene har. Siden Wikipedia:Anbefalte artikler har iw til en:Wikipedia:Good Articles, synes jeg heller at det hadde vært en bedre idé å harmonisere de to, enn å innføre ett helt nytt system for smågode artikler. Per dags dato er det faktisk ikke alltid like lett å skille UA fra AA (annet enn fra mavefølelsen), så dersom vi kunne skubbet AA-nomineringen ut av Wikipedia:Kandidatsider og opprettet en ny side hvor frivillige kunne anmelde korte, potensielle AA-artikler, hadde det vært et stort fremskritt etter mitt syn. Utover dette hadde det vært fint om 3s kunne vist oss som ikke akkurat er noen veteraner hvor Ezzex har tatt opp dette tidligere ;) --Eisfbnore 2. feb 2011 kl. 21:10 (CET)

Jeg ser poenget til dem som mener «kort og godt» o.l. er dårlige/barnslige navn på noe som dette. «Lovende artikler» synes ikke jeg fungerer, da det blir litt for mye «dugnadskontor» for min smak. Egentlig tenker jeg at navn ikke er så viktig nå. For min del kan vi kalle dem hva det måtte være nå i diskusjonsfasen, så kan vi heller finne et navn når konseptet er klart.

Å gjøre som engelsk, som er det en harmonisering i praksis vil bety, har jeg ingen sans for. Vi er et uavhengig prosjekt og en.wp er ikke rettningsgivende for oss. Det som ligger i diskusjonen til nå er en ny «artikkelklasse» her. La oss ikke spore av en fruktbar diskusjon med rettningslinjer fra en.wp. Jeg har mye mer tro på å finne gode kriterier for en tredje klasse her. Der tror jeg Ezzex er inne på det jeg mener er essensen i en slik klasse med «en kort navn som informerer/antyder at artikkelen har gått igjennom en kvalitetssjekk, samtidig som den er betraktelig mindre omfattende enn en anbefalt artikkel». Hvor han har sagt tilsvarende tidligere vet jeg ikke på stående fot. Jeg tipper at et gløtt i arkivet på denne diskusjonssiden vil gi noe resultat, uten at det vel egentlig er så viktig... 3s 2. feb 2011 kl. 22:47 (CET)

Jeg synes heller ikke noe om den engelske måten. Dette er vårt eget prosjekt. Ezzex 2. feb 2011 kl. 22:52 (CET)

Husk at en kortere artikkel kan inneholde det essensielle sagt med færre ord — det er ikke alltid samsvar mellom lengde og kvalitet. Vi bør våre veldig forsiktig med å kreve «fyllekalk» for å få lange artikler slik jeg har sett i en del tilfellet på det engelske prosjektet. Jeg er for det systemet vi har nå men bare to klasser da bakgrunnen for det er å ha artikler vi kan være bekjent av å sette på forsiden som «reklame» for prosjektet. --Nina 2. feb 2011 kl. 23:13 (CET)

Svært godt initiativ! Korte, poengterte artikler har absolutt sin berettigelse, og vi mangler et system som oppmuntrer bidragsyterne til å skrive slike. I stedet for å slå ned nye bidragsytere med tilbakestillinger og uvennlige ord, får vi et verktøy til å lokke dem videre ved å peke på en belønning ikke alt for langt der framme. Klikkertrening for bidragsytere, altså (sorry, den var uimotståelig).

Både nr 2 (senke kravene til antall tegn for AA) og 3 (ny kategori for kortere artikler) av Mortens forslag har mye for seg. Selv om forslag 3 gir noe mer administrasjon, er det mitt førstevalg. Finn Rindahl har et bra forslag over. En variant er å håndplukke "fagansvarlige". En tredje løsning, som går enda mer «av seg selv», er et system hvor en registrert bruker/autpatroller(?) på eget initiativ kan tildele en utmerkelse ved å avgi en for-stemme på diskusjonssida og plassere ikonet i artikkelen. Oppstår uenighet må minst én stemmes overvekt til for at utmerkelsen beholdes. For å unngå langvarig ustabilitet kan (f.eks) fem for-stemmer overstyre et vilkårlig antall motstemmer. Ulempen med "fagansvarlig" er at det kan oppstå lokale småkonger, ulempen med avstemming er faren for klikkdannelse... – Kaitil 3. feb 2011 kl. 10:56 (CET)

Isteden for ordinære nomineringer kunne etablerte artikkelforfatter selv gi artikkelen et . Artikkelen havner så automatisk på en liste og gjennomgåes av 1-2 admins. Disse sjekker at artikkelen oppfyller minimumskravene og den ikke inneholder feilaktige opplysninger.Ezzex 3. feb 2011 kl. 17:37 (CET)

Jeg liker Ezzex' forenkling av forenklingen, men kanskje kunne artikkelforfatterne bruke , som så sjekkes av en eller to frivillige - ikke nødvendigvis admins etter min mening. Blant de mest aktive på kandidatsidene er flere som ikke er administratorer, men som er svært kompetente til å vurdere artikler. Jeg tenker at enhver autopatrolled bruker burde kunne melde seg selv til slik tjeneste - dersom det viser seg at artikler gjentatte ganger blir vurdert «feil» får vi heller tenke oss om en gang til. Finn Rindahl 3. feb 2011 kl. 17:49 (CET)

Skeptisk. Ser ikke heilt nytten av dette, og heller ikke det praktiske ved det. Hvor fyldig må en artikkel (om en t-banestasjon, ei diktsamling, en landskamp i fotball eller et internettdomene) være for å regnes som grei nok? Og hvor går grensa mellom små emner og de større, som krever full AA-behandling? Uansett ser jeg for meg at det vil gå med mange arbeidstimer til administrasjon, vurdering, debatt og krangel – timer som heller kunne brukes til produksjon. (Joda, den enkelte velger sjølv hva vedkommende vil bruke tid på her, men dukker det opp kandidater/forslag innafor et emne jeg regner som «mitt», så blir det vel lett at jeg kikker innom. Og så går no timan.) Og hva skulle være hensikten med å fortelle omverdenen at vi har en god artikkel om Østerås stasjon, men ikke om Tøyen – om «Til Elise», men ikke om «Tanta til Beate»? Hilsen GAD 4. feb 2011 kl. 11:02 (CET)

Jo, jeg ser de innvendingene du nevner. Men jeg tenker at en slik ordning først og fremst vil ha verdi som et incitament til å ferdigstille de korte artiklene på et høyere nivå enn ellers; ut fra de kriteriene vi blir enige om: kilder, formatering, dekkende, bredt nok.

(Et mulig talende eksempel, med to artikler startet av meg: Av artiklene Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen og Bebudelsen (Campin) er det bare en av dem som har kilder). Mvh M Haugen 4. feb 2011 kl. 12:37 (CET)

Alle slike løsninger vil flytte aktivitet fra ett felt til et annet, og da vi har en begrenset total arbeidskapasitet så vil det bety at andre felt vil tape. Idag skrives en god del småartikler opp til et nivå hvor de beholdes, ønsker vi å slette flere småartikler for å kunne få flere artikler i en av disse kategoriene? Det er prisen ved å skifte brukernes fokus fra ett felt til et annet. — Jeblad 4. feb 2011 kl. 14:46 (CET)

Jeg er ikke helt sikker på hvorfor Jeblad mener at flere «småartikler» vil slettes. Dersom du mener at brukerressursene som nå går med til å berge substubber/unecyklopediske artikler fra undergang med denne ordningen heller vil gå til å få erfarne brukeres «egne» korte artikler opp til «god artikkel» (for å kalle det det inntil videre): Jeg tror for det første ikke at faren for slik omdisponering av ressursene er så stor. En statusbelønning til korte artikler tror jeg først og fremst vil motivere de som allerede først og fremst skriver egne artikler til å gjøre en liten ekstra innsats - altså generere mer ressurser inn. For det andre, om vi nå ved å løfte kvaliteten på artikler som ikke er naturlige kandidater til aa/ua skulle miste noe i kvantitet, (f.eks. ved at en fotballspiller fra 1. divisjon, en artist som faktisk har gitt ut en CD eller en irsk sagnfigur som faktisk er omtalt i relevant litteratur blir slettet fordi inklusjonsverdigheten ikke går fram av artikkelen, eller en substubb fordi ingen finner emnet viktig nok til å skrive to setninger til), tror jeg ikke dette er et stort tap for Wikipedias lesere. Etter min mening har vå nå nådd et punkt, med snart trehundretusen artikler, hvor tiltak for å løfte kvaliteten er viktigere enn å stimulere bare til flere nye artikler. Nuvel, dersom det var noe helt annet Jeblad mente ble dette «økseskaft» :) Finn Rindahl 4. feb 2011 kl. 18:31 (CET)

Det er klart at slike løsninger vil kreve litt, og vi skal ikke innføre denne løsningen om vi allerede i utgangspunktet mistenker at den vil koste mer enn den gir igjen, men det er vel det vi diskuterer? Samt hvordan gjøre dette så lite arbeidskrevende som mulig om ordningen innføres.

Jeblads argument om begrenset arbeidskapasitet kan ha en viss gyldighet på individnivå, men jo flere ulike oppgaver vi kan tilby, desto flere forskjellige mennesker kan gjøre nyttig arbeid på det området de har sin styrke og kan høste aksept for sin innsats.

Mentorordningen ble det ikke noe av, men her kan vi få et verktøy som kan gi bedre artikler samtidig som vi kan skape et vennlig miljø der nye, lovende bidragsytere hjelpes fram til den positiv opplevelsen det er å få anerkjennelse for sitt arbeide. Etter hva jeg kan se av slettesida brukes det atskillig kalorier på å kvele famlende startforsøk. Etter min mening er det minst like bra å bruke litt arbeidstid på å oppmuntre lovende nybegynnere som det er å jage vekk de som virker håpløse. Kaitil 4. feb 2011 kl. 18:47 (CET)

Hva ei slik ordning kan ende i, veit vi naturligvis lite om – her driver vi bare eksklusiv synsing. Jeg har absolutt ingenting imot at små artikler gjøres bedre. Jeg har akkurat nå et privat prosjekt med alfabetisk gjennomgang av artikler jeg har vært sterkt involvert i. Hensikten er å oppdatere og sette inn kilder og noter, et felt jeg hittil har vært en slask på. (Det tar lang tid; jeg er halvvegs på A.) Kanskje er det et poeng å ha et merke som sier at en artikkel er velformulert og med kilder og referanser.

Det jeg er skeptisk til er om et nytt merke knyttes til at innholdet er fyldestgjørende. Der ser jeg muligheten for debatter, uenighet – og skuffelser. For om vi har en slik artikkel innen et emne, har den da satt standarden for liknende artikler (et slags skjult innholdskriterium)? Trengs det trafikktall for jernbanestasjoner, liste over språk en roman er oversatt til, utdannelse for fotballspillere osv. Noen strenge vil avvise merking på slikt grunnlag, noen myke vil hjelpe til med å finne fram opplysningene. Jeg ser altså mulighet både for økt konfliktnivå og for uønska styring av produksjonen mot mindre vesentlige detaljer.

Denne frykten ville være lett å overse om noen kunne forklare meg gevinsten med ordninga. Hittil har jeg skjønt at noen ønsker å belønne (og oppmuntre til) godt arbeid på et vis. Et alternativ kunne da være: På mi brukerside lager jeg overskrifta «Mine favoritter». Her lister jeg opp artikler jeg synes er gode og lesverdige (antakelig helst ikke sånne jeg har bidratt vesentlig til sjølv), gjerne med en begrunnelse. En bot eller noe annet fine automatiske greier samler disse opplysningene. På de utvalgte sidene kommer det et tommel-opp-symbol og et antall, evt en tekst på diskusjonssida: «12 wikipedianere har denne artikkelen som favoritt.» Det kan også settes inn en skjult kategori. Hilsen GAD 5. feb 2011 kl. 17:07 (CET)

GAD skrev: «Hittil har jeg skjønt at noen ønsker å belønne (og oppmuntre til) godt arbeid på et vis». Det er ei kvalitetssikring av mindre artikler, ikke utelukkende en «oppmuntring».Ezzex 5. feb 2011 kl. 18:05 (CET)

Gjenstår da at noen må gjøre arbeidet. Det ville være dumt å iverksette et system som dette uten at vi antar at noen faktisk skal lese disse artiklene nøye, vurdere og foreslå forbedringer. Trenger vi det? Ingen tvil om at et slikt opplegg vil forbedre en del artikler, men det er vel grunn til å tru at dette er artikler som allerede er på et nokså høyt nivå. Så derfor spørsmålet: Er det det vi bør bruke krefter på? Hilsen GAD 5. feb 2011 kl. 19:12 (CET)

Ja, dette bør vi bruke krefter på.Ezzex 6. feb 2011 kl. 20:05 (CET)

En mulig tanke som muligens ikke er så god, men som kanskje kan ha noe for seg: Hva med å ha en side ala slettesiden der man nominerer artikler til denne klassen. Man vurdere, jobber, utaler seg osv slik man nå gjør på slettesiden, og til slutt faller man ned på en konklusjon? Kanskje litt mye arbeid, men systemet har vi allerede fra slettesiden og forsåvidt fra AA/UA-kandidatsiden. Mvh 3s 5. feb 2011 kl. 17:13 (CET)

Dette er en biografiartikkel jeg kunne tenkt meg som en Ezzex 5. feb 2011 kl. 19:58 (CET)

• Det er mulig dette kommer litt sent og langt ned, men jeg vil gjerne svare på 3s innlegg 2. feb 2011 kl. 22:47: Jeg synes det blir feil å si at noe er galt bare fordi en annen wiki gjør det på den måten. GA-systemet på enwp har faktisk gjort det enkelt å skrive artikler det ikke er mulig å skrive så mye om opp til et stjernemerket nivå, hvilket er en stor motivasjon for dem som skriver innenfor de smalere områder. Ved å implementere Orlands forslag nr. 2, vil man kunne slå tre smekker i én flue (min måte å si ting på): 1. Man vil harmonisere AA, GA og BA på hvs. fransk, engelsk, og norsk wp, 2. Man vil tydeliggjøre skillet mellom UA og AA, 3. man vil oppmuntrere bidragsytere til å skrive gode artikler om emner det ikke er særlig mye å skrive om. PS: Jeg søkte faktisk gjennom denne diskusjonssidens arkiv, men fant ingen kommentarer fra Ezzex om dette tema. Jeg skjønner at du ikke klarer å finne det frem på stående fot 3s, men kanskje klarer du det på sittende bak ? Eisfbnore 6. feb 2011 kl. 18:32 (CET)

Jeg har da heller aldri sagt at det er galt fordi en annen wiki har dette systemet. Jeg sier det er vi som skal bestemme over no.wp selv. Noe de gjør på en.wp er bra, annet ikke. Vi bestemmer selv hva vi gjør her, uavhengig av hva de gjør. Jeg liker svært dårlig når noen legger ord i munnen på andre, slik du gjør her. Denne diskusjonen står fint på egne ben. Jeg ser ingen grunn til å bruke tid og krefter på å lete etter hva noen har sagt tidligere. 3s 6. feb 2011 kl. 22:36 (CET)

Den debatten han snakker om tror jeg foregikk på tinget for noen år siden.Ezzex 6. feb 2011 kl. 22:43 (CET)

Nærmer meg faretruende 100 GAer på enwp nå, og jeg har kun lovord å si om systemet. Systemet fungerer utmerket både for lange artikler som Svalbard eller svært korte artikler som .sj. En av hovedfordelene med en eller annen form for godkjenning av en artikkel, er at det gir forfattere insentiv til å lage den komplett, og sikre at de er fullt referert. Ellers kan det ofte hende at man "sløver" litt og ikke refererer en del, eller utelater noe som er litt mer vanskelig å finne gode kilder på. GA systemet på enwp ble til å begynne med utviklet nettopp med tanke på artikler som var for korte for FA. Senere har kravene til FA utviklet seg vesentlig, uten at GA har fulgt opp til samme grad. Den har dermed utviklet seg til en "grei nok" standard som først og fremst sikrer at artikkelen er komplett, referert og uten skrivefeil, mens FA krever at det er profesjonell kvalitet. Jeg kan egentlig ikke forstå hvorfor det er nødvendig med ytterligere prosesser; GA har ingen krav til lenge, som den korte artikkelen Ýdalir viser. En artikkel kan være "god" selv om den er kort. Jeg skrev selv den engelske versjonen av Svalbard og Jan Mayen, som gikk gjennom GA uten nevneverdige kommentarer. Helt klart en artikkel som må inkluderes i Wikipedia, men samtidig er det svært lite å si om saken. Personlig virker det trangsynt å ha lengdekrav på AA, og kanskje hadde det vært bedre å lempe på kriteriene til å få status, blant annet ved å duplisere GA systemet som gjør at én erfaren "reviewer" (ikke nødvendligvis en admin) kan godkjenne eller underkjenne resultatet. Arsenikk ^(talk) 7. feb 2011 kl. 22:10 (CET)

Et konkret eksempel

Ezzex lanserer et konkret eksempel på en artikkel til vurdering: Kristian Øgrim. Og det er fint å være konkret, da veit vi at vi snakker sånn noenlunde om det samme. Jeg synes det er en heilt grei artikkel, men er det noe spesielt med den, som gjør at den bør få betegnelsen «god» (eller hva vi nå velger)? Formmessig synes jeg den er støyende med et hav av referansemerker til en eneste kilde. I dette tilfellet ville jeg kutta referansene og latt det være underforstått at det meste av innholdet er henta derfra. Det er en bagatell, som lett lar seg rette (om vi er enige). Kildemessig synes jeg det er litt tvilsomt å ha bare en kilde til en god artikkel, og særlig da en nekrolog, som nærmest per definisjon sier bare pene ting. Innholdsmessig gjengir artikkelen utvilsomt hovedpunkta i Øgrims liv, men det blir vel oppramsende. Mannen hadde ei av de absolutte toppstillingene i Norges viktigste mediebedrift i atten år, og det vi får vite var at han var opptatt av probert språk. Det er tynt. Nå skal det innrømmes at Øgrim tydeligvis ikke var av de mest synlige. Han omtales bare i beskjeden grad i NRKs historie (Over til Oslo), og da mest som fagforeningsmann og streikeleder. Og da blir mitt spørsmål: Kan man lage en god artikkel om noe det nesten ikke finnes kildemateriale til? Wikimessig mangler artikkelen ei lenke til sønnen Helge.

Jeg mener altså at dette ikke er en «god» artikkel, men den er absolutt «god nok» til et leksikon. Nå har jeg kanskje bidratt en smule til å gjøre den litt bedre, men fortsatt ikke god. Så er det da et spørsmål om det er noe stort poeng at jeg (og andre) bruker tida på å diskutere om artikler er «gode» eller bare «gode nok». Hilsen GAD 7. feb 2011 kl. 14:30 (CET)

Øgrim-artikkelen har et par issues til, så jeg tror ikke den er noe godt eksempel. Teksten er verken helt presis eller helt gjennomarbeidet: det opplyses to ganger om at Øgrim var formann i NRKs funksjonærlag, men ingen av stedene angis det når. Og den inneholder vurderinger (hans «innsikt i kultur- og samfunnsspørsmål») som er naturlige i en nekrolog, men som man må være en litt erfaren wp-bruker for å se at er Nes' vurdering, og ikke wikipedias. Kanskje Jon Haralds eksempel Svalbard og Jan Mayen eller mitt eksempel Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen er nærmere idealet? Mvh M Haugen 7. feb 2011 kl. 14:48 (CET)

Flott at det bringes inn i et konkret spor slik at vi får en følelse for hvor en eventuell list skal ligge – om vi blir enige om å gå for opplegget. Kristian Øgrim synes jeg heller ikke holder. I tillegg til de momentene som allerede er nevnt, er den nesten for kort til å bedømmes. Svalbard og Jan Mayen er et fint eksempel på et tema det sikkert hadde vært mulig å skrive mer om, men det som står i artikkelen er bra, så den vurderer jeg absolutt som en «god» artikkel. Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen er etter min mening perfekt, kanskje fordi artikkelen inneholder akkurat så mye som en legmann som meg synes det er verd å vite, den er vel avrundet, godt kildebelagt og lett å lese. (Burde siste setning i ingressen vært kildebelagt?) Jeg drister meg til noen eksempler jeg kjenner godt til og som jeg selv vurderer å være i hver sin ende av skalaen for «god» artikkel: Slaget ved Lowestoft og John Donne. – Kaitil 7. feb 2011 kl. 16:28 (CET)

John Donne er et veldig godt eksempel på en typisk K&G, etter min mening: godt formatert, fokusert og kildebelagt. Må ta forbehold mht finlesing og sjekk mot andre kilder mtp hvorvidt det viktigste er dekket opp, men det ser veldig greit ut. Når det gjelder Slaget ved Lowestoft er det typisk AA-nivå. Mvh M Haugen 7. feb 2011 kl. 22:05 (CET)

Jeg har lest innspillene om Kristian Øgrim og forsøkt å forbedre den noe. Hva tror dere?Ezzex 7. feb 2011 kl. 21:29 (CET)

Beklager, men etter min mening fremdeles ikke. Den er dels en CV (hvilke stillinger i hvilke perioder) uten kildebaserte gode vurderinger av hva han utførte og oppnådde, har dels vage opplysninger om hva, når og hvordan, og er dels litt ufokusert (Er det egentlig kampen mot upresist språk som er hans viktigste innsats i NRK?). Mvh M Haugen 7. feb 2011 kl. 22:05 (CET)

Jeg mener det er en god liten artikkel og jeg stiller meg uforstående til mye av din kritikk. Tenker du ikke vel mye i AA- og UA-baner.Ezzex 7. feb 2011 kl. 22:37 (CET)

Slik jeg forstår det forsøker vi å finne ut om det er mulig å operere med (det vi foreløpig kan kalle) K&G, og da må vi ihvertfall bli enige om bunn-nivået. Så jeg vurderer John Donne som et lavt grensetilfelle, men på rett side. Jeg er i all beskjedenhet fornøyd, men artikkelen er ikke «fullstendig»: en mer kunnskapsrik Donne-fan kan meget vel skrive en UA om ham. Her er et eksempel på en av «mine» artikler jeg vurderer som grensetilfelle, men på feil side: Johann Mattheson. Et problem er at det ikke finnes «inline» referanser. (Egentlig mener jeg selv at det holder at stoffet finnes i litteraturdelen, men bøyer meg for konsensus om at det er et krav om referanser i teksten.) Artikkelen er dessuten for anekdotisk og springende til å være helt god. Artikkelen om Kristian Øgrim er grei, men skal K&G-stempelet ha noen mening må det mer til uten at vi derfor tenker i AA/UA-baner. Donne-artikkelen er for eksempel definitivt ikke AA. Slaget ved Lowestoft er i nærheten av AA, men magefølelsen (det er den som avgjør til slutt når det er snakk om grensetilfeller) sier meg at den ikke når helt opp. – Kaitil 8. feb 2011 kl. 09:09 (CET)

Jeg synes en artikkel i den nye kategorien bør ligge markant under AA-nivå, spesielt med tanke på omfang og lengde. Vi må innse at det er en rekke emner og biografier som aldri vil kunne nå 15.000-20.000 bytes uten å fylle dem opp med selvfølgeligheter, uvesentligheter og småprat. Jeg synes det tilfellet du trekker frem (John Donne) ligger betydelig over det jeg mener burde vært kravene til en «god artikkel», men samtidig under AA.Ezzex 8. feb 2011 kl. 19:47 (CET)

(Jeg går ut fra at det du mener er at lista bør ligge markant under AA-nivå.) Jeg plasserte lista slik jeg gjorde fordi jeg har oversatt hundrevis av korte artikler fra de:wp om obskure barokk-komponister med nesten ukjente liv, det de har skapt er nesten bare kjent gjennom oppføringer over navn på komposisjoner, og det som gjør dem notable er i beste fall at det er overlevert et par forbløffende gode verk etter dem, og i verste bare at de fikk en stor innflytelse i musikkhistorien. Alle disse kunne med letthet formatteres i henhold til dine krav og så bli «rekommanderat» med den tilleggsbegrunnelse at de dekker opp så godt som absolutt alt som er kjent om personen, ta Johann Caspar Ferdinand Fischer som et eksempel. Dersom så korte artikler kunne anbefales også i de tilfellene det var mer relevant stoff å ta av, ville vi kunne bli oversvømt av slike artikler, og kategorien utvannet og intetsigende. I likhet med meg tror jeg ikke folkene på de:wp drømmer om å gi originalen til de artiklene jeg har oversatt noe kvalitetsstempel, selv ikke de som dekker opp absolutt alt som er kjent om et tema. Vi skal framheve kvalitet og bidragsytere skal ha noe å strekke seg etter, og da må vi ha nok stoff og nok mot til å skille mellom godt og dårlig. En eller annen variant av svenskemodellen med litt nivå på «rekommenderat» er mitt forslag.– Kaitil 9. feb 2011 kl. 10:24 (CET)

Den svenske modellen

Svensk wp har sv:Wikipedia:Rekommenderade artiklar. Det ser ut som en funksjonell framgangsmåte. Vi må selvsagt fremdeles diskutere hvor lista skal ligge - slik vi er fint i gang med ovenfor her - takk til Ezzex og Kaitil for det. Og for min del synes jeg at to erfarne brukere er en tryggere prosedyre enn bare én, men det er bare min mening. Mvh M Haugen 8. feb 2011 kl. 11:31 (CET)

De er strenge, svenskene, sv:Äkta insektsätare ser med et veldig kjapt overblikk ut til å være helt oppunder AA-kandidat hos oss, og de slipper den ikke som rekommanderat en gang. Det svenske systemet ser bra ut, og en harmonisering ville kanskje ikke vært så dumt siden vi snakker gjensidig forståelige språk. I så fall burde vi også vurdere å endre navngivingen, slik at skalaen fra lav til høy blir AA, GA og UA. Anbefalt (rekommanderat) er det mest dekkende navnet for det laveste nivå, siden det bare betyr at en/to eller flere har anbefalt artikkelen, mens God Artikkel og Utmerket Artikkel har gått gjennom en mer omstendelig prosess. En kanskje litt drastisk idé er å begynne med en tom GA-kategori og så la AA-artikler gå gjennom en forenklet lynvurdering til GA i en prosess som ligner på den nye rekommanderat-prosessen. Det gir fin trening, og klarer vi å gjøre det i fred og fordragelighet får vi demonstrert i praksis at det også finnes grupperinger her som ihvertfall forsøker å beholde et snev av folkeskikk. – Kaitil 8. feb 2011 kl. 13:48 (CET)

Etter å ha sovet på det gikk det opp for meg at strøtanken jeg framsetter over bare er tredelt utgave av den todelingen Morten framsetter i alternativ 2: «Redefinere kriteriene for AA slik at korte artikler også kan aksepteres som AA, dersom de er pent redigert, pålitelig kildebelagt og dekker emnet fra alle relevante sider», men med en forenklet nominasjonsprosess for AA. En slik løsning vil faktisk bli arbeidsbesparende i forhold til dagens løsning, og skillet mellom de to kategoriene mye tydeligere enn det er nå. Likevel er jeg mer stemt for den tredelte svenske modellen. – Kaitil 9. feb 2011 kl. 08:14 (CET)

Forslag til kriterier / sjekkpunkter

Jeg har lagd forslag til kriterier/sjekkpunkter for en «god artikkel».

1. Lengde: Sjekke at artikkelen er over en viss lengde (minimum 3000 bytes ?)
2. Referanser:
 2 a). sjekke at artikkelen har referanse(r)
 2 b). sjekke at evt. kvalitative utsagn eller bruk av adjektiver er referansebelagt
 2 c). sjekke at innholdet har dekning ut i fra referanser.
3. Objektivitet: Sjekke om den er objektiv nok - og at hvis den inneholder sterke adjektiver o.l., må dette ha solid referanse.

Hva mener dere om disse kriterier ?Ezzex 10. feb 2011 kl. 18:13 (CET)

For lite og for kort. Det bør være noen dypere/tydeligere kvalitetskriterier; f.eks. at de viktigste kildene til emnet er brukt, og at artikkelen gir minimumssvar på spørsmål som hva, når, hvor, hvordan og hvorfor.

Mht lengde mener jeg at 5000 bytes er et rimelig minimum. Artikkelen Abri de Cro-Magnon, som jeg skrev i går, er på 2000 bytes, og det er IMHO slett ikke nok. M Haugen 10. feb 2011 kl. 18:55 (CET)

Jeg har inntrykk av at biografier trenger noe mindre lengde enn temaartikler. Skal prøve å møte deg på halvveien. Hva med et minimum på 3000 bytes på biografier og minimum 4000 på temaartikler?Ezzex 10. feb 2011 kl. 19:17 (CET)

Det er vanskelig å diskutere dette uten å prøve ut konkrete eksempler: lag en god og avrundet biografi på 3000 bytes og se om det blir bra nok. Jeg forsøkte igår, inspirert av kandidatartikkelen om irskekongen Donnchad mac Briain, kom jeg på en gammel leverandør av råstoff til catchy gitarlåter som manglet artikkel, den irske harpisten Turlough Carolan. Jeg forsøkte å skjære ned til beinet for å se om jeg klarte å skrive noe som kunne underlegges en bedømming, men artikkelen er etter min mening fortsatt for kort: 2854 bytes brødtekst uten formateringstegn (502 434 ord). Alt i alt med kat og iw etc er den 6916 bytes. Gjør gjerne et forsøk du også, jeg lover å se på resultatet med et åpent sinn. – Kaitil 10. feb 2011 kl. 20:53 (CET)

Dette må ikke glemmes

Dette er et forslag som er for godt til å forsvinne i vår felles konsensusvegring!
Jeg har laget et forslag på Bruker:3s/Gode artikler, mye basert på Ezzex' forslag ovenfor, men gjort noen endringer. Jeg mener det er viktig at det ligger en vurdering av flere brukere bak en status som God artikkel, altså at ikke forfatteren selv skal kunne utnevne artikkelen til dette.
Jeg har en artikkel jeg en gang skrev i forbindelse med estlandskonkuransen som jeg da lurte på å forsøke å jobbe opp til AA. Det tror jeg aldri jeg kommer til å gjøre, men hva om vi forsøker å vurdere Eesti Evangeelne Luterlik Kirik ut fra de kriteriene jeg har satt opp. Da ser vi om de funker og hva som må endres. 3s 4. mai 2011 kl. 00:04 (CEST)

Skulle gjerne hatt en slik kvalitetsikret artikkel ja.--Ezzex 4. mai 2011 kl. 19:16 (CEST)

Selv om jeg ikke er helt enig med 3s i detaljene rundt forslaget hans, mener jeg at det i alle fall er mye bedre enn det vi har nå, og vil implementere det så raskt som mulig. Kan The History of British Political Parties være en mulig kandidat? --Eisfbnore 31. aug 2011 kl. 10:59 (CEST)

Jeg ser også gjerne at dette kommer igang, men vil helst at flere folk er med på prosessen. Det var med flere for en stund siden, men så døde det litt ut. Tenker man det samme fremdeles? 3s 1. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

Det er så vanskelig å bli enige om de praktiske detaljene at det nesten er best at en entusiast driver dette etter sitt eget hode og så får vi se om mange nok er med på å det rent praktiske arbeidet; litt slik Morten er den drivende kraften bak AA/UA mens vi andre foreslår en artikkel i ny og ne eller stikker innom og vurderer artikler når vi har tid og lyst og finner temaet interessant. Initiativet deres er viktig, for kanskje kan et slikt lavterskeltilbud hjelpe til med å snu en del bidragsyteres oppmerksomhet fra opprettelse av en mengde stubber og i stedet levere kvalitet i forholdsvis små artikler. Kaitil 1. sep 2011 kl. 22:46 (CEST)

Jeg er fortsatt skeptisk til dette – og synes (svært beskjedent) at mitt forslag tidligere i tråden om et slags «liker»-system er bedre. Hilsen GAD 1. sep 2011 kl. 22:51 (CEST)

 Redigeringskonflikt Enig! Det lureste er nok at en starter, så får de som vil følge etter. Kanskje vi kan bare starte i vei med å knabbe noe fra da:Wikipedia:Evaluering og/eller sv:Wikipedia:Artiklar i väntan på nominering. Ellers er også undersidefunksjonen ved vår Wikipedia:Artikkelsamarbeid ganske smart, imho. --Eisfbnore {disk • bidrag} 1. sep 2011 kl. 22:52 (CEST)

Jeg har lyst til å dra igang debatten om igjen. Skulle gjerne hatt en slik kvalitetsgrad på plass, men er skeptisk til å sette en absolutt grense for lengde (antall bytes) da temaene kan variere svært meget.--Ezzex (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 21:47 (CEST)

Hva er egentlig hovedargumentet mot å (heller) kutte lengdekravet for AA? Jeg synes allerede skillet mellom AA og UA er noe vagt, og ser det egentlig som fordelsmessig om vi fikk en klarere distinksjon mellom disse nivåene. – Danmichaelo (δ) 6. jun 2012 kl. 22:23 (CEST)

Jeg tenker en kvalitetsgrad som ligger betydelig under det som i dag er anbefalt. Jeg synes anbefalte artikler (og særlig utmerkede) er veldig resurskrevende (samt at de er vanskelige å få igjennom). En potensiell utmerked tar f.eks mengde med tid og ork for å opparbeide. Den skal så vurderes i 2 uker som kandidat med korrigeringer, korrektur, forslag, avstemning osv (veldig tidkrevende). Det ville derfor vært et veldig positivt tiltak å ha en tredje kval. der en etablert brukeren selv kan definere kvalitetsgraden - mot at noen andre etablerte brukere innen en uke stadfester at den oppfyller kravene.--Ezzex (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 22:56 (CEST)

Jeg synes 3s har et bra forslag, men synes vi bør gå for den svenske modellen, dvs at den enkelte selv setter merker og tilsvarende at den enkelt fjernes. Hva med å koble det til at vedkommende som setter/fjerner som minimum må ha status som autopatrol? Det gir jo et minstemål mht hva brukere har av kunnskap. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 11:18 (CEST)

Samtidig vil jeg fortsatt slå et slag for navneendring: «Anbefalt Artikkel» (AA) synes for meg å være mest dekkende for den nye kategorien siden det påførte merket kanskje ikke betyr annet enn at artikkelen er anbefalt av en eller flere uten at det ligger en kandidatprosess bak. «God Artikkel» (GA) er et bra betegnelse på dagens AA, og UA blir uendret. Det blir kanskje litt ekstra arbeid av dette, men jeg synes ihvertfall at navnene blir mer logisk. Dessuten får vi fordelen av å være mer på linje med svenskenes navnebruk. Kaitil (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 11:35 (CEST)

Jeg har lagd forslag til kriterier/sjekkpunkter for en «god artikkel».--Ezzex (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 13:41 (CEST)

1. Referanser:
 1 a). sjekke at artikkelen har referanse(r)
 1 b). sjekke at evt. kvalitative utsagn eller bruk av adjektiver er referansebelagt
2. Objektivitet: Sjekke om den er objektiv nok - og at hvis den inneholder sterke adjektiver o.l., må dette ha solid referanse.