Wikipedia-diskusjon:Kandidatsider/Arkiv 2

Noe raskere arkivering av artikler

Foreslår at vi forsøker å få arkivert artikler noe raskere, slik det er idag så kan det virke som man lar artikler ligge over tiden for å forsøke å få stemmer til en «høyere grad», at noen skal ombestemme seg mht stemmegivning osv.

Slik det er idag så tror jeg med fordel at Mary Wollstonecraft og Rosens navn kan arkiveres som anbefalt (ikke nok stemmmer til å bli utmerket eller motstemmer), mens Sveriges utenriks- og sikkerhetspolitikk under den kalde krigen og Johan Bernhard Hjort ikke har nådd opp til anbefalt (for få stemmer eller motstemmer).

Når artikler blir liggende så lenge som de tidvis blir nå gir det etter min mening et feilaktig bilde av større aktivitet i prosessen frem mot anbefalt/utmerket enn vi i realiteten har. Hvis vi raskere får ryddet unna artikler så kan vi etterhvert forhåpentligvis også få flere nye inn og flere godkjent totalt sett. Ulf Larsen 7. feb 2008 kl. 13:59 (CET)

Vi har ikke lenger noe krav om et visst antall stemmer for å bli verken anbefalt eller utmerket. (I prinsippet kan en artikkel derfor bli anbefalt bare med forslagsstillers stemme, i praksis vil vel de fleste av oss føle at det er riktigere med litt bredere støtte...) Derfor er det nok mest praktiske forhold som gjør at de ikke er arkivert. --MHaugen 7. feb 2008 kl. 14:27 (CET)

Sløvt av meg, har faktisk ikke fått det med meg at vi ikke har noe krav til antall. En viss støtte er vel uansett fornuftig, da det bidrar til å bygge opp under tillit til ordningen. For min del anser jeg f.eks at artikkelen om Johan Bernhard Hjort som jeg er hovedbidragsyter på har feilet nominasjon og bør arkiveres uten å nå anbefalt. Ulf Larsen 7. feb 2008 kl. 14:54 (CET)

Slett ikke! Hjort kan raskt fikses. Det er bare ørlite igjen. Og en av de to {{trenger referanse}} er en setning som kan tas ut uten meningstap for artikkelen. --MHaugen 7. feb 2008 kl. 15:09 (CET)

Så langt jeg kan se er det ingen referanser som ikke er dekket, dvs det er vist til bøkene, og så snart jeg er tilbake i Norge så skal jeg legge inn sidetall. Men det er uansett en bruker som har stemt imot anbefalt og det blokkerer effektivt. Jeg synes det er mest ryddig å arkivere den som ikke passert. Ulf Larsen 7. feb 2008 kl. 22:59 (CET)

Artiklene i konkurransen

Mener jeg leste et sted at vinnerartiklene burde vente til oppmerksomheten hadde lagt seg før de ble nominert til anbefalt eller utmerket. To er nominert, tre er ikke, så vidt jeg kan se. Vil de tre bli nominert av administratorer eller jury på et senere tidspunkt? Hvis ikke: Burde de tre siste få prøve seg? Helge Høifødt 7. feb 2008 kl. 16:22 (CET)

Alle artikler kan nomineres når som helst, og av hvem som helst. Jeg tar Parker i Oslo nå. --MHaugen 7. feb 2008 kl. 16:59 (CET)

Og jeg tok Sveits - faktisk før jeg så denne notisen og at Parker... ble nominert. --Kjetil_r 7. feb 2008 kl. 18:43 (CET)

Tostjerners?

Da Portugisisk ble utmerket, ble den gule artikkelvinner-stjernen tatt vekk, fordi de to stjernene kolliderer. Siden artikkelkonkurransen ikke finnes i menyen og lett blir usynlig nå når all forsidemarkering er borte, synes jeg det ville være fint om noen fikk til å plassere de to stjernene ved siden av hverandre. Er enig i at utmerket må gå foran hvis det ikke finnes løsninger, men konkurranser tiltrekker oppmerksomhet og er fin profilering av wikipedia. Apropos konkurransen: Burde konkurransevinnerartiklene få en boks på diskusjonssiden á la boksen for ukens artikkel eller U/A? Trolig kommer det jo flere konkurranser. Helge Høifødt 20. feb 2008 kl. 20:29 (CET)

Jeg har flyttet den gule stjernen litt til venstre, se portugisisk og Rosens navn. mali 20. feb 2008 kl. 20:50 (CET)

Jeg synes merkinga for artikkelkonkurransen bør stå på diskusjonssida i stedet for på sjølve artikkelsida – det er tross alt en utmerkelse som ikke er permanent, i den forstand at den ikke er like relevant om et års tid som den er nå. Da er det bedre med en mer utfyllende boks av samme type som Mal:Utmerket artikkel. Jon Harald Søby 20. feb 2008 kl. 20:54 (CET)

Etablert bruker

Begrepet etablert bruker bør fjernes fra denne siden, da Wikipedia-samfunnet later til å nekte å definere det. - Soulkeeper 29. mar 2008 kl. 12:51 (CET)

Jeg er helt uenig i at vi kan gi noen slik status til artikler som ikke engang er vurdert av én etablert bruker. Det er helt nødvendig at minst en tilstrekkelig erfaren wikipedianer, altså en seriøs person som har satt seg inn i hvordan prosjektet fungerer, har gått gjennom slike artikler. Vi har en nokså grei praksis for hvem som er etablerte brukere i en slik sammenheng. Se forøvrig min kommentar her. Kph 29. mar 2008 kl. 13:05 (CET)

Definisjon er nå en ting, men realiteten i det er der like fullt. Ellers blir det som i de vitsene:
- Vet du forskjell på en kenguru og en mixmaster?
- Nei --?
- Da tror jeg at jeg lager vaffelrøra selv...
Med vittig hilsen, --MHaugen 29. mar 2008 kl. 13:12 (CET)

Wikipedia:Kandidatsider/Islam

Denne ble akkurat merket som anbefalt. [1]. Bryter ikke det med punktet «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått», da to etablerte brukere (og én relativt fersk bruker) gikk eksplisitt imot med å si Imot, og flere andre brukere også etterlyste forbedringer i diskusjonen? --Kjetil_r 8. apr 2008 kl. 19:15 (CEST)

Da har jeg gjort om på dette. --Kjetil_r 12. apr 2008 kl. 12:38 (CEST)

Husk å fjerne fra MediaWiki:Gadget-UAAA.css‎ også. — H92 (d · b · @) 12. apr 2008 kl. 12:44 (CEST)

Takk for påminnelsen. --Kjetil_r 12. apr 2008 kl. 13:21 (CEST)

Noe er feil der, den er ikke inne på listen over kandidater ennå. Ulf Larsen 12. apr 2008 kl. 14:02 (CEST)

Jeg flyttet den over fra arkivet for vedtatte til arkivet for avslåtte. Er det slik at du vil ha den ført opp som kandidat igjen? --Kjetil_r 12. apr 2008 kl. 14:07 (CEST)

Beklager, da misforstå jeg. Nei, la den ligge som avvist - slik det står tror jeg det er best for alle parter. Ulf Larsen 12. apr 2008 kl. 14:19 (CEST)

skjønner ikke hvordan et lite mindretall av personer met et unormalt negativt fokus på islam skal få lov til å blokkere slike ting. --Ezzex 12. apr 2008 kl. 16:07 (CEST)

Hva mener du med dette?--Harry Wad (HTM) 12. apr 2008 kl. 16:23 (CEST)

hadde ikke deg i tankene når jeg sa det--Ezzex 12. apr 2008 kl. 16:29 (CEST)

Forholdet anbefalt/utmerket

Vi har vel et siktemål at det skal være mest anbefalt, og at nåløyet for utmerket skal være smalt. Slik det er med nominasjoner nå så virker det motsatt, dvs det er en rekke nominert til utmerket men kun en til anbefalt. Foreslår at vi fremover har et øye til dette, dvs at en primært nominerer til anbefalt og kun går for utmerket dersom artikkelen virkelig er utmerket. Ulf Larsen 26. apr 2008 kl. 18:13 (CEST)

Har tenkt på det samme. Jeg synes vi i en del tilfeller er for lite ærgjerrige når artikler blir anbefalt eller utmerket. Disse aller beste, som utgjør mindre enn én promille av alle artikler, bør inneholde det som en alminnelig kunnskapsrik og interessert person vil forvente å finne i et leksikon (jf. «beskrive sitt emne svært grundig» i kriteriene for utmerket). Et annet kriterium for utmerket som det ikke er klart for meg hvordan vi ivaretar er «fremragende faglig kvalitet». Burde vi tenke på å etablere en ordning med en pool av fagfolk som gjennomgår kandidatene, med særlig definert oppdrag, før de kan bli utmerket, slik at vi i større utstrekning unngår faglige feil? Å ha faglige feil i anbefalte og utmerkede artikler tror jeg kan bidra til å skremme bort folk med solid fagkunnskap fra å bli bidragsytere, fordi troverdigheten til Wikipedia blir usikker. Hvis det ikke finnes fagkyndige på en kandidatartikkels område, bør kandidatperioden heller utvides enn at man merker artikkelen etter kommentar fra et lite antall bidragsytere, hvor ingen har noen spesiell forutsetning for å bedømme artikkelens faglighet. Jeg vet at jeg nå utvider Ulfs perspektiv, at disse spørsmålene er diskutert grundig i mange runder, at en pool av villige fagfolk på alle verdens kunnskapsområder ikke skaffes denne uken, men svarer likevel det som ligger meg på hjertet. En konklusjon er i hvert fall at vi bør bli klarere på skillet anbefalt - utmerket, slik Ulf foreslår. Helge Høifødt 1. mai 2008 kl. 16:49 (CEST)

Støtter Ulf. --Harry Wad (HTM) 1. mai 2008 kl. 16:56 (CEST)

Nja, er ikke helt enig i at man skal holde antallet utmerkede artikler på et lavt nivå med vilje. Jeg synes at alle artikler bør i teorien ha muligheten til å nå denne utmerkelsen. Når det gjelder faglige feil så er vel er det grunnen til at vi har referansesystemet og at det bør brukes i slike artikler for å vise hvor ting kommer fra. De ting som man da kan stille spørsmål på bør det være en kilde til. De på internett kan man da sjekke selv og de andre blir det forventet at artikkelforfatter(ne) har tilgang til. Zaarin 15. aug 2008 kl. 00:01 (CEST)

Også jeg støtter Ulf i dette. krg 19. jan 2009 kl. 00:35 (CET)

Litteratur

I kravene står det:

Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Jeg har hele tiden oppfattet litteratur som artikkelens trykte kilder og da videre lesning er satt i en parentes så kan jeg ikke se at dette er noe krav til artikkelen.

Jeg foreslår at denne parentesen og ordene videre lesning fjernes. Grunnen er at det ofte vil være omtrent umulig å skille mellom bøker som er brukt som kilder og bøker som en kan anbefale til videre lesning. Jeg tror veldig mange bruker de bøkene som er tilgjengelige som kilder for opplysninger i artikkelen. For meg er Litteratur alle trykte kilder i en liste alfabetisk på forfatters etternavn som gir leseren en mulighet til å finne frem i alt som er brukt på en lett oversiktlig måte. Jeg ønsker heller ikke lister over bøker som ikke er gode nok til å settes under kilder og som derfor brukes under videre lesning. Selv vil jeg aldri legge til litteratur som ikke har et innhold som støtter opp under artikkelen på en slik måte at de kunne vært brukt som kilder i utgangspunktet. Nina 10. des 2008 kl. 19:38 (CET)

Jeg synes kravet bør beholdes. «Videre lesning» er noe som ofte etterspørres til kandidatartikler (ikke bare av meg), og vil være svært nyttig for leserne. Etter ditt forslag vil man for eksempel måtte fjerne Sovjetunionen#Videre_lesing, noe jeg synes vil være synd (ingen av bøkene der er forresten brukt som kilder).

Mange bruker kanskje de bøkene som er tilgjengelige som kilder, men det er langt i fra slik at alle gjør det. Under en overskrift «Litteratur» er det også ofte slik at andre legger til nye bøker (som ikke er kilder). Ta for eksempel andre verdenskrig, der jeg er hovedforfatter. Fem av de seks bøkene under «Litteratur» skrev jeg opp den gang jeg skrev artikkelen, da under overskriften «Kilder». Deretter ble overskriften av noen andre endret til «Litteratur», før en sjette bok så ble lagt til. Hvordan skal leserne nå vite hvilke av bøkene under «Litteratur» artikkelen bygger på? Nina har altså en bestemt tolkning av «Litteratur», mens andre igjen har en annen tolkning. Dette er svært uheldig. Men dette er egentlig en litt annen diskusjon, som bør føres på Wikipedia-diskusjon:Bruk_av_kilder (merk at dagens Wikipedia:Bruk av kilder-utkast også avviker kraftig fra Ninas praksis).

Forøvrig synes jeg gjerne at vi kan definere en klar begrepsbruk for kandidatartiklene. Jeg foreslår derfor heller at kravet omformuleres til noe à la «Den bør vise til noe videre lesning, og artikkelen bør om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser. Det bør skilles klart mellom hva som er videre lesning og hva som er kilder». På denne måten vil vi slutte å gjøre dette uklart for leserne (av anbefalte og utmerkede artikler – leserne av andre artikler må nok dessverre forsette å leve i usikkerhet). —Kjetil_r 10. des 2008 kl. 20:14 (CET)

Om forfatterne ønsker å bruke videre lesning så bør det selvsagt være anledning til det. Men vi bør ikke ha et krav og at noe av litteraturen skal ha overskrift videre lesning. Det vi har krav om er at det finnes noe under litteratur og/eller eksterne lenker som underbygger det som står i artikkelen og at artikkelen bør om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser til disse kildene. Vær klar over at i utgangspunktet da dette ble skrevet så ble det diskutert om en artikkel i det hele tatt skulle ha oppført kilder noe som ikke var vanlig praksis på Wikipedia for noen år siden, men som heldigvis blir praktisert nå. Nina 10. des 2008 kl. 20:40 (CET)

Vi bør definitivt ha et krav om at (kandidat)artiklene skal ha kilder og at disse er lette å identifisere for leserne. Hvordan disse identifiseres er etter min menig ikke så alt for viktig (det er viktigere at vi har en standard enn at standarden blir akkurat slik jeg vil ha den). Overskriften «Litteratur» er slik det er i dag uheldig, men dette kan løses om vi bestemmer oss for at den enten er å anse som kilder eller er å anse som videre lesning. At denne overskriften nå kan bety begge deler eller en blanding er egentlig det verste av alternativene. Det er på samme måte uheldig at noen av de eksterne lenkene er brukt som kilder uten at dette gjøres klart for leserne. Det som er viktig for meg er altså at leserne (uten å tippe) skal kunne finne ut av hva kildene er. Jeg kan gjerne være med på at «Litteratur» bare skal bety «en alfabetisk liste over bøkene bøkene brukt som kilde», det vil være et stort fremskritt i forhold til dagens praksis. Men i såfall bør det så absolutt være at krav at de bøkene som ikke er brukt som kilder ikke havner under denne overskriften. En alternativ formulering av kravet som du ikke liker vil da være «Artikkelen bør vise til noe videre lesning (under overskriften Videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser (under overskriften Referanser). Artikkelen må vise til kilder (under overskriften Litteratur hvis disse er i trykt form)». Dette vil ikke løse problemet med at leseren må tippe hvilke av de eksterne lenkene som er kilder, men er likevel en klar forbedring fra dagens (tilfeldige) praksis. —Kjetil_r 10. des 2008 kl. 21:05 (CET)

Eller: «Artikkelen kan vise til noe videre lesning ..... Dette bør være opp til forfatteren. Jeg vil ikke ha et krav om dette , altså at det skal eller bør være en liste over videre lesning i alle artikler for at de skal kunne bli anbefalt eller utmerket. Kravet er at det vises til kilder. Nina 10. des 2008 kl. 21:38 (CET)

«Bør» er ikke et absolutt krav. Jeg synes forøvrig videre lesning er noe jeg vil forvente i alle fall i en utmerket artikkel, og gjerne også i en anbefalt (hvis det finnes så klart, og ikke allerede er brukt som kilde og dermed står under «Litteratur»). —Kjetil_r 10. des 2008 kl. 21:42 (CET)

Det er akkurat det som er problemet at litteraturen er brukt som kilde og står under litteratur. Jeg leter ikke etter bøker som ikke er gode nok til å konsulteres som kilde f. eks. for å se om kildene spriker fordi det absolutt skal være en overskrift i artikkelen som heter videre lesning. Om andre ønsker det så må det være en forfatters valg, og da er formuleringen «kan» den riktige. Jeg forventer kilder, ikke videre lesning i en slik artikkel. Nina 10. des 2008 kl. 22:00 (CET)

Jeg stiller meg sterkt tvilende til at det alltid er slik at all litteratur som er verdt å lese om temaet er brukt som kilde når du skriver (i alle fall utover veldig smale temaer). For de aller aller fleste av skribentene på Wikipedia er det i alle fall ikke slik. Ta igjen artikkelen om Andre verdenskrig: Det er godt mulig å skrive denne artikkelen (og det med mer enn god nok faglig kvalitet) basert på et ensifret antall bøker som kilde. Nå finnes det imidlertid titusenvis av bøker om temaet (minst!), der det vil være verdifullt for leserne å få en oversikt over de f.eks. 10-15 viktigste/beste/mest relevante. Det har ingenting med at de bøkene som da eventuelt vil stå under Videre lesning «ikke er gode nok til å konsulteres som kilde» (som du ser ut til å avfeie dem som). —Kjetil_r 10. des 2008 kl. 22:16 (CET)

Jeg synes de autoritære holdningene i WP baller på seg. Jeg vil selv som leser avgjøre om en artikkel er utmerket eller ikke. At en artikkel anbefales gir meg samme smaken i munnen som når selvoppnevnte vinkjennere skal prakke sine preferanser på meg.

Å lese videre er en frivillig sak. En litteraturliste er et helt greitt utgangspunkt for videre, frivillig lesning. Jeg gjerne vil selv velge om jeg skal lese videre og hva. De fleste artiklene er skrevet av mennesker som ikke er spesialister på emnet. De har neppe heller lest de bøkene de anbefaler som videre lesning.

Noe annet er kilder. Det er publisert stoff som artikkelforfatteren har bygget på da artikkelen ble skrevet. Sondringen mellom "kilder", "videre lesning", er mildes talt unøvendig. "Kilder" og "Litteratur" holder rikelig. Noe ganske annet er referanser. Det bør ikke gå inflasjon i dem heller, men når opplysninger er kontroversielle ell, må leseren raskt kunne forsikre seg hve som virkelig er publisert om akkurat dette. Referanser bør derfor ha, ikke bare boktittel, men også sidetall og avsnitt. "Anbefalt lesning" øvrige er fullstendig unødvendig har en bismak av formynderi som i hvert fall jeg vil betakke for.Frode Inge Helland 10. des 2008 kl. 22:18 (CET)

«Videre lesing» ble satt i parentes, og såvidt jeg husker fordi det var uklart hva som lå i dette. Jeg tror vi skal være forsiktig med å lage leselister da artikler lett utarter til å bli portaler til alt mulig rart, det er lett å lage hundrevis av slike oppføringer for «andre verdenskrig». Hvis noen kan komme opp med noen kriterier som gjør det enkelt å skille disse, også for for de som ikke er involvert i artikkelskrivingen så endrer dette seg. Slik situasjonen er nå så er det enklere å finne ut hva som er kilder enn hva som er videre lesning. — Jeblad 10. des 2008 kl. 22:26 (CET)

«Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) …» kom med her, så vidt jeg kan se uten at det ble diskutert på forhånd. Mer spesifikke kriterier for hva som kan med i «videre lesning» trenger vi neppe, da det ikke har vært et problem at slike lister har utartet. Når noe ikke er et problem trenger vi heller ikke spesifikke retningslinjer for det. —Kjetil_r 10. des 2008 kl. 22:51 (CET)

Du skriver at det er unødvendig med «videre lesning». Ta artikkelen om Khazarer: I en.wikipedia (som artikkelen er oversatt fra) er det en mengde bøker oppgitt som «Resources». Disse er (noe upresist) havnet under «Kilder» i vår versjon. Jeg har store problemer med å tro at Sur le Khazars. Vivien St. Martin. (Paris, 1851), Das Buch se-Chazari, Hirschfield, (Breslau, 1885) osv er brukt som kilder. Etter din oppfatning, bør da disse bøkene ut av artikkelen? —Kjetil_r 10. des 2008 kl. 22:36 (CET)

Jeg oversatte artikkelen fordi jeg hadde lest Koestlers "The Thirteenth Tribe" og var meget opptatt av emnet. Men da jeg var halvveis i gang fant jeg (til min store overraskelse) at engelsk Wikipedia hadde en omfattende dekning av emnet. En kjapp kalkulering sa meg at det var lettere å oversette enn og fullføre, så jeg ga meg i kast med dette (kanalsvømming forekommer meg nå mer tiltrekkende). Noen oversettelsefeil gjorde at jeg fikk en skikkelig overhaling av Morten (jeg hadde oversatt paganism med paganisme). Finn kom meg til unnsetning og begynte å fylle ut røde lenker. Da jeg var kommet til hektene gjorde jeg det samme og rotet meg langt inn i de sentralasietiske stepper. Nå var jeg ganske fersk og referanser, kilder og annet skilte jeg ikke så nøye mellom. Hva engesk Wikipedia ellers gjør, bryr jeg meg lite om. De har lett for å få både det ene og annet på hjernen. Men jeg vil hevde min mening om at "videre lesning" ikke har noe å gjøre i en WP artikkel. Kanskje i Reader's Digest -slik at man kan få med seg hva artiklene dreier seg om. Men i WP. Nope. Ser dumt ut og formynderisk ut - og er helt unødvendig.

Frode Inge Helland 10. des 2008 kl. 22:55 (CET)

Ok, det at «videre lesning»-seksjoner ikke er en god idé ser jeg at du mener, og det er selvsagt et helt legitimt synspunkt. I forlengelsen av dette: synes du det er greit at bøker som ikke er brukt som kilder havner sammen med bøker som er brukt som kilder under en overskrift «Litteratur»? —Kjetil_r 10. des 2008 kl. 23:02 (CET)

Nei, det synes jeg selvsagt ikke. Jeg har sikkert rotet med dette mer enn èn gang. Men da er jeg takknemlig for enhver flittig maur som rydder opp. Kilder og litteraturliste er to forskjellige ting. Jeg trodde jeg hadde gjort det klart ovenfor.Frode Inge Helland 10. des 2008 kl. 23:16 (CET)

Ok, takk for avklaringen. —Kjetil_r 10. des 2008 kl. 23:43 (CET)

Forslag til formulering:

Den bør vise til noe anvendt litteratur og kan vise til videre lesning og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser. Nina 10. des 2008 kl. 22:09 (CET)

Støttes. Enkelt, essensielt og forståeligFrode Inge Helland 10. des 2008 kl. 22:21 (CET)

Annet forslag: Den bør vise til litteratur som er anvendt som kilder (under overskriften «Litteratur») og bør om mulig vise til videre lesning (under overskriften «Videre lesning») og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser (under overskriften «Referanser»). Slik får vi en standard for hva de forskjellige seksjonene betyr. Forslaget mitt er ikke optimalt, men fungerer greit nok. —Kjetil_r 10. des 2008 kl. 22:22 (CET)

Tredje forslag: Den bør vise til anvendt litteratur (under overskriften «Litteratur») og kan om mulig vise til videre lesning (under overskriften «Videre lesning») og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser (under overskriften «Referanser»).

Anvendt litteratur er den vanlige betegnelsen på den litteraturen en bruker i en tekst. Nina 10. des 2008 kl. 22:29 (CET)

Tredje forslag er greit nok for meg. —Kjetil_r 10. des 2008 kl. 22:52 (CET)

Jeg støtter forslaget, det er på tide å få spesifisert hvilke overskrifter som skal brukes. Bare en ting, hva med å endre til «Den må vise til anvendt litteratur...»? Det er vel et absolutt krav for utmerkede og anbefalte artikler at kildene skal oppgis. Haakon K 10. des 2008 kl. 23:21 (CET)

Jeg synes det må gå an å enes om det tredje forslaget - og så tar vi en fredspipe (hm, hvor det nå la jeg revolveren??)Frode Inge Helland 10. des 2008 kl. 23:40 (CET)

Jeg har nettopp blitt oppmerksom på denne diskusjonen og jeg er mot noen endring mht hva som er benevnelse og rekkefølge på standard vedlegg som angitt i stilmanual og hvordan skrive bedre artikler. Dersom det blir flertall for å endre dette så bør en da uansett sørge for å endre det begge steder og annonsere det (enten torget ellet tinget).

Jeg tror også det er en fordel å heller konsentrere seg om å komme igang med arbeidet med anbefalte/utmerkede artikler, dette har nå i praksis ligget nede siden artikkelkonkurransen ble startet. Ulf Larsen 15. des 2008 kl. 18:54 (CET)

Det vil uansett bli endringer i dette fordi det vil komme bedre mekanismer for å dokumentere hva referansene gjelder. — Jeblad 16. des 2008 kl. 01:49 (CET)

Ok - så det blir endringer, jeg forstår det dithen at man bør avholde seg fra å bruke tid på artikler til anbefalt og utmerket innen det hele har fått en fastere form, den er god. Ulf Larsen 19. des 2008 kl. 18:16 (CET)

Problemformulering

Først, dette har med bruken av annet materiale, ikke så mye med selve presentasjonen. Det går et nokså klart skille mellom det som faktisk brukes i produksjonen av artikkelen og alt annet stoff. Er noe en del av teksten som er produsert så er det en kilde, og da refereres kilden fra teksten eller så angis kilden som generell for hele teksten. Hvis noe ikke er en kilde så skal det ikke oppgis som en slik, det er da videre lesning. Alt stoff kan i utgangspunktet være av flere typer; noe er artikler, noe er bøker, noe er websider. Siden Wikipedia:Bruk kilder har nå en innledning som ikke skiller klart på disse forholdene. En artikkel som skal merkes som anbefalt eller utmerket må ha identifiserte kilder og kan ha listede artikler, bøker og nettsteder for videre lesning. Det slike artikler ikke skal ha er en diversepost som utgir seg for å være kilder. For øyeblikket mangler vi gode mekanismer for å sikre at det som faktisk er kilder blir identifisert som slike, og vi mangler klare kriterier som begrenser videre lesning – dermed vil de siste flyte inn i kilder og også bli et fluepapir for alle de som har en eller annen bok, artikkel eller nettside som de ønsker å ta med og en får spamming. En fungerende løsning bør derfor søke å løse alle disse problemene. — Jeblad 10. des 2008 kl. 23:15 (CET)

Tap av status som anbefalt artikkel?

Mht. artikkel om ordensvakt, så er den angivelig en anbefalt artikkel. Artikkelen er interessant, men en stiller seg litt undrende til at den er «anbefalt.» Finnes det eksempler på at en norsk artikkel har mistet «anbefalingen»? Lithmus Today 28. des 2008 kl. 16:33 (CET)

Jeg fjernet merkingen fra Star Trek for lenge siden fordi jeg ikke syntes den holdt og fordi den ikke hadde gått gjennom noen avstemning. Jeg tror ikke vi har noen funksjon på å gå gjennom en artikkel på nytt etter at den tidligere har blitt utnevnt som anbefalt eller utmerket. Vi kommer vel til å trenge noe slikt etterhvert siden flere av disse artiklene kan bli utdaterte eller vi får nye retningslinjer... Zaarin 28. des 2008 kl. 17:12 (CET)

Jeg har fjernet på i alle fall én artikkel. Artikkelen skal merkes med UA-vedlikehold, og om ingenting blir gjort innen to uker, mister artikkelen statusen sin. Det er kanskje en litt for enkel måte å gjøre det på, som ofte ikke blir lagt merke til. Hovedbidragsyter til artikkelen er kanskje heller ikke aktiv mer, som fører til at få eller ingen føler ansvar for artikkelen. Dermed er sjansen stor for at artikkelen mister sin status, og ingenting blir gjort. Sindre Skrede 28. des 2008 kl. 21:33 (CET)

Vi bør gjøre det vi kan for å få en høyest mulig kvalitet på våre artikler. Men - det viktigste tiltaket er å ha så mange og så gode bidragsytere som mulig. Å starte en klappjakt på dårlige anbefalte/utmerkede artikler tror jeg lett kan få en negativ effekt, det er allerede nok som undergraver arbeidet med artikler til anbefalt/utmerket. Så her bør en tenke seg om, før en slår ut barnet med badevannet... Ulf Larsen 2. jan 2009 kl. 20:01 (CET)

Angående ordensvakt bør du ta kontakt med Bruker:Atluxity. Jeg er enig i at vi skulle hatt en gjennomgang av gamle UA/AA-artikler. Det er mange av disse som skulle vært oppdatert, utvidet og påført referanser. Jeg ønsker ikke noen "starte en klappjakt på dårlige anbefalte/utmerkede artikler" med noe slik, men en gjennomgang av disse slik at de tilfredstiller dagens krav. Etter min mening skal AA/UA reprensentere det beste vi har av artikler og at man når man ser en slik merking skal være sikker på at artikkelen er oppdatert og at man finner tilstrekkelig med referanser. Håper ikke noe sånn skremmer bort bidragsytere, men heller blir en gulrot for at "deres" artikkel forsatt skal reprensentere det beste vi har av artikler her på WP. Er det foresten en Admin-oppgave å degradere artikler eller kan andre brukere også gjøre det, hvis det er hensiktsmessig? Lillingen 2. jan 2009 kl. 21:29 (CET)

Nettopp på grunn av at det kan oppfattes som spesielt sårende at en artikkel mister AA/UA-status, bør det være krav til hva som skal til også for at den skal miste slik status. Derfor tror jeg vi skal være forsiktige med å la hvem som helst bare ta ned statusen: Det bør enten være en admin som gjør det, eller så må vi har diskusjon/avstemning? som gir mulighet til at artikkelen forbedres slik at status kan beholdes, og at bidragsyterne ikke føler at de overkjøres av enkeltindivider som roper høyt og klarer å få trumfet sitt synspunkt gjennom og at artikkelen derfor mister status. V85 2. jan 2009 kl. 21:39 (CET)

Vi har prosedyrer for dette, så det er en grei sak. (Og svjv er det ikke en eksklusiv admin-jobb å opp-/ned-gradere disse, men jeg vil anbefale at nedgradering gjennomføres over tid, med varsel og et rimelig antall deltagere i vurderingen.)
Akkurat når det gjelder artikkelen Ordensvakt tror jeg vi skal parkere diskusjonen. Brukeren som tok initiativ til vurderingen viste seg å være en type bidragsyter som skapte mye støy uten vesentlig substans. Mvh MHaugen 2. jan 2009 kl. 21:43 (CET)

Teknisk sett, så må en administrator inn for å fjerne artikkelen fra MediaWiki:Gadget-UAAA.css. Vil tro at det beste er en ny debatt på Wikipedia:Kandidatsider. Er jo ikke som om vi har hastverk med noe... Laaknor 2. jan 2009 kl. 21:50 (CET)

Hva med å prøve ha en debatt på Wikipedia:Kandidatsider ala den svenske Avnomineringar. Jeg ønsker også en så ryddig prosess som mulig og hadde ingen planer om å avnominere noen uten at artikkelen sees fra flere vinkler. Men jeg tar dette opp fordi jeg synes at det ser ut til at Kategori:Anbefalte og utmerkede artikler som trenger vedlikehold ikke fungerer. Lillingen 2. jan 2009 kl. 22:10 (CET)

Støtter at vi innfører den svenske løsningen. Mvh Fredrifj 2. jan 2009 kl. 22:28 (CET)

Noe å ta opp på tinget for å høre om det er stemning for noe slik? Lillingen 4. jan 2009 kl. 18:57 (CET)

Jeg støtter også at vi innfører den svenske løsningen. Ser ikke at det er noe stort behov for å ta det opp på Tinget; dette er korrekt sted å diskutere hvordan Kandidatsider skal fungere. Laaknor 4. jan 2009 kl. 19:31 (CET)

Jeg støtter Morten Orland her: Problemet er heller hvordan vi oppmuntrer folk til å bidra til å få frem artikler til anbefalt og utmerket, enn hvordan vi fjerner de vi allerede har. Vi har artikler som har ligget inne for vurdering i over en måned, ikke så rart når vi har valgt å prioritere en konkurranse for å få flere artikler - og når den vel var i havn så ble det en diskusjon om standard vedlegg som jeg tolker som uavklart, noe som gjør det lite interessant å bidra til anbefalt/utmerket før det er klart.

Det tar ofte svært mye tid å få frem en artikkel til anbefalt/utmerket, og skal det endelige resultatet bli bra så betinger det innsats av flere. Når prosessen tildels er undergravd som nå så går et allerede omstendelig arbeid enda tregere - så det siste vi trenger i denne situasjonen er nye regler om dette. Ulf Larsen 5. jan 2009 kl. 16:22 (CET)

Jeg ser frustrasjonen din, men målet med dette er jo å oppmuntre bidragsytere til å forbedre artiklene slik at de igjen holder AA/UA-standard og ikke å få avnominert flest mulig. Jeg ser også hvis vi gjennomfører et slikt prøveprosjekt at en avnominertingsprosess har en god tidsfrist slik at aktuelle bidragsytere får god tid til å hente inn ny info og forbedre artikkelen. Dette ville også slik som jeg ser det gjøre det lettere for potensielle bidragsytere (ikke nødvendigvis tidligere artikkelforfattere) å oppdage de merkede artiklene, fordi jeg antar at det er mer trafikk på Wikipedia:Kandidatsider enn der er på Kategori:Anbefalte og utmerkede artikler som trenger vedlikehold. Slik ordningen i dag er skal to atikkelen merkes og det gis to uker til å forbedre den før den nedgraderes. Jeg synes dette er for kort tid og det er kanskje på grunn av dette at det ikke gjøres mye på dette planet. Lillingen 6. jan 2009 kl. 21:32 (CET)

Her har nok Lillingen rett: I desember fikk kategorien bare 62 besøk, mens kandidatsider fikk nesten 1500. Vi trenger jo ikke å kalle det «nominasjon for de-UA», vi kan kalle det noe annet: Artikler som sårt trenger oppdatering, el.l., der det kommer frem helt spesifikke ting som trenger å forbedres. Det er dette, over alt anet, som må gjøres klarere: Hva skal til for at artikkelen kan beholde status, ikke et vagt utsagn om at «den ikke lengre er god nok». V85 13. jan 2009 kl. 21:23 (CET)

Det kunne godt ha blitt kalt for "Artikler som trenger oppdatering" eller noe i den duren, for det er jo det vi er ute etter at skal gjøres. Hva skal til for å evt. få i gjennom en slik prøveordning? Lillingen 16. jan 2009 kl. 16:36 (CET)

Jeg støtter også å innføre den svenske løsninga. Det blir rett og slett feil å kalle en artikkel utmerka når den ikke oppfyller dagens krav. Det gjør at hele poenget med anbefalte/utmerka artikler blir borte. Det er da heller ikke snakk om å revurdere alle disse artiklene, bare det mindretallet av artikler som ikke lever opp til markeringa. Haakon K 24. jan 2009 kl. 02:16 (CET)

Det har vært tilfeller der artikler er blitt nedgradert. Men de opplagtre tilfellene turde det nå være færre av. Vi skal være klare over at kravene vi i dag stiller er et resultat av en flere år lang utvikling. Vi kan ikke være sikker på at denne utviklingen ikke vil vedvare. Det er skrekkelig demotiverende for personer som før - og nå - har klart å løfte en artikkel til anbefalt/utmerket å se at den plutselig blir degradert. Det kan også oppleves at maqn blir hersjet med når en eller annet smeller på en skjemmende mal som kritiserer kvaliteten, på grunn av at kvalitetskravene har utviklet seg.

Derfor går jeg inn for at man justerer selve anbefalt/utmerketmerkene slik at det også angis ved merket hvilket år artikkelen fikk sitt predikat. Ha har man fortalt at predikatet ble gitt ut fra kvalitetsnormen slik den var i det året. Dette gir en for noen interessant historisk informasjon. Dessuten kunne man (=vår flinke datatrollmenn) gjøre det slik at den som ønsker kan søke gjennom artiklene etter dette året, så man i eget tempo og etter egen dagsform og interesse kan pusle med kvalitetsløfting.

Men kunne også lage et system der alle disse artikler etter f.eks. fem år (eller fire?) kommer opp automatisk etter en nyvurdering, der "stemme"givning er etter motsatt bevisbyrdeprinsippet. Hvis en anbefalt artikkel da ikke når opp til fornyelse, beholder den merket "anbefalt 2004"; hvis den passerer nåløyet, tilføyes merket "anbefalt 2009". Har man snublet over et håpløst undermåls tilfelle - der en artikkel om pågående hendelse (som Darfur-konflikten) ikke er blitt oppdatert, kan man ta en mer drastisk åtgjerd. (For "utmerkede" artikler, kan man forsåvidt ha en nedgradering - at det i tillegg til merket "utmerket 2004" får merket "anbefalt 2009".). Ctande 24. jan 2009 kl. 09:52 (CET)

Hvem vil da få den interessante jobben med å kvantifisere kravene som hver artikkel måtte oppfylle for hvert år slik at brukere vet hva det betyr å være "anbefalt 2006"? Høres ut som at det blir et innviklet apparat. Zaarin 24. jan 2009 kl. 20:10 (CET)

Jo, det er klart det kan bli krevende. Men vi har knekt verre nøtter før... Og Ctandes poeng om demotivasjon overfor skribentene og etterpåklokskap mht strammere kriterier er vel verdt å legge merke til. Mvh MHaugen 24. jan 2009 kl. 21:43 (CET)

Ctande har et godt forslag. Vi kan markere artiklene med når de fikk AA/UA-status. De som er interesserte i å finne ut hva kravene var på det aktuelle tidpunktet, kan jo bare gå gjennom historikken på denne siden, og se hva de var. Videre liker jeg prinsippet om at etter X antall år kommer artikkelen opp til revurdering, og at utgangspunktet er at en artikkel er så god at den får beholde status, inntil det motsatte er bevist. Dette burde lett kunne ordnes på en måte tilsvarende {{best før}}. V85 24. jan 2009 kl. 22:04 (CET)

Tror en ordning med revurding kan være greit, men det må være mulig å ta ting opp til ny vurdering raskere også. Mye har nok skjedd i Angela Merkels liv og virke de to årene siden hun ble anbefalt eller John McCain som ikke er presidentkandidat for republikanerne offesielt en gang. Sistnevnte er et godt eksempel på artikler som blir lett udaterte og denne burde i nåværende form miste statusen, da den har alt for lite om det han vil bli kjent for i ettertiden (valgkampen og tapet). Mvh Røed (d · en) 24. jan 2009 kl. 22:09 (CET)

Visning av andre språk i venstrekant

Visningen av interwiki har gått helt i ball, med flere dobbelvisninger. Kan ikke se noen feil i redigeringsmodus. Kan noen få til å rette opp? Helge Høifødt 25. feb 2009 kl. 15:35 (CET)

FIkset: Det lå IWs i Mal:KAtekst også, men disse er nå fjernet. — H92 (d · b · @) 25. feb 2009 kl. 16:11 (CET)

Skal Anbefalt-diskusjonen henge med i Utmerket-vurdering?

Jeg ønsker å nomnere Østkant og vestkant i Oslo til utmerket. Når jeg følger oppskriften henger anbefalt-diskusjonen med på den nye kandidatsiden (og diskusjonen var lang!). Skal det være slik? Helge Høifødt 7. nov 2009 kl. 19:24 (CET)

Ser ikke ut til at du fulgte oppskrifta for artikler som har vært oppe før. Det står under trestegsprosessen. :-) Jon Harald Søby 8. nov 2009 kl. 00:42 (CET)

Opphopning i Kategori:Anbefalte og utmerkede artikler som trenger vedlikehold

Det er nå en opphopning i Kategori:Anbefalte og utmerkede artikler som trenger vedlikehold. Det ligger forsåvidt ikke mer enn seks artikler der, men noen av dem har ligget der lenge:

• Afghanistan - 26. apr 2008 (Kommentert)
• Paul McCartney - 27. apr 2008 (Kommentert av andre)
• Saint-Barthélemy - 25. apr 2008 (Kommentert av andre)
• Shang-dynastiet - 1. okt 2007 (Kommentert og utvidet)
• Sverige - 25. mai 2008 (Kommentert)
• Terry Pratchett - 2. nov 2009 (Andre gangs forslag. Kommentert første gang. SIste forslag har ikke vært så lenge det skal.)

I noen av diskusjonene som har kommet er det stemning for å fjerne statusen/degradere. I andre er det motforestillinger. Uansett må man komme til en konklusjon og fjerne merket, mener jeg. Slik det er nå blir kategorien ubrukelig, da det som ligger i den blir for gammelt. Jeg mener dette viser nødvendigheten av en god rutine på vurdering av nedgradering. Er det bare jeg som roter, eller ble det en gang nominert en artikkel for nedgradering på samme måte som man nominerer for utmerkelse? Er dette kanskje en måte å få fortgang i ting? Vi må i alle fall rydde opp i denne kategorien. Mvh 3s 7. nov 2009 kl. 20:24 (CET)

Støtter at i hvert fall de fleste av disse nedgraderes. Når alle vet at det nedlegges et enormt arbeid i artikler på wikipedia, gir det et inntrykk av at vi ikke har ambisjonsnivå nok eller ikke organisering til å gjennomføre prosesser, når såpass svake artikler beholder status som anbefalt eller utmerket - de som skulle være det beste vi har å by på. Helge Høifødt 7. nov 2009 kl. 20:52 (CET)

Jeg skal utvide artikkelen om Sverige de nærmeste ukene; oversette, skrive nødvendige underartikler osv. da jeg anser at det er en sentral artikkel som bør være bra. Ulf Larsen 9. nov 2009 kl. 17:46 (CET)

[2]Den kunne tåle å siteres utenfor kontekst. :) — the Sidhekin (d) 9. nov 2009 kl. 18:29 (CET)

Flott. Bedre med oppgradering av innhold enn nedgradering av status. Finn Rindahl 9. nov 2009 kl. 19:21 (CET)

Jeg tror marineoffiseren vår kommer til uttrykk her, ref. Sidhekins sitat :) Dessverre er det ingen av disse artiklene jeg kan bidra stort med, annet enn gjennomlesing for skrivefeil etc, men det skal jeg i alle fall gjøre så fremt jeg har tid. Sindre Skrede 9. nov 2009 kl. 19:53 (CET)

Røde og blå lenker

Bare en liten tanke jeg vil dele med andre som overvåker kandidatsidene våre. Røde lenker er et uromoment i en artikkel, de vitner om at det enda er mange artikler som mangler på Wikipedia, og noen ganger «skriker» de illrødt midt i et ellers avbalansert avsnitt. Men de røde lenkene er våre venner, de lenker til nye artikler og er ofte nettopp det som inspirerer bidragsytere til å skrive nye artikler. For min egen del vet jeg hvor inderlig tilfredsstillende det er å finne mange «lenker hit» når jeg har opprettet en ny artikkel.

Kriteriene våre er nøkterne i forhold til røde lenker, for UA : «Det er en fordel om de mest relevante biartiklene eksisterer, hvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de er underartikler innen samme tema, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker.» Likevel tror jeg mange av oss, både når vi skriver og når vi vurderer artikler, kan være litt for negative til det røde, litt for tilbakeholdne med å lenke til artikler som enda ikke er skrevet. Noen ganger løses det ved å lenke slik Leipzig-konservatoriet i stedet for Landeskonservatorium der Musik zu Leipzig (eksempel fra en artikkel som ikke har vært kandidatartikkel). Den første ser penere ut, og gir et bedre inntrykk av Wikipedia, men den andre er mer presis og mer egnet til forbedring av Wikipedia. Finn Rindahl 2. mar 2011 kl. 22:47 (CET)

Degradering (av Russefeiring)?

Finnes det noe system for degradering av anbefalte artikler som har degenerert? Noen raske søk ga meg intet resultat. Spesifikt er jeg «bekymret» for AA-artikkelen Russefeiring som var på AA-nivå i 2008. Midtveis i artikkelen, ca. ved overskriften «Dagens russ» begynner artikkelen å bli rotete (overdreven oppdeling i overskrifter, overlesset med bilder), trolig pga. lappeteppe-aktige tilføyelser i løpet av de tre siste årene. Dessuten er artikkelen helt fri for inline-referanser; det er bare oppgitt noen generelle kilder på slutten, og det er dermed umulig å se hva som dekkes av kildene og hva som ikke gjør det. Artikkelen har også en egen «Kritikk»-seksjon, og har blitt merket med {{Kritikk seksjon}} pga. dette. Slik jeg ser det, er artikkelen ikke verdig en AA-status slik den står nå. - Soulkeeper 29. apr 2011 kl. 13:35 (CEST)

Bruk Mal:UA-vedlikehold. Mvh --M Haugen 29. apr 2011 kl. 14:07 (CEST)

Takk! - Soulkeeper 29. apr 2011 kl. 14:11 (CEST)

Endring (senking) av krav til AA

Jeg mener vi bør ha en noe videre forskjell på kravene til anbefalt og utmerket. Under har jeg et konkret forslag og det innebærer da en senking av nivået i forhold til dagens krav (tilleggskravene står som de står, ingen grunn til å endre de, syns jeg):

En anbefalt artikkel bør:

• ha et godt språk
• behandle sitt tema forholdsvis grundig
• være faglig holdbar

Slik det er i dag mener jeg AA/UA er for like og det bør være to ulike nivåer, forhåpentligvis vil det åpne for flere artikler til AA og deretter også flere til UA. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug 2012 kl. 21:02 (CEST)

Jeg kan godt støtte å senke nivået noe. Hva med å si «ha et feilfritt språk» istedenfor «ha et godt språk»? Jeg ville aldri stemt for en artikkel med skrivefeil. De punktene som Eisfbnore trekker fram i vurderinga av George H.W. Bush, er imidlertid eksempler på dårlig språk, ikke feil språk. Den artikkelen ville altså ikke passert med kravet «ha et godt språk», men den kunne passert med kravet «ha et feilfritt språk». Haakon K (diskusjon) 16. aug 2012 kl. 21:18 (CEST)

Vel, jeg ville heller ikke stemt for en artikkel med skrivefeil, men jeg ville lest gjennom den og rettet de feilene jeg fant og deretter stemt. Hele poenget mitt er at den faktiske tilstanden nå er at kravet for AA og UA er så nær hverandre at det ikke er noe reelt skille. Da kan vi like godt fjerne AA.

Men om vi i stedet for å fjerne AA senker kravet noe, så kan det forhåpentligvis åpne for flere artikler til AA, flere bidragsytere og etterhvert også flere artikler til UA. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. aug 2012 kl. 18:51 (CEST)

Jeg tror at oppretting av et tredje nivå, er å foretrekke framfor nedgradering av krav til anbefalt artikkel. Det er i all hovedsak klasseforskjell på nivåene, men noen av artiklene vil nødvendigvis være nære i kvalitet, da det vil være et skille et sted. Det er ikke slik at alle artikler klart kan kategoriseres. Det bør også vurderes om hvorvidt man skulle kunne nominere en artikkel for nedgradering, noe jeg mener burde inkludere artikler som vesentlig avviker fra dagens norm, og med et tredje nivå skulle denne jobben gå lettere. Artikler nesten uten inline-referanser hører ikke hjemme som utmerket artikkel. Et ikke nedfelt krav til en anbefalt artikkel, som går på lengde av artikkelen, kunne kanskje ha vært noe. Jeg mener at en uttømmende artikkel, som er svært kort, burde kunne nå status som anbefalt, som på enwiki. Grrahnbahr (diskusjon) 26. aug 2012 kl. 13:42 (CEST)

Støtter granbahr.--Ezzex (diskusjon) 26. aug 2012 kl. 15:25 (CEST)

Jeg er enig, og ønsker egentlig at lengdekravet skal fjernes fra AA. For noen emner er det unødvendig å lage veldig lange artikler, men slike artikler fortjener likevel å kunne få et «godkjent-stempel». Kritierier kan ellers inkludere at artikkelen følger stilmanualen, og er (rimelig) verifiserbar (opgir kilder). Å innføre et tredje nivå («god artikkel» ble vel nesten innført for litt siden) synes jeg blir å gjøre ting unødvendig komplisert. – Danmichaelo (δ) 26. aug 2012 kl. 14:59 (CEST)

Til Grranhnbahr: Jeg er skeptisk til forslaget om et tredje nivå, dels fordi vi har problemer med å få folk til å gå gjennom de artiklene vi har i dag og dels fordi jeg er usikker på om brukerne kan ta inn at vi har tre nivåer, synes som mange ikke er klar over at vi har to nivåer. Det eneste grunnlaget jeg kan se for muligens å innføre et tredje nivå er om det kan bidra til å dra flere inn i arbeidet med å løfte kvaliteten på artiklene, men selv om vi gjør det så mener jeg vi skillet mellom anbefalt og utmerket bør være klarere.

For å friske opp så er dagens krav til anbefalt som følger:

• ha et feilfritt språk og med god flyt
• ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig
• være faglig holdbar

Under er mitt forslag, hvor jeg både har fjernet krav til lengde og omskrevet hva som sies om språk:

• ha et godt språk
• behandle sitt tema forholdsvis grundig
• være faglig holdbar

Tilleggskravene (introduksjon, formatering og bilder) ser jeg ingen grunn til å endre. Om vi ser på våre anbefalte artikler i forhold til samme på Store norske leksikon så er våre stort sett mye lengre, bare det synes jeg gir en god indikasjon på at om vi ønsker et faktisk skille AA og UA og AA som en realistisk innfallsport for nye skribenter så bør kravet senkes. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 09:52 (CEST)

Eller heving av krav???

Dette kan ses på som en tilleggsdiskusjon til forrige debatt, for kanskje bør en senke krava på enkelte felt, men heve dem på andre. Jeg er ikke av de mest aktive på UA/AA-sidene, men følger de fleste nominasjonene med et kvart øye og gir av og til mitt besyv. Av og til lar jeg meg lokke til å gå djupere inn i materien, seinest med George H.W. Bush. Det jeg så da, forbausa meg litt, enda om jeg har sett tilsvarende før. Jeg har likevel ikke noe grunnlag for å si hvor vanlig dette er.

Denne artikkelen var tydelig nokså direkte oversatt fra engelsk. Oversetting er et eget fag, så for å oversette en lengre artikkel skal en helst ha litt peiling på to fag, i dette tilfellet både USAs historie (og samfunnslære) og engelsk språk. Her syntes det å skorte en del på begge. Den engelske artikkelen har kvalitetsmerke. Det er mulig vi bør stole mye på slikt, slik at vi tar litt lettere på innholdskontrollen. Jeg er skeptisk til det, men det er i alle fall godt mulig å argumentere for ei slik interwikiansk tillitserklæring. Men da må vi i alle fall være sikker på at det som står i originalteksten, gjengis korrekt på norsk.

I Bush-artikkelen sammenlikna jeg (så langt jeg kom før prosessen stoppa) setning for setning. Det er en møysommelig jobb, men jeg mener den må gjøres i slike tilfeller. Der jeg blei i tvil, gikk jeg til de oppgitte kildene. I tillegg til at jeg fant en del svake kilder, oppdaga jeg at besøkt-datoen på en god del var lik i de to utgavene. Det tolker jeg som at oversetteren ikke har sett på kildene. Det mener jeg er uakseptabelt, i alle fall for en UA/AA-artikkel. (Dette siste frikjenner jo da på et vis oversetteren, som ikke er aktiv her lenger.)

Jeg ønsker altså å heve kravet, kanskje ikke til artikkelen, men i alle fall til prosessen. Ved oversatte artikler må vi sikre oss at noen kontrollerer oversettinga. Og alle oppgitte kilder bør sjekkes. Hilsen GAD (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 21:05 (CEST)

Ideelt sett er jeg enig. På samme måte som jeg mener det er rimelig at et land som har brukt x antall milliarder på støtte til f.eks idrett minst burde kunne hatt et par dusin stillinger for å skrive leksikon, så Morten Haugen slapp å være bibliotekar, jeg ikke trengte å kjøre ferge osv. og vi alle kunne holde på heltid med Wikipedia. Men som vi vet, vi får ikke penger og fagfolk er ikke alltid de som bidrar mest her.

Resultatet er et Wikipedia med sterkt varierende kvalitet. Kjører vi hardere på krav om kvalitet så tror jeg resultatet blir motsatt, folk forsvinner. Jeg bruker ganske mye tid på denne prosessen selv (vi snakker årsverk og ti tusenvis av kroner i litteratur osv) og ser at mange andre er innom og stemmer og det er det. En kan ønske at de brukte mer tid på å lese grundig gjennom, sjekke kilder osv. men så skjer ikke. Samtidig er stemmen for tross alt et signal på at de følger med, muligens kan det igjen oppmuntre og motivere bidragsytere til flere artikler.

Når det gjelder artikkelen om George Herbert Walker Bush så er jeg enig i at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved den og jeg har strøket min stemme. Samtidig kan det være verd å se hva vi ellers har om mannen på norsk, her er artikkelen om samme hos Store norske leksikon. Den er altså en halv side, uten kilder, mens vår er 17, med kilder, selv om noen av de altså er under hva vi ønsker. Om en eller annen med friskt mot går løs på den artikkelen med motorsag og fjerner halvparten, så har vi fremdeles betydelig mer å tilby, både mht kvantitet og kvalitet, enn hva SNL har.

Slik jeg ser det så har prosessen over tid allerede også blitt strengere, nåløyet har blitt trangere og flere bidragsytere har av den grunn hoppet av. Så jeg har all respekt for et forslag om å heve krav på kvalitet ytterligere, men jeg tror det lett kan føre til at arbeidet med AA/UA stanser opp. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 21:37 (CEST)

En løsning kan være å nominere flere, litt kortere artikler til AA. Det kreves veldig mye arbeid for å få så lange artikler som den om Bush opp et jevnt høyt nivå, og det er utfordrende for én bruker å sjekke og gå gjennom hele artikkelen. Litt kortere artikler kan man derimot virkelig få til å skinne. – Danmichaelo (δ) 31. aug 2012 kl. 17:46 (CEST)

Dette er et spørsmål som kan sees fra flere sider. Det er selvsagt helt utenkelig å slippe igjennom artikler med påviste faktafeil. Så langt mulig bør vi også avvise kandidater med slagside eller med ensidig kildebruk. Min erfaring er at vi kanskje noen ganger legger for mye vekt på ytre forhold som formattering av kilder og grammatikk, og for lite på realinnholdet. GADs lesning av Bush-artikkelen var en vekker i så måte.
Samtidig er det viktig å huske at vi er amatører. På vårt beste er vi gode amatører, som lykkes med å lage gode tekster, basert på relevante kilder. En AA skal være en gjennomarbeidet tekst, og det å skrive eller oversette en AA er et realistisk mål for mange av våre bidragsytere. Jeg tror gleden over å nå dette målet er en viktig drivkraft for mange, og synes at vi bør legge lista på et nivå som både virker motiverende internt og tillitvekkende eksternt.
Forutsigbar praktisering av kriteriene er også en faktor ved gjennomføringen av disse prosessene, og det er nok slik at noen av oss er grundigere og mer krevende kontrollesere enn andre. Kanskje det hadde vært en løsning å innføre et sjekkskjema med noen formelle krav som bør gjennomgås før kandidatprosessen eller som et første ledd i prosessen. Slike spørsmål kan være alt fra om teksten er kjørt i et ordrettingsprogram til om hovedbidragsyter kan bekrefte at han er kjent med den viktigste/nyeste norske faglitteraturen om emnet. Sånn sett er jeg enig med alle de tre foregående talerne. GADs poeng om strengere krav til prosessen er godt, og kan både føre til at det blir lettere å avvise «drive-by-opposing» og å være mer konkret om kriteriene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 22:17 (CEST)

Kontroll av oversatte artikler

Jeg fortsetter på temaet over. En god del av våre UA/AA er oversettelser av kvalitetsmerka artikler fra andre språk, hovedsakelig engelsk. En stoler da på at kvalitetskontrollen er ok på originalspråket, og det kan det jo være ting som taler for, i alle fall på de store språka. Men da må vi følge opp med å stille krav til oversettelsen.

Ranværing har i dag gitt meg hyggelig oppmerksomhet på kandidatsida for Ganymedes. Jeg takker for det og nytter høvet til å knytte noen generelle merknader til temaet. Jeg tar meg av og til tid til å kikke litt nøye på (deler av) oversatte kandidattekster, det vil si at jeg leser setning for setning i begge versjoner. Det nokså normalt at jeg da finner enkelte misforståelser og feil, til tider feil som gir teksten motsatt innhold av originalen. Det er fullt forståelig at slike feil oppstår. Jeg synes det er mindre forståelig at vi – når vi har kvalitetsstempel som UA/AA – ikke også har et mer gjennomarbeidd system for kritisk gjennomgang.

Dette er ikke ment som en kritikk av det forbedringsarbeidet som gjøres med UA/AA, men ei påvisning av at det ikke gjøres nok. Mitt forslag er omtrent slik: En kandidatartikkel som i hovedsak er oversatt fra et annet språk, skal i løpet av prosessen gjennomgås setning for setning mot originalen. Folk kan kvittere for at dette er gjort for større eller mindre deler, og prosessen avsluttes ikke før alt er gjennomgått. Hilsen GAD (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 12:08 (CEST)

Støttes! Oversettelse er et fag i seg selv og krever god språkforståelse til begge språk og kulturforståelse til begge aktuelle land/språkområder. Her er det mange feller å gå i, også i den trykte saksprosaen kan en finne mange feil og snublesteiner. Særlig er det grunn til å la alarmklokkene ringe dersom det er en oversettelse fra engelsk som igjen har hentet tekst/tema fra andre språkområder, eksempelvis tysk. PaulVIF (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 12:19 (CEST)

Støttes helhjertet! Vi må også være obs på at nivået for aa/ua også har blitt hevet på andre prosjekter, en artikkel som ble forfremmet for fem år siden på tysk eller engelsk er ofte langt under dagens standard for aa/ua - både der og hos oss. Videre synes jeg det er problematisk når vi ved oversettelse uten forbehold oversetter referanser til trykte kilder som oversetter/de som vurderer kandidatprosessen ikke har for hånden. Jeg ser heller at en påstand står uten referanse enn at den er belagt med en henvisning til en kilde ingen på dette prosjektet har sjekket. Finn Rindahl (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 15:09 (CEST)

Støttes helhjertet og forkastes samtidig. Støttes fordi det ideelt sett bør foregå slik og forkastes fordi prosessen med AA/UA allerede halter som den er. Noen leser svært nøye gjennom, noen delvis og noen stemmer på hva de synes ser ok ut. Hva kan vi gjøre med det? Dette er et prosjekt som er basert på frivillige og vi har i praksis ikke mulighet for å gjøre særlig mer enn hva vi gjør i dag, tror jeg.

Samtidig er det flott at GAD tar opp dette problemet, vi har alt å tjene på å være helt åpne med alle de mangler vi har. Botemiddelet er vel først og fremst kritisk lesing og vi bør bruke de muligheter vi har til å informere våre lesere at «Ja, du kan finne mye bra på Wikipedia og nei, du kan ikke stole på oss.» Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 21:36 (CEST)