Voss gymnas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Voss gymnas
MottoFor ungdom i utvikling
SkoletypeVideregående skole
Grunnlagt1916
FylkeHordaland
KommuneVoss
TettstedVossevangen
AdresseGymnasvegen 12
5700 Voss
RektorUnn Fauskanger
Elever547[1]
NettstedOffisielt nettsted

Voss gymnas (grunnlagt 1916) er en fylkeskommunal videregående skoleVossevangen i Voss kommune i Hordaland.

Voss gymnas er toppidrettsgymnas i vinteridretter (alpint, freestyle, langrenn og skiskyting) i samarbeid med Olympiatoppen, og har også et bredt tilbud i breddeidrett (fotball, håndball, jibbing, skileik og snøbrett).

Voss gymnas har utvekslingsavtale med fem videregående skoler i Hordalands vennskapsfylke Normandie i Frankrike, der skolens elever har mulighet til å ta et skoleår på vg2. I ukedagene bor man da på skoleinternat, mens helgene tilbringes med en fransk vertsfamilie. Tilbudet gjelder elever som har fullført fransk nivå I på ungdomsskolen og som har fransk nivå II på videregående.

Undervisningstilbud[rediger | rediger kilde]

Voss gymnas tilbyr følgende utdanningsprogrammer i skoleåret 2017-2018:[2]

Skolen har også innføringsår for minoritetsspråklige.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skolen ble grunnlagt av staten i 1916 som Voss offentlige landsgymnas, det første[3] landsgymnas i Norge, etter at man innførte loven om landsgymnas i 1914. Flere av personalet kom fra Voss private gymnas (1911–17) som ble nedlagt samtidig.[4]

Skolen holdt de første årene til i Folkeskulebygningen. Voss kommune avgav tomt til eget skolebygg på Skulehaugen på Vossevangen. Staten finansierte en 3-etasjes murbygning med mansardtak; og både heil og halvvalm tak. Gymnastikksal i et tilbygg i vest og festsal på loftet. Arkitekt var Henry Bucher. Første rektor var Peder Blix (1916–1931) og J. Fredrik Voss var lektor fra 1917 til 1922.

Hordaland fylkeskommune overtok driften i 1965, og gymnaset fikk da sitt nåværende navn.[5]

Alumni[rediger | rediger kilde]

Olav Dalgard 1920, Kjell Bondevik 1922, Olav Meisdalshagen 1925, Klaus Sunnanå 1926, Aslaug Låstad Lygre 1932, Magne Skodvin 1935, Alfred Hauge 1935, Bergfrid Mannsåker (Fjose) 1935.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]