Sjøkabel for energioverføring
Sjøkabel for energioverføring er kabler som er forlagt på sjøbunnen for overføring av elektrisk energi. Det er to hovedgrupper for overføring:
- Bruk av vekselstrøm som i det vanlige fordelingsnettet. En slik overføring er enkel over kortere avstander. Ved større avstander blir tapene store og kostbare kompensasjonssystemer ved ilandføringsstasjonene kan være påkrevet.
- I nyere tid har en tatt i bruk likestrøm fordelte på separate kabler. Her blir tapene lavere, men det kreves kostbart omformerutstyr fra vekselstrøm til likestrøm og vice versa i ilandføringsstasjonene. Likestrøm brukes derfor over lenger avstander som mellom Norge og Danmark.
Lengden av en sjøkable for vekselstrøm er begrenset av kapasitansen mellom den aktuelle lederen og den omkringliggende mantelen av stål. Når lengden øker, øker også fasedreiningen mellom strøm og spenning i kabelen. Dette gir opphav til reaktiv effekt – strømmer i kablene som gir øket tap uten noen praktisk energioverføring. Den reaktive effekten kan kompenseres av reaktorer (spoler) ved ilandføringsstasjonen, noe som er kostbart og plasskrevende.
Dette har ført til at likestrøm for en stor del har overtatt for vekselstrøm ved overføringer av energi over lengre distanser. Normalt overføres vekselstrøm med tre ledere mens likestrøm bruker to, her er også en besparelse. Ulempen er det omfattende omformerutstyret som trengs for omforming mellom vekselstrøm og likestrøm. Fremveksten av halvlederteknologi i det 20. århundre har redusert disse kostnadene betydelig.
Oversikt over noen energikabler som er i drift[rediger | rediger kilde]
Vekselstrømskabler[rediger | rediger kilde]
Undervanns vekselstrømskabler kan være konstruert som en tre kjernet kabel med tre isolerte ledere samlet innefor en felles kappe, de fleste havvindsmølleparkene er tilknyttet strømnettet med en slik kabel. For kabler med større overføringskapasitet er de ofte lagt som enkelt kjernede kabler med bare en leder pr kappe. det kreves da et minimum av tre kabler, men det er ofte lagt en fjerde kabel for økt forsyningssikkerhet. .
- Nelson Island – Texada Island – Vancouver Island (500 kV)
- Sverige – Bornholm, Danmark (60 kV).[1][2]
- Øresund (380 kV)[trenger referanse]
- Messinastredet (380 kV), erstattet tidligere luftlinje.
- New Brunswick - Prince Edward Island (200 MW)[trenger referanse]
- Negros – Panay, Filippinene (138 kV)
- Leyte - Bohol, Filippinene (138 kV)[trenger referanse]
- Frankrike - Jersey (Channel Islands) - Guernsey (Channel Islands) (90kV)[trenger referanse]
Likestrømskabler[rediger | rediger kilde]
- Cross-Skagerak (mellom Norge og Denmark)[trenger referanse]
- HVDC NorNed (between Eemshaven, the Netherlands and Feda, Norway)[trenger referanse]
- Baltic-Cable (mellom Tyskland og Sverige)
- Basslink (mellom Victoria and Tasmania i Australia) (500kV DC) (med et strekk på 290 km sjøkabel)
- Cross Sound Cable (mellom New Yorks Long Island og Connecticut i USA, første likestrømskabel med ekstrudert isolasjon)
- Estlink (mellom Estland and Finland)
- Fenno-Skan (mellom Sverige og Finland)
- HVDC Cross-Channel (mellom Storbritannia og Frankrike)
- HVDC Gotland (den første kommersielle likestrømskabel)
- HVDC Hokkaido-Honschu (mellom Hokkaido og Honshū i Japan)[trenger referanse]
- HVDC Inter-Island (Power line between the islands of New Zealand)
- HVDC Italy-Corsica-Sardinia (SACOI, Submarine cable link between Italy, Corsica and Sardinia)
- HVDC Italy-Greece (mellom Italia og Hellas)
- HVDC Leyte - Luzon (mellom Leyte og Luzon i Filippinene)
- HVDC Moyle (mellom Skottland og Nord-Irland)
- HVDC Vancouver Island (mellom Vancouver Island og det Canadiske fastland)
- Kii Channel HVDC system (gjennom Kii-kanalen, Japan)
- Kontek (between Germany and Denmark)
- Konti-Skan (Powerline between Sweden and Denmark)[trenger referanse]
- Neptune Project, New Jersey to Long Island, 64 mile long cable[3]
- Swepol (mellom Polen og Sverige)
- Northumberland Strait (between New Brunswick and Prince Edward Island, Canada)
Lengste[rediger | rediger kilde]
Foreslåtte kraftkabler[rediger | rediger kilde]
- Champlain Hudson Power Express, 335-mile line. Transmission Developers (Toronto) is proposing "to use the Hudson for the most ambitious underwater transmission project yet. Beginning south of Montréal, a 335-mile line would run along the bottom of Lake Champlain, down the bed of the Hudson all the way to New York City.[4]
- PowerBridge Hawaii
- PowerBridge Maine
- Puerto Rico Virgin Islands[5]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ SOU 2001:73 Elnätsföretag - särskild förvaltning och regionnätstariffer. Näringsdepartementet. 2001.
- ^ SOU 2007:99 Utlandsförbindelser anslutna till regionnät. Näringsdepartementet. 2007.
- ^ «Bright Future for Long Island». Arkivert fra originalen 10. juli 2011. Besøkt 18. august 2010.
- ^ Transmission Developers Inc. (3 May 2010), Application for Authority to Sell Transmission Rights at Negociated Rates and Request for Expedited Action, Federal Energy Regulatory Commission, s. 7, http://elibrary.ferc.gov/idmws/common/opennat.asp?fileID=12337760, besøkt 2010-08-02
- ^ Territory study linking power grid between Puerto Rico and Virgin Islands Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Dybdeinformasjon: Textbook on submarine power cables.
- Google Map som viser likestrømsprosjekter over hele verden Nettsiden vedlikeholdes av refabrica.com