Valentin Serov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Valentin Serov
Serov Self.jpg
Selvportrett, 1880-årene
Født 19. januar 1865
St. Petersburg
Død 5. desember 1911 (46 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Far Aleksandr Serov
Mor Valentina Serova
Yrke Maler
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet

Valentin Aleksandrovitsj Serov (Russisk: Валентин Александрович Серов, født 7. januarjul./ 19. januar 1865greg., død 22. novemberjul./ 5. desember 1911greg.) var en russisk kunstmaler, grafiker og portrettmaler. Han blir regnet som representant for de russiske jugendstilmalerne.

Yngre år[rediger | rediger kilde]

Serov vokste opp i en kunstnerfamilie i St. Petersburg, både faren Aleksandr Serov og moren var komponister. Etter at han hadde gått en kort stund på gymnaset, fikk han rettledning i tegning og maling av Ilja Repin i årene 1878 og 1879, både i Paris og i Moskva. I tiden mellom 1880 og 1885 gikk han i lære på Det keiserlige kunstakademiet i hjembyen, hos Pavel Tsjistjakov. Repin og Tsjistjakov hadde stor innvirkning på hans tidlige verk. Større påvirkning på hans kunst kom likevel gjennom verk av de gamle mestrene, som Serov lærte å kjenne i museer i Russland og Vest-Europa. Han forlot akademiet med en sølvmedalje og begynte å arbeide som selvstendig kunstmaler.

Et av Serovs fremste verk fra hans tidlige kunstnarår er «Jenta med ferskner» (Девочка с персиками) (1887), som i dag er utstilt i Tretjakovgalleriet i Moskva. Dette bildet er et av de tidligste russiske impresjonist-verkene.

Portrettmaling[rediger | rediger kilde]

«Maria Jermolova», 1905
«Jenta med ferskner», 1887

Fra 1890 av vendte Serov hovedoppmerksomheten sin mot maling av portretter. I de kommende årene malte han mange samtidige landsmenn. Han var særlig interessert i skuespillere, kunstmalere og forfattere. Blant de man finner portretter av er for eksempel Isaak Levitan (1893), Nikolaj Leskov (1894) samt Nikolaj Rimskij-Korsakov, som han portretterte i 1898. Disse portrettene er i dag utstilt i Tretjakovgalleriet.

I 1894 ble Serov med i Peredvizjniki-bevegelsen. På samme tid begynte han i stadig større grad å male familieportretter, hovedsakelig av barn og kvinner. Gjennom sine barneportretter prøvde han å fange det spontane og likefremme i øyeblikket. Han forsøkte å oppnå dette ved å fremheve mimikk og posering. Et ypperlig eksempel på dette ser man i portrettet «Barn» (Дети) fra 1899, og i «Mika Morosov» (Мика Морозов), malt i 1901.

I perioden fra 1890 til begynnelsen av det 20. århundre laget Serov også mange landskapsmalerier. Han underviste ved Moskvas skole for maling, skulptur og arkitektur i årene fra 1897 til 1909.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Etter hundreårsskiftet konsentrerte Serov seg ennå mer om portrettmaling. Han skapte i 1904 et portrett av Maksim Gorkij som i dag er å se i Gorkij-museet i Moskva. Et portrett av Maria Jermolova, samt en kulltegning av Fjodor Sjaljapin viser trekk av mer dramatisering i personskildringene.

I sine senere kunstnerår varierte Serov med forskjellige maleteknikker, blant annet vannfarger, pastellfarger, litografi mm. Gjennom disse teknikkene ble formem på portrettene mer og mer forfinet. Dette kommer klarest frem i portrettene av Vasilij Katsjalov og Tamara Karsavina, og i tallrike figurer hentet fra Ivan Krylovs fabler. Disse verkene ble til i årene 1908 til 1911.

I sine siste leveår viet han seg ellers til fremstillinger av tema fra klassisk mytologi.

Serov døde i Moskva.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]